Hva er digital bank loan-to-deposit ratio? - Forklart for investorer

Hva er digital bank loan-to-deposit ratio?

Digital bank loan-to-deposit ratio, forkortet LDR, er et nøkkeltall som brukes til å måle hvor stor andel av en digital banks innskudd som er lånt ut som lån. For en digital bank – en bank som primært opererer uten fysiske filialer – er dette tallet spesielt viktig fordi det sier noe om hvor effektivt banken bruker innskuddene sine til å generere inntekter gjennom utlån. Samtidig gir det et bilde av bankens likviditet: jo høyere andel som er lånt ut, desto mindre buffer har banken for uventede uttak.

LDR beregnes ved å dele totale utlån på totale innskudd og gange med 100. Resultatet vises som en prosent. En LDR på 80 prosent betyr at for hver 100 kroner i innskudd har banken lånt ut 80 kroner. De resterende 20 kronene holdes i reserve eller plasseres i andre likvide eiendeler.

For digitale banker kan LDR avvike fra tradisjonelle banker av flere grunner. Digitale banker har ofte lavere driftskostnader og kan derfor ha råd til å holde en større andel innskudd som likvide reserver. I tillegg har mange digitale banker alternative inntektskilder som gebyrer fra betalingstjenester eller sparing, noe som gjør dem mindre avhengige av renteinntekter fra utlån. Derfor er det ikke uvanlig å se LDR på 50–70 prosent for rene nettbanker, mens tradisjonelle storbanker ofte ligger over 80 prosent.

Forstå digital bank loan-to-deposit ratio

For å forstå LDR må man først se på hva innskudd og utlån betyr for en digital bank. Innskudd er penger kunder setter inn på konto, som banken i teorien må kunne betale tilbake på forespørsel. Utlån er penger banken har lånt ut til forbrukere eller bedrifter, ofte med lengre løpetid. Banken tjener penger på differansen mellom renten den betaler på innskudd og renten den tar på utlån – dette kalles netto renteinntekt.

En høy LDR betyr at banken har lånt ut en stor del av innskuddene. Det kan være positivt fordi det indikerer høy utlånsaktivitet og potensielt høyere renteinntekter. Men det innebærer også større likviditetsrisiko: Hvis mange kunder plutselig vil ta ut pengene sine, kan banken få problemer med å skaffe nok kontanter. Derfor setter finansielle myndigheter ofte føringer for hvor høy LDR kan være. I Norge har Finanstilsynet ikke en fast maksgrense, men bankene må dokumentere at de har tilstrekkelig likviditetsbuffer.

En lav LDR kan bety at banken er konservativ og holder mye i reserve. Det gir trygghet for innskytere, men kan også bety at banken går glipp av potensielle inntekter. For digitale banker er en moderat LDR ofte et tegn på en balansert forretningsmodell – de låner ut nok til å tjene penger, men holder samtidig en god buffer. Eksempler på norske digitale banker som Sbanken (før den ble kjøpt av DNB) hadde typisk en LDR rundt 60–70 prosent, mens større tradisjonelle banker som DNB og Nordea ofte hadde over 80 prosent.

Hvordan fungerer digital bank loan-to-deposit ratio?

Beregningen av LDR er enkel, men tolkningen krever kontekst. Formelen er:

LDR = (Totale utlån / Totale innskudd) × 100 %

Totale utlån omfatter alle lån banken har gitt, inkludert boliglån, forbrukslån og bedriftslån. Totale innskudd inkluderer alle innskudd fra kunder, både brukskontoer og sparekontoer. Det er viktig at begge tallene måles på samme tidspunkt, for eksempel ved kvartalsslutt.

La oss ta et konkret eksempel: En digital bank har ved utgangen av året 12 milliarder kroner i utlån og 18 milliarder kroner i innskudd. LDR blir da (12 / 18) × 100 = 66,7 prosent. Det betyr at banken har lånt ut omtrent to tredjedeler av innskuddene sine.

LDR kan endre seg over tid av flere årsaker. Hvis banken øker utlånene raskere enn innskuddene, vil LDR stige. Omvendt vil LDR falle hvis innskuddene vokser mer enn utlånene. Rentenivået påvirker også: Når rentene er lave, kan det være mer attraktivt for kunder å låne, samtidig som sparing blir mindre lukrativt. Digitale banker kan også justere utlånspolitikken for å styre LDR – for eksempel ved å stramme inn kredittvilkårene hvis LDR blir for høy.

En tabell kan illustrere hvordan LDR varierer mellom ulike banktyper:

Historisk bakgrunn

Loan-to-deposit ratio har vært brukt i bankanalyse i flere tiår, men begrepet har fått fornyet aktualitet med fremveksten av digitale banker. Tradisjonelle banker har lenge hatt LDR som et sentralt mål på likviditet, og regulatorer som Federal Reserve og Den europeiske sentralbanken har overvåket utviklingen nøye. Etter finanskrisen i 2008 ble det innført strengere likviditetskrav gjennom Basel III-regelverket, blant annet Liquidity Coverage Ratio (LCR), som stiller krav til at bankene holder tilstrekkelig med høykvalitets likvide eiendeler.

I Norge har Finanstilsynet fulgt internasjonale standarder, og norske banker må rapportere LDR som en del av sin finansielle rapportering. For digitale banker har LDR vært spesielt interessant fordi de ofte har en annen innskuddsstruktur. Mange digitale banker henter innskudd fra et større geografisk område, men har færre fysiske møtepunkter. Dette kan påvirke stabiliteten i innskuddene.

Et eksempel fra USA viser at de største bankene hadde LDR fra 57 prosent (JPMorgan Chase) til 81 prosent (U.S. Bancorp) i 2016 ifølge Forbes. Forskjellen skyldtes i stor grad forretningsmodellen: JPMorgan hadde en mer diversifisert virksomhet med store inntekter fra investeringsbank og formuesforvaltning, mens U.S. Bancorp var mer tradisjonell. For digitale banker i Norge, som Sbanken og Lunar, har LDR typisk ligget i nedre del av dette spennet.

I Kina har myndighetene tidligere hatt en maksgrense på 75 prosent for LDR, noe som ble lempet på i 2014 for å stimulere utlån. Dette viser at LDR også er et politisk verktøy. For investorer er det viktig å forstå at LDR ikke er et statisk mål, men påvirkes av både markedsforhold og reguleringer.

Praktisk eksempel

La oss se på en fiktiv norsk digital bank, «Norsk Digitalbank AS». Ved utgangen av 2023 hadde banken følgende tall:

• Totale utlån: 8,5 milliarder NOK
• Totale innskudd: 12 milliarder NOK

LDR = (8,5 / 12) × 100 = 70,8 prosent.

Dette betyr at banken har lånt ut omtrent 71 kroner for hver 100 kroner i innskudd. For en digital bank er dette et moderat nivå. La oss sammenligne med en tradisjonell sparebank i samme område, «Sparebanken Nord», som har:

• Totale utlån: 20 milliarder NOK
• Totale innskudd: 22 milliarder NOK

LDR = (20 / 22) × 100 = 90,9 prosent.

Sparebanken Nord har en betydelig høyere LDR, noe som indikerer at den er mer aggressiv i utlån og har mindre likviditetsbuffer. Hvis rentene stiger og mange kunder vil ta ut innskudd, kan Sparebanken Nord få større utfordringer enn Norsk Digitalbank.

For investorer som vurderer å kjøpe aksjer i Norsk Digitalbank, kan LDR på 70,8 prosent være et tegn på en balansert strategi. Men man må også se på andre faktorer: Hvor mye av utlånene er misligholdt? Hva er bankens egenkapitalandel? En bank med lav LDR kan fortsatt være risikabel hvis den har dårlig kredittkvalitet. Derfor bør LDR alltid brukes sammen med andre nøkkeltall.

En enkel graf over LDR-utviklingen for Norsk Digitalbank de siste fem årene kan vise om banken har endret strategi. Hvis LDR har steget jevnt, kan det bety at banken satser mer på utlån. Hvis den har falt, kan det skyldes økt innskuddsvekst eller mer konservativ utlånspraksis.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• LDR er enkelt å beregne og forstå, selv for uerfarne investorer.
• Det gir rask innsikt i en banks likviditetsrisiko og forretningsmodell.
• Tallet kan sammenlignes på tvers av banker og over tid, forutsatt at regnskapsprinsippene er like.
• For digitale banker kan LDR avsløre hvor avhengige de er av renteinntekter sammenlignet med gebyrinntekter.

Ulemper:

• LDR tar ikke hensyn til innskuddenes stabilitet. Spareinnskudd er ofte mer stabile enn brukskontoer, men LDR behandler alle innskudd likt.
• Tallet kan manipuleres gjennom kortsiktige tiltak, for eksempel ved å ta opp store lån i pengemarkedet (som ikke er innskudd) for å finansiere utlån. Det vil kunstig senke LDR.
• LDR sier ingenting om kvaliteten på utlånene. En bank med høy LDR kan ha mange dårlige lån, mens en bank med lav LDR kan ha solide låntakere.
• For digitale banker som også tilbyr sparing og investeringstjenester, kan LDR gi et ufullstendig bilde fordi deler av innskuddene kan være bundet opp i andre produkter.

Til tross for ulempene er LDR et nyttig verktøy når det brukes sammen med andre nøkkeltall som netto rentemargin, misligholdsprosent og egenkapitalandel.

Vanlige misforståelser

«Høy LDR er alltid dårlig» – Dette stemmer ikke. En høy LDR kan bety at banken er effektiv til å bruke innskudd til å generere inntekter. Problemet oppstår først når LDR blir så høy at banken ikke kan møte uventede uttak. Hva som er «for høyt» varierer med bankens forretningsmodell og likviditetsbuffere.

«Lav LDR er alltid bra» – Heller ikke dette er riktig. En svært lav LDR kan tyde på at banken ikke utnytter innskuddene sine godt nok, noe som kan føre til lavere lønnsomhet. For en digital bank kan en LDR under 40 prosent være et varseltegn om at banken ikke har en bærekraftig utlånsstrategi.

«LDR alene avgjør bankens soliditet» – Soliditet handler om egenkapital i forhold til risiko, ikke bare likviditet. En bank kan ha en moderat LDR, men likevel være svak hvis den har høy gjeld eller dårlig kredittkvalitet. LDR må derfor alltid sees i sammenheng med kapitaldekning og resultatutvikling.

«Digitale banker har alltid lavere LDR enn tradisjonelle banker» – Dette er en tendens, men ikke en regel. Noen digitale banker kan velge en aggressiv utlånsstrategi og dermed ha høy LDR. For eksempel kan en digital bank som fokuserer på forbrukslån ha høyere LDR enn en tradisjonell bank med mye boliglån. Det avhenger av bankens spesifikke forretningsmodell.

Oppsummering

Digital bank loan-to-deposit ratio er et nyttig nøkkeltall for investorer som ønsker å forstå en digital banks likviditet og utlånsaktivitet. Tallet viser hvor stor andel av innskuddene som er lånt ut, og kan gi innsikt i bankens risikoprofil og forretningsmodell. For digitale banker er LDR ofte lavere enn for tradisjonelle banker, men dette er ikke en fast regel.

For å bruke LDR effektivt bør du:

• Sammenligne LDR over flere kvartaler for å se trender.
• Sammenligne med konkurrenter i samme segment.
• Supplere med andre nøkkeltall som misligholdsprosent, egenkapitalandel og netto rentemargin.
• Være oppmerksom på at LDR kan påvirkes av sesongvariasjoner og regulatoriske endringer.