Deferred revenue benchmark – hva er det og hvordan brukes det?

Hva er deferred revenue benchmark?

Deferred revenue, eller utsatt inntekt, oppstår når et selskap mottar betaling for varer eller tjenester som ennå ikke er levert. Det er en gjeldspost i balansen som representerer en forpliktelse til å levere i fremtiden. En benchmark er en målestokk eller referanseindeks som brukes til å sammenligne ytelse. Deferred revenue benchmark kombinerer disse to begrepene: det er en standard for å vurdere størrelsen og veksten av et selskaps utsatte inntekt, ofte sammenlignet med bransjen eller historiske tall.

For investorer gir dette et bilde av hvor forutsigbare fremtidige inntekter er. Spesielt i SaaS-sektoren (Software as a Service) er deferred revenue en sentral indikator fordi selskaper typisk selger årlige eller månedlige abonnementer som betales på forskudd. En høy og voksende deferred revenue tyder på at kundene er lojale og at selskapet har en solid pipeline av fremtidige inntekter.

Benchmarken kan uttrykkes på flere måter: som prosentvis vekst i deferred revenue år over år, som forholdet mellom deferred revenue og total omsetning, eller som en sammenligning med bransjegjennomsnittet. Den hjelper investorer med å skille mellom selskaper som har en sunn forretningsmodell og de som er avhengige av engangssalg.

Forstå deferred revenue benchmark

For å forstå verdien av deferred revenue benchmark må man først se hvordan utsatt inntekt påvirker regnskapet. Når et selskap mottar penger på forskudd, bokføres det ikke som inntekt med en gang. I stedet blir det en gjeld som gradvis blir inntektsført etter hvert som tjenesten leveres. Dette betyr at deferred revenue gir et fremoverskuende bilde: det viser hvor mye inntekt som allerede er sikret, uavhengig av fremtidig salg.

Benchmarken blir spesielt nyttig når man sammenligner selskaper i samme bransje. For eksempel kan to SaaS-selskaper ha samme omsetning, men helt ulik deferred revenue. Selskapet med høyest deferred revenue har større forutsigbarhet og lavere risiko. En tabell kan illustrere dette:

Investorer bruker ofte benchmarken i kombinasjon med andre nøkkeltall som churn rate (kundefrafall) og kundeanskaffelseskostnad. En høy vekst i deferred revenue kombinert med lav churn er et svært positivt signal.

Hvordan fungerer deferred revenue benchmark?

Deferred revenue benchmark fungerer ved at man beregner en eller flere nøkkeltall basert på den utsatte inntekten og sammenligner disse med et referansepunkt. Det vanligste er å måle veksten i deferred revenue over tid. Formelen er enkel:

Vekst i deferred revenue (%) = (Deferred revenue i år – Deferred revenue i fjor) / Deferred revenue i fjor × 100

Her er variablene:

• Deferred revenue i år: utsatt inntekt ved slutten av inneværende regnskapsperiode.
• Deferred revenue i fjor: utsatt inntekt ved slutten av forrige regnskapsperiode.

Resultatet viser hvor raskt den utsatte inntekten øker eller synker. En positiv vekst betyr at selskapet sikrer seg flere fremtidige inntekter enn før.

Benchmarken kan også settes i forhold til bransjegjennomsnittet. For norske SaaS-selskaper kan en årlig vekst på 20–30 % være typisk for modne selskaper, mens yngre vekstselskaper kan ha over 50 %. Investorer kan finne bransjebenchmarks fra rapporter fra analyseselskaper som Forrester eller Gartner, eller fra finansielle datatjenester som Bloomberg.

Det er viktig å justere for sesongvariasjoner og engangshendelser. For eksempel kan et selskap som lanserer et nytt produkt få en midlertidig økning i deferred revenue. Derfor bør benchmarken ses over flere kvartaler for å få et pålitelig bilde.

Historisk bakgrunn

Deferred revenue har eksistert så lenge selskaper har tatt imot forskuddsbetalinger, men det var først med fremveksten av abonnementsbaserte forretningsmodeller på 2000-tallet at det ble en sentral nøkkelindikator. Selskaper som Salesforce og Adobe viste at gjentakende inntekter ga høyere verdsettelse fordi de var mer forutsigbare. Investorer begynte å se på deferred revenue som et mål på selskapets helse.

I Norge har selskaper som Visma, Schibsted og Telenor store deferred revenue-poster. Visma, med sine mange programvareabonnementer, rapporterer jevnlig om vekst i utsatt inntekt. Schibsted har også abonnementsinntekter fra mediehusene sine.

Benchmarking ble mer utbredt etter finanskrisen i 2008, da investorer ble mer opptatt av kontantstrøm og forutsigbarhet. I dag er deferred revenue benchmark en standard del av analysen for teknologiselskaper, spesielt i forbindelse med børsnoteringer og kvartalsrapporter. Konseptet har også blitt formalisert gjennom regnskapsstandarder som IFRS 15, som krever detaljert rapportering av inntektsføring.

Praktisk eksempel

La oss ta et hypotetisk norsk SaaS-selskap, NorskSky AS, som selger skylagringstjenester til bedrifter. Selskapet tilbyr både månedlige og årlige abonnementer. I 2023 hadde NorskSky en deferred revenue på 50 millioner kroner ved årsslutt. I 2024 økte denne til 65 millioner kroner. Veksten er dermed (65-50)/50 * 100 = 30 %.

Bransjegjennomsnittet for tilsvarende selskaper i Norge er 20 %. NorskSky ligger altså over benchmarken. Dette indikerer at selskapet vinner markedsandeler eller har økt kundelojaliteten. Investorer vil tolke dette positivt og kan forvente at fremtidig inntekt vil vokse.

For å gi et mer detaljert bilde kan vi se på utviklingen over flere år:

År	Deferred revenue (MNOK)	Vekst (%)	Bransjebenchmark (%)
2020	30	-	-
2021	35	16,7	15
2022	42	20,0	18
2023	50	19,0	20
2024	65	30,0	20

Tabellen viser at NorskSky i 2023 lå litt under bransjebenchmarken, men i 2024 har de skutt fart. En investor vil undersøke årsaken: skyldes det en ny stor kunde, bedre produkt eller lavere priser? Uansett er signalet positivt.

Det er også nyttig å se på forholdet mellom deferred revenue og total omsetning. I 2024 var omsetningen 100 millioner kroner, så andelen utsatt inntekt utgjorde 65 %. Dette er høyt og typisk for abonnementsselskaper.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Tidlig varsel: Deferred revenue benchmark gir et fremoverskuende bilde av inntektsstrømmen, ofte flere måneder frem i tid.
• Sammenlignbar: Gjør det mulig å sammenligne selskaper på tvers av størrelse og bransje når man justerer for faktorer.
• Mindre manipulerbar: Utsatt inntekt er vanskeligere å påvirke med kortsiktige regnskapstriks enn for eksempel resultat per aksje.
• Fokus på kundeverdi: Høy vekst i deferred revenue indikerer at kundene er villige til å binde seg over tid.

Ulemper:

• Bransjeavhengig: Benchmarken er mest relevant for abonnementsselskaper. For engangssalg eller prosjektbaserte selskaper gir den liten mening.
• Regnskapsstandarder: IFRS 15 påvirker hvordan deferred revenue rapporteres, og endringer i standarder kan gjøre historiske sammenligninger vanskelige.
• Kan skjule risiko: En stor kontrakt med en enkeltkunde kan blåse opp deferred revenue midlertidig. Hvis kunden sier opp, faller tallet kraftig.
• Krever kontekst: Tallene må ses i sammenheng med churn, kundeanskaffelseskostnad og kontraktslengde for å gi et fullstendig bilde.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Deferred revenue er det samme som kontantstrøm. Nei, deferred revenue er en gjeldspost i balansen. Kontantstrømmen er allerede mottatt, men inntekten er ikke realisert ennå. Selskapet har pengene, men skylder fortsatt tjenester.

Misforståelse 2: Høy deferred revenue er alltid bra. Ikke nødvendigvis. Hvis veksten skyldes at selskapet priser seg for lavt for å lokke til seg kunder, kan det være uholdbart. Eller hvis selskapet har problemer med å levere tjenester, kan deferred revenue hope seg opp uten at inntekten blir realisert.

Misforståelse 3: Benchmarken er absolutt. Benchmarken må alltid ses i lys av bransje, selskapsstørrelse og vekstfase. En vekst på 10 % kan være utmerket for et modent selskap, men svakt for et ungt vekstselskap.

Misforståelse 4: Deferred revenue benchmark kan forutsi aksjekursen. Selv om det er en nyttig indikator, er aksjekursen påvirket av mange faktorer som makroøkonomi, konkurranse og ledelse. Benchmarken er ett verktøy blant mange.

Oppsummering

Deferred revenue benchmark er en verdifull målestokk for investorer som ønsker å vurdere fremtidig inntektspotensial i selskaper med abonnementsmodeller. Ved å måle veksten i utsatt inntekt og sammenligne den med bransjen eller historiske tall, får man innsikt i kundelojalitet, forutsigbarhet og vekstkraft.

For norske investorer er dette spesielt relevant i teknologi- og mediesektoren, der selskaper som Visma, Schibsted og mindre SaaS-aktører rapporterer deferred revenue. Benchmarken bør alltid kombineres med andre nøkkeltall som churn rate og kundeanskaffelseskostnad for å gi et helhetlig bilde.

Husk at verktøyet har begrensninger: det er bransjeavhengig og kan påvirkes av regnskapsstandarder og enkeltkontrakter. Men brukt riktig, kan deferred revenue benchmark hjelpe deg med å identifisere selskaper med solid inntektskvalitet og redusere risikoen i porteføljen.