Hva er credit insurance claims frequency? – Forklaring og betydning for investorer

Hva er credit insurance claims frequency?

Credit insurance claims frequency er et nøkkeltall som måler hvor ofte det oppstår skader (tap) i en portefølje av kredittforsikringer. Kredittforsikring er en forsikring som bedrifter tegner for å sikre seg mot tap når kundene ikke betaler for leverte varer eller tjenester. Skademeldingene kalles claims, og frekvensen forteller oss noe om risikoen i porteføljen.

Vanligvis uttrykkes claims frequency som antall skader per 1 000 forsikrede fordringer eller per en viss mengde forsikret kreditt (for eksempel per 10 millioner NOK i forsikret verdi). Dette gjør det mulig å sammenligne risiko på tvers av ulike porteføljer og over tid.

For en nybegynnerinvestor kan det være nyttig å tenke på claims frequency som en slags «skadefrekvens» – jo høyere tall, desto oftere oppstår det tap. For et forsikringsselskap er dette en av de viktigste driverne for hvor mye de må betale ut i erstatninger, og dermed også for hvor mye de må ta i premie for å gå med overskudd.

Forstå credit insurance claims frequency

For å forstå claims frequency må vi se på hva som driver den. Den viktigste faktoren er den underliggende kredittrisikoen i porteføljen. Hvis forsikringsselskapet har mange kunder i bransjer med høy konkursrisiko, eller hvis økonomien går inn i en resesjon, vil claims frequency typisk stige. Det motsatte skjer i gode tider.

Claims frequency er også nært knyttet til forsikringsselskapets underwriting-standarder. Et selskap som er svært strengt i kredittvurderingen av sine forsikringstakere, vil normalt ha lavere frekvens enn et selskap som tar større risiko. Derfor kan claims frequency brukes som en indikator på hvor godt selskapet styrer sin risikotaking.

For investorer som analyserer forsikringsselskaper, er det viktig å skille mellom claims frequency og claims severity. Frekvensen sier noe om hvor ofte skader inntreffer, mens severity sier noe om hvor store hver skade er i gjennomsnitt. Sammen gir de det forventede tapet per forsikret enhet. For eksempel: en frekvens på 5 per 1 000 og en gjennomsnittlig severity på 200 000 NOK gir et forventet tap på 1 000 NOK per forsikret fordring (5 × 200 000 / 1 000).

Hvordan fungerer credit insurance claims frequency?

Beregningen av claims frequency er i utgangspunktet enkel: man tar antall skader som er meldt i en gitt periode og deler på et mål på eksponering. Det vanligste eksponeringsmålet er antall forsikrede fordringer (poliser eller kunder). Noen ganger brukes også total forsikret kredittverdi.

Formelen kan skrives slik:

Claims frequency (CF) = (Antall skader / Eksponeringsgrunnlag) × 1000

For eksempel: Et forsikringsselskap har 20 000 forsikrede fordringer i løpet av et år. I samme periode mottar de 80 skademeldinger. CF = (80 / 20 000) × 1000 = 4,0 per 1 000.

Det finnes flere nyanser. Eksponering måles ofte som «eksponert tid» – for eksempel antall fordringer multiplisert med hvor lenge de har vært forsikret i perioden. Dette kalles «eksponeringsår» og gir et mer presist bilde når avtaler inngås og avsluttes midt i perioden.

I praksis bruker forsikringsselskaper avanserte modeller som tar hensyn til sesongvariasjoner, trender og endringer i porteføljesammensetning. Men for investorer er det tilstrekkelig å forstå at en stigende claims frequency over tid er et faresignal, mens en stabil eller fallende frekvens tyder på god risikostyring.

Historisk bakgrunn

Kredittforsikring har røtter tilbake til 1800-tallets Europa, da handelshus begynte å forsikre seg mot betalingsmislighold. De første selskapene, som Trade Indemnity i Storbritannia (grunnlagt 1918), utviklet tidlig statistiske metoder for å vurdere risiko. Men det var først på 1900-tallet at systematisk innsamling av skadedata og beregning av claims frequency ble standardisert.

I Norge har kredittforsikring vokst i takt med internasjonal handel. Store norske eksportbedrifter har lenge brukt kredittforsikring for å sikre seg mot tap i utlandet. I dag tilbyr flere norske og internasjonale selskaper slike forsikringer, og norske myndigheter (GIEK) har også ordninger for eksportkreditt.

Utviklingen av forsikringsmatematikk, særlig frekvens-severity-metoden, gjorde det mulig å prisse kredittforsikring mer presist. I dag er claims frequency en integrert del av Solvens II-regelverket, som krever at forsikringsselskaper beregner sine risikofaktorer nøye. For investorer betyr dette at selskaper som rapporterer claims frequency på en transparent måte, gir et bedre grunnlag for analyse.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel. Bedriften Norsk Eksport AS selger maskiner til en tysk kunde for 5 millioner NOK på 60 dagers kreditt. For å sikre seg tegner de en kredittforsikring hos et norsk forsikringsselskap. I løpet av et år har Norsk Eksport AS 200 slike fordringer (forsikrede salg). Dessverre går to av kundene konkurs, og selskapet melder to skader på til sammen 8 millioner NOK.

Forsikringsselskapet beregner claims frequency for porteføljen sin, som inkluderer mange slike bedrifter. Anta at porteføljen består av 50 000 forsikrede fordringer i løpet av året, og at det totalt meldes 200 skader. Da blir claims frequency = (200 / 50 000) × 1000 = 4,0 per 1 000.

Dette tallet brukes til å justere premiene for neste år. Hvis frekvensen er høyere enn forventet, vil forsikringsselskapet øke premiene for å kompensere. For Norsk Eksport AS betyr det at de må betale mer for forsikringen neste år, eller eventuelt forbedre sine egne kredittvurderinger for å få lavere premie.

Tabellen nedenfor viser hypotetiske claims frequency-tall for ulike norske bransjer i 2023:

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Claims frequency gir et enkelt og intuitivt mål på risiko i kredittforsikring. Det er lett å forstå og sammenligne over tid.
• For forsikringsselskaper er det et viktig verktøy for prising og reservering. Høy frekvens kan fanges opp tidlig og føre til justeringer.
• For investorer gir det innsikt i selskapets underwriting-kvalitet. Et selskap med stabil eller fallende frekvens viser god risikostyring.

Ulemper:

• Claims frequency alene sier ingenting om størrelsen på skadene. En portefølje med lav frekvens, men svært høye skadebeløp (høy severity) kan likevel være tapsgivende.
• Frekvensen kan være påvirket av tilfeldigheter, spesielt i små porteføljer. Kortsiktige svingninger må tolkes med forsiktighet.
• Sammenligning på tvers av selskaper kan være vanskelig hvis de bruker ulike definisjoner av eksponering eller skadehendelser.
• For investorer som ikke er kjent med forsikringsbransjen, kan det være utfordrende å skille mellom normale svingninger og alvorlige trender.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy claims frequency automatisk betyr at forsikringsselskapet har dårlig portefølje. Det er ikke nødvendigvis sant. Høy frekvens kan være et resultat av at selskapet bevisst tar høyere risiko mot høyere premie. Det viktige er om premien er tilstrekkelig til å dekke frekvensen og severityen.

En annen misforståelse er at claims frequency er det samme som tapsprosent (loss ratio). Tapsprosenten er forholdet mellom utbetalte erstatninger og innbetalte premier, mens claims frequency bare måler antall skader, ikke beløp. Et selskap kan ha høy frekvens, men lav tapsprosent hvis hver skade er liten.

Noen investorer tror også at lav claims frequency alltid er bra. Det kan være sant, men ekstremt lav frekvens kan også bety at selskapet er for konservativt og går glipp av lønnsomme forretninger. I tillegg kan lav frekvens være et tegn på at selskapet ikke fanger opp alle skader, eller at det har strenge vilkår som fører til at kunder ikke melder småskader.

Endelig er det en misforståelse at claims frequency er statisk. Den endrer seg over tid med økonomiske sykluser, og investorer bør derfor alltid se på trender over flere år, ikke bare et enkelt års tall.

Oppsummering

Credit insurance claims frequency er et sentralt nøkkeltall for å forstå risikoen i kredittforsikring. Det måler hvor ofte skader oppstår, og er sammen med claims severity avgjørende for forsikringsselskapets lønnsomhet. For investorer som analyserer forsikringsselskaper, gir claims frequency verdifull innsikt i porteføljens kvalitet og selskapets risikostyring.

Det er viktig å tolke frekvensen i sammenheng med andre mål, som severity og tapsprosent, og å se på utviklingen over tid. Økonomiske sykluser, bransjeforhold og selskapets egne underwriting-standarder påvirker frekvensen.

Ved å følge med på claims frequency kan investorer lettere vurdere om et forsikringsselskap er priset riktig i markedet, og om det har en bærekraftig forretningsmodell. For nybegynnere er det et godt sted å starte for å forstå forsikringsbransjen, men det krever også kunnskap om andre faktorer for å danne seg et helhetlig bilde.