Defensive growth – en kombinasjon av stabilitet og vekst

Hva er defensive growth?

Defensive growth er en investeringskategori som ligger i skjæringspunktet mellom defensive aksjer og vekstaksjer. Defensive aksjer er kjent for stabil inntjening og lav konjunkturfølsomhet – tenk på dagligvarekjeder, legemiddelselskaper og vann- og strømleverandører. Vekstaksjer derimot har høyt potensial for inntekts- og resultatvekst, men ofte med høyere risiko og større kurssvingninger.

Defensive growth-selskaper har begge egenskapene: De opererer i bransjer med stabil etterspørsel, men de klarer samtidig å vokse raskere enn gjennomsnittet i sin sektor. Veksten kan komme fra markedsandeler, nye produkter, geografisk ekspansjon eller effektivisering. Resultatet er en aksje som gir trygghet i nedgangstider, men som også kan levere solid avkastning når økonomien går bra.

For norske investorer er dette en attraktiv kategori fordi mange av de største selskapene på Oslo Børs har defensive trekk, samtidig som de har vist evne til å vokse over tid. Eksempler er Orkla med sine sterke merkevarer innen dagligvarer, og Telenor som har stabil kontantstrøm fra telekom i Norden og vekst i asiatiske markeder.

Forstå defensive growth

For å forstå defensive growth må man først skille mellom de tre hovedkategoriene: rene defensive aksjer, rene vekstaksjer og defensive growth. Rene defensive aksjer har ofte lav beta (under 0,5), høy utbytteandel og svært lav inntektsvekst (0–3 prosent årlig). Rene vekstaksjer har høy beta (over 1,2), lavt eller intet utbytte og inntektsvekst på 15 prosent eller mer årlig.

Defensive growth-aksjer ligger i midten: beta typisk mellom 0,5 og 1,0, moderat utbytte (1–3 prosent) og inntektsvekst på 5–10 prosent årlig. De har ofte sterke konkurransefortrinn som merkevarer, patenter eller infrastruktur som gjør at kundene blir værende, samtidig som de investerer i nye markeder eller produkter.

Et sentralt måltall for å identifisere defensive growth er PEG (price/earnings-to-growth). En PEG under 1 kan indikere at aksjen er rimelig priset i forhold til veksten, men for defensive growth er en PEG på 1–1,5 ofte akseptabelt fordi risikoen er lavere. Det er også vanlig å se på utbyttehistorikk og kontantstrøm – selskaper som kan øke utbyttet jevnt over tid, viser både stabilitet og vekst.

Hvordan fungerer defensive growth?

Defensive growth-selskaper har en forretningsmodell der kjernevirksomheten genererer stabil kontantstrøm uavhengig av konjunkturene. Overskuddet brukes ikke bare til utbytte, men også til å finansiere vekstinitiativer som oppkjøp, forskning og utvikling eller ekspansjon til nye geografiske områder. Dette gjør at de kan vokse uten å ta for stor risiko.

For eksempel kan et dagligvareselskap som Orkla bruke kontantstrømmen fra merkevarer som Grandiosa og Toro til å kjøpe opp mindre merkevarer i utlandet. Samtidig holder de en moderat gjeldsgrad og betaler et stabilt utbytte. Slik får investoren både trygghet og vekst.

Tabellen under oppsummerer forskjellene mellom de tre kategoriene:

Historisk bakgrunn

Begrepet defensive growth ble først mye brukt etter dotcom-boblen på slutten av 1990-tallet. Da mange rene vekstaksjer kollapset, oppdaget investorer at selskaper med stabil inntjening og moderat vekst ga bedre risikojustert avkastning over tid. I tiårene etter har kategorien fått økt oppmerksomhet, spesielt i lavrentemiljøer der investorer har vært villige til å betale en premie for stabilitet.

Globalt har indeksleverandører som MSCI lansert egne defensive growth-indekser, for eksempel MSCI World Defensive Growth Index. Disse indeksene velger selskaper basert på både defensive egenskaper (lav beta, høy utbyttestabilitet) og vekst (inntekts- og resultatvekst). I Norge har Oslo Børs ingen egen defensiv growth-indeks, men flere børsnoterte selskaper passer inn i kategorien.

Etter finanskrisen i 2008 og under koronapandemien i 2020 viste defensive growth-aksjer seg å være mer motstandsdyktige enn rene vekstaksjer. Mange investorer har derfor begynt å allokere en del av porteføljen til denne kategorien for å balansere risiko og avkastning.

Praktisk eksempel

La oss ta Orkla som et konkret norsk eksempel. Orkla er et dagligvarekonsern med sterke merkevarer som Grandiosa (pizza), Toro (suppe og sauser), og KiMs (snacks). Etterspørselen etter slike produkter er stabil – folk spiser like mye pizza i nedgangstider som i oppgangstider. Dette gir Orkla en defensiv kjerne.

Samtidig har Orkla vist evne til å vokse. I perioden 2018–2023 økte selskapets inntekter med omtrent 6 prosent årlig, drevet av oppkjøp og ekspansjon i Norden og Baltikum. Utbyttet har økt jevnt fra 2,50 kroner per aksje i 2018 til 3,50 kroner i 2023. Betaen ligger rundt 0,6, noe som betyr at aksjen svinger mindre enn markedet.

Sammenlign med et rent vekstselskap som Kahoot! som hadde inntektsvekst på over 30 prosent årlig, men beta over 1,5 og intet utbytte. Og sammenlign med et rent defensivt selskap som Gjensidige Forsikring, som har høy utbytteandel (rundt 5 prosent) men lav inntektsvekst (2–3 prosent). Orkla gir dermed en mellomting: moderat risiko, moderat vekst og et stigende utbytte.

Fordeler og ulemper

Fordelene med defensive growth er flere. For det første gir de lavere risiko enn rene vekstaksjer, noe som kan dempe porteføljens svingninger. For det andre har de potensial for høyere avkastning enn rene defensive aksjer, spesielt i perioder med økonomisk vekst. For det tredje betaler de ofte utbytte, noe som gir en ekstra avkastning og signal om finansiell styrke.

Ulempene er at veksten sjelden er like høy som i rene vekstselskaper, så i sterke oppgangsmarkeder kan defensive growth-aksjer underprestere. De kan også bli overpriset hvis investorer jager stabilitet og betaler for mye for aksjene. I tillegg krever de grundig analyse – ikke alle selskaper med stabil inntjening klarer å opprettholde veksten over tid.

For norske investorer er det også verdt å merke seg at mange defensive growth-aksjer har en betydelig andel av inntektene fra utlandet, noe som gir valutarisiko. Orkla har for eksempel store inntekter i svenske kroner og euro, noe som kan påvirke avkastningen målt i norske kroner.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at defensive growth-aksjer alltid er trygge og aldri faller i verdi. Selv om de er mindre volatile, kan de falle i dype resesjoner eller hvis selskapet mister konkurransefortrinnet. For eksempel falt Telenor-aksjen med over 20 prosent under koronapandemien i mars 2020, selv om selskapet er defensivt.

En annen misforståelse er at defensive growth-aksjer alltid betaler utbytte. Noen selskaper i denne kategorien velger å reinvestere alt overskudd i vekst, spesielt i tidlige faser. Det er derfor viktig å sjekke utbyttepolitikken. En tredje misforståelse er at defensive growth er det samme som verdiaksjer. Verdiaksjer er ofte undervurderte i forhold til fundamentale verdier, mens defensive growth-aksjer kan være riktig priset eller til og med overpriset på grunn av etterspørselen etter stabilitet.

Til slutt tror noen at defensive growth bare finnes i store, etablerte selskaper. Men også mindre selskaper med sterke nisjeposisjoner kan ha defensive vekstegenskaper, for eksempel et norsk medisinsk utstyrsselskap med patentbeskyttede produkter.

Oppsummering

Defensive growth er en nyttig kategori for investorer som ønsker en balanse mellom stabilitet og vekst. Slike aksjer finnes ofte i sektorer som dagligvarer, helse og telekom, og kjennetegnes av moderat beta, jevn inntektsvekst og ofte et stigende utbytte. Norske eksempler som Orkla og Telenor viser hvordan selskaper kan kombinere defensive egenskaper med vekst.

For å identifisere defensive growth-aksjer bør man se på måltall som beta, PEG og utbyttehistorikk, samt vurdere selskapets konkurransefortrinn og evne til å vokse uten å ta for stor risiko. Kategorien passer godt i en diversifisert portefølje, spesielt for investorer med et langsiktig perspektiv og moderat risikotoleranse.

Husk at ingen aksjer er helt risikofrie. Selv defensive growth-aksjer kan falle i verdi, og det er viktig å spre investeringene over flere selskaper og sektorer. Med riktig analyse kan defensive growth være en solid byggestein i en investeringsstrategi.