Custody wallet likviditetsrisiko – forklart for norske investorer

Hva er custody wallet likviditetsrisiko?

Custody wallet likviditetsrisiko handler om faren for at du mister tilgangen til eller muligheten til å omsette kryptovaluta som oppbevares av en tredjepart. En custody wallet er i praksis en lommebok der en børs eller en annen tjenesteleverandør har kontroll over de private nøklene. Du eier kryptovalutaen juridisk, men den tekniske kontrollen ligger hos tilbyderen. Når likviditetsrisikoen materialiserer seg, kan det bety at du ikke får solgt, sendt eller tatt ut kryptovalutaen din når du trenger det.

Likviditetsrisiko i denne sammenhengen er todelt. For det første kan selve custody-tilbyderen få likviditetsproblemer – for eksempel ved at de ikke har nok midler til å dekke alle uttak (en såkalt bank run-lignende situasjon). For det andre kan markedet for den aktuelle kryptovalutaen være så tynt at du ikke får solgt uten å påvirke prisen kraftig. I kombinasjon med custody kan dette forsterkes fordi tilbyderen kan stenge for handel eller uttak for å beskytte seg selv.

For norske investorer er dette relevant fordi mange bruker internasjonale børser som Binance, Coinbase eller Kraken, men også norske aktører som Firi og NBX tilbyr custody-løsninger. Selv om norske tilbydere er underlagt strengere regulering (f.eks. Finanstilsynets krav), er de ikke immune mot likviditetsutfordringer.

Forstå custody wallet likviditetsrisiko

For å forstå denne risikoen må du først skille mellom custody (forvaring) og self-custody (selvforvaring). I en custody wallet eier du kryptovalutaen, men tilbyderen har de private nøklene. Dette minner om en bankkonto: banken har pengene, men du har krav på dem. Men i kryptoverdenen er det ingen statsgaranti for innskudd. Hvis tilbyderen går konkurs eller blir hacket, kan du miste alt.

Likviditetsrisikoen oppstår når tilbyderen ikke kan eller vil gjennomføre uttak. Det kan skyldes at de har lånt ut kundemidler (som i FTX-skandalen), at de har tekniske problemer, eller at de er underlagt regulatoriske restriksjoner. For eksempel innførte Binance i 2023 midlertidig stans i uttak av visse stablecoins på grunn av bankproblemer hos partneren Silvergate.

En annen side er markedslikviditet. Selv om tilbyderen tillater uttak, kan det være at kryptovalutaen du har, har lavt handelsvolum. Da kan det ta tid å selge, og du må kanskje godta en dårligere kurs. I custody-løsninger kan tilbyderen også sette begrensninger på uttaksbeløp eller kreve ekstra verifisering, noe som forsinker salget.

Hvordan fungerer custody wallet likviditetsrisiko?

Mekanismen er enkel: Du overfører kryptovaluta til en adresse som tilhører custody-tilbyderen. Tilbyderen samler alle kunders midler i én eller flere lommebøker (såkalt «hot wallet» for daglig drift og «cold wallet» for lagring). Når du vil ta ut midler, sender tilbyderen en transaksjon fra sin lommebok til din adresse. Hvis tilbyderen ikke har nok likvide midler i hot wallet, må de hente fra cold wallet, noe som tar tid. I en krise kan de fryse alle uttak for å hindre en stormløp.

Risikoen forsterkes av at mange custody-tilbydere driver med utlån av kundemidler (for å tjene renter). Hvis låntakerne ikke betaler tilbake, oppstår det et likviditetsgap. Et kjent eksempel er Celsius Network, som stanset uttak i juni 2022 fordi de ikke kunne møte innløsningskravene.

For norske investorer er det også verdt å merke seg at skattemessig behandling kan påvirke likviditeten. Hvis du har krypto i custody hos en norsk børs, må børsen rapportere til Skatteetaten. Men det påvirker ikke selve likviditeten. Likevel kan regulatoriske krav (f.eks. hvitvaskingsregler) føre til at uttak blir forsinket hvis du ikke har oppdatert legitimasjon.

Historisk bakgrunn

Fenomenet custody wallet likviditetsrisiko ble for alvor synlig under kryptovinteren 2022. Flere store aktører kollapset fordi de hadde for dårlig likviditetsstyring. FTX, en av verdens største børser, gikk konkurs i november 2022. Brukere hadde milliarder av dollar i custody hos FTX, men da det ble kjent at selskapet hadde lånt ut kundemidler til Alameda Research, stoppet alle uttak. Mange nordmenn mistet store summer.

Før FTX var det Mt. Gox i 2014, som tapte 850 000 bitcoin etter et hack. Også der var custody-modellen sentral: brukerne hadde overlatt nøklene til børsen, og da børsen ble hacket, var pengene borte. I begge tilfeller var likviditetsrisikoen kombinert med kredittrisiko og operasjonell risiko.

I Norge har vi ikke hatt tilsvarende store hendelser, men Finanstilsynet har advart mot å ha store beløp stående på børser. Reguleringen av kryptotilbydere er fortsatt under utvikling, og EU-forordningen MiCA (Markets in Crypto-Assets) trer i kraft i 2024/2025. MiCA stiller krav til egenkapital, oppbevaring av kundemidler og rapportering, noe som kan redusere likviditetsrisikoen for custody-løsninger.

Praktisk eksempel

Tenk deg at Kari har kjøpt 2 bitcoin til 500 000 NOK per stykke hos en norsk børs (custody). Hun har totalt 1 million NOK i krypto. En dag oppstår det rykter om at børsen har likviditetsproblemer. Kari prøver å selge bitcoinene og ta ut kontanter, men børsen har stanset alle uttak med henvisning til «teknisk vedlikehold». Etter noen dager blir det klart at børsen har lånt ut kundemidler til et selskap som har gått konkurs. Kari får kun tilbake en liten brøkdel av verdien etter en lengre konkursbehandling.

Alternativt: Ola har sine bitcoin i en self-custody wallet (f.eks. Ledger). Han vil selge 0,5 bitcoin raskt for å betale en regning. Markedet for bitcoin er generelt likvidt, men han bruker en desentralisert børs (DEX) med lavt volum for den aktuelle handelen. Han må betale høye nettverksgebyrer og får en dårligere kurs enn på en stor sentralisert børs. Dette er også en form for likviditetsrisiko, men den er knyttet til markedet, ikke til en motpart.

For å illustrere forskjellen kan vi se på en tabell:

Fordeler og ulemper

En annen ulempe med custody er at du ikke kan delta i desentralisert finans (DeFi) direkte. Hvis du vil bruke kryptoen din i smartkontrakter, må du flytte den til en self-custody wallet. Det øker kompleksiteten og potensielt likviditetsrisikoen under overføringen.

Vanlige misforståelser

Mange tror at «custody wallet» er det samme som en vanlig bankkonto. Men bankinnskudd i Norge er garantert opp til 2 millioner NOK av Bankenes sikringsfond. Kryptovaluta har ingen slik garanti. Selv om børsen kaller seg «bank for krypto», er det ingen offentlig innskuddsforsikring.

En annen misforståelse er at likviditetsrisiko kun handler om børsens soliditet. I realiteten kan også tekniske feil eller nettverksoverbelastning skape likviditetsproblemer. For eksempel under Ethereum-oppgraderingen i 2022 var det perioder med høye gebyrer og trege transaksjoner, noe som gjorde det dyrt å flytte midler ut av custody.

Noen tror også at self-custody alltid er tryggere. Det stemmer for motpartsrisiko, men selve forvaltningen av private nøkler krever kunnskap. Hvis du mister nøklene eller blir utsatt for phishing, kan du miste alt. Self-custody eliminerer ikke likviditetsrisiko; den flytter den fra motparten til markedet og til deg selv.

Oppsummering

Custody wallet likviditetsrisiko er en reell trussel for alle som oppbevarer kryptovaluta hos tredjeparter. Risikoen oppstår når tilbyderen ikke kan eller vil gjennomføre uttak, eller når markedet for aktivet er for tynt. Historien med FTX, Celsius og Mt. Gox viser at selv store aktører kan falle.

For å redusere risikoen bør du:

• Kun bruke anerkjente og regulerte børser.
• Ikke ha mer krypto i custody enn du har råd til å tape.
• Vurdere å flytte større beholdninger til self-custody wallet.
• Holde deg oppdatert på børsens likviditetssituasjon og regulatoriske status.
• For norske investorer: Følg med på Finanstilsynets advarsler og vurder å bruke norske aktører med depotforsikring.