Credit card ABS default rate – forstå misligholdsrisiko i kredittkort-ABS

Hva er credit card ABS default rate?

En credit card ABS (asset-backed security) er et verdipapir som er sikret av en pool av kredittkortfordringer. Når du bruker kredittkortet ditt, oppstår en fordring som banken eier. Banken kan samle tusenvis av slike fordringer og utstede verdipapirer med disse som underliggende sikkerhet. Investorene i en credit card ABS får betalt fra kontantstrømmene som kommer inn når kortholderne betaler ned gjelden sin.

Credit card ABS default rate er prosentandelen av disse fordringene som ikke blir betalt tilbake innen en gitt periode, vanligvis 90 dager eller mer. Dette kalles også misligholdsrate. I motsetning til boliglån er kredittkortgjeld usikret – det vil si at det ikke finnes noen fysisk eiendel banken kan ta tilbake hvis du ikke betaler. Derfor er mislighold mer vanlig, og default rate er en av de viktigste risikomålingene for investorer i slike verdipapirer.

Raten uttrykkes ofte som en årlig prosentandel av det totale utestående beløpet i poolen. For eksempel, hvis en pool på 1 milliard kroner har en default rate på 3 %, betyr det at 30 millioner kroner i fordringer er misligholdt i løpet av et år. Denne informasjonen brukes til å vurdere hvor mye penger som faktisk vil nå frem til investorene, og til å prissette risikoen i de ulike trancheene.

Forstå credit card ABS default rate

For å forstå default rate må man først se på hvordan den beregnes. Den vanligste metoden er å ta antall kredittkortkonti som er 90 dager eller mer forfalt, og dele på det totale antallet konti i poolen. Alternativt kan man bruke beløpsandelen: misligholdt beløp delt på totalt utestående beløp. Begge metodene gir et prosenttall som viser hvor stor andel av porteføljen som er i faresonen.

Default rate er en tidlig indikator på kredittkvalitet. Når den stiger, øker sannsynligheten for at fordringene må avskrives (charge-off). Derfor følger investorer nøye med på utviklingen måned for måned. Faktorer som påvirker default rate inkluderer arbeidsledighet, rentenivå, forbrukertillit og kredittkortutsteders kredittpolitikk. Under en økonomisk nedgang mister flere jobben, og flere får problemer med å betale regningene sine. Da stiger default rate.

I Norge har kredittkortgjeld vokst de siste årene, men misligholdsratene har holdt seg relativt lave sammenlignet med USA. Dette skyldes delvis lavere arbeidsledighet og en mer konservativ kredittkultur. Likevel kan selv en liten økning i default rate få store konsekvenser for investorer i junior tranches, fordi disse bærer første tap. Derfor er det viktig å forstå hvordan raten samspiller med strukturen i ABS-en.

Hvordan fungerer credit card ABS default rate?

En credit card ABS er delt inn i flere tranches med ulik prioritet. Senior tranches får betalt først, mens junior tranches (ofte kalt mezzanine eller equity) tar første tap. Når en kortholder misligholder, går tapet ut av kontantstrømmen som skulle gått til investorene. Hvis default rate er lav, vil senior tranches fortsatt motta full betaling, mens junior tranches får en redusert avkastning. Hvis default rate stiger over et visst nivå, kan junior tranches miste hele verdien.

For å beskytte investorene bruker utstederen ofte overcollateralization. Det betyr at den totale verdien av kredittkortfordringene i poolen er større enn verdien av de utstedte verdipapirene. For eksempel kan en pool på 1,1 milliarder kroner sikre en ABS på 1 milliard kroner. Overskuddet på 100 millioner kroner fungerer som en buffer mot tap. I tillegg kan det være kredittforbedring i form av en reservekonto eller overskuddsfond som dekker tap før de rammer investorene.

Default rate påvirker også betalingsstrømmen. Hvis mange misligholder, kommer det mindre penger inn, og det kan bli forsinkelser i utbetalingene til investorene. Noen ABS-er har en «trigger» som endrer prioriteringen hvis default rate overstiger en viss terskel. Da kan kontantstrømmen omdirigeres til å betale ned senior tranches raskere. Dette kalles «turbo»-mekanisme og er en ekstra beskyttelse for de mest risikovillige investorene.

Historisk bakgrunn

Kredittkort-ABS ble først utstedt på 1980-tallet i USA, og markedet vokste raskt utover 1990- og 2000-tallet. Bankene så at de kunne frigjøre kapital ved å selge kredittkortfordringer videre til investorer, samtidig som de tjente på gebyrer. Under finanskrisen i 2008 steg default rates kraftig, spesielt i USA, der arbeidsledigheten nådde 10 %. Likevel presterte kredittkort-ABS bedre enn mange andre typer ABS, for eksempel de som var sikret av subprime-boliglån. Årsaken var at kredittkortfordringer er svært diversifiserte – mange små lån til mange forskjellige personer – og at overcollateralization ga en god buffer.

I Europa, inkludert Norge, har kredittkort-ABS vært mindre utbredt, men finnes. Norske banker som DNB og Sparebanken Sør har utstedt slike verdipapirer i mindre skala. Under covid-19-pandemien i 2020 så man en midlertidig økning i default rates, men den ble dempet av statlige støtteordninger og lav rente. Historisk sett har default rates for kredittkort-ABS i USA ligget mellom 2 % og 6 %, med topper under resesjoner. I Norge har ratene vært lavere, gjerne rundt 1–3 %.

En graf over default rates for amerikanske kredittkort-ABS fra 2005 til 2023 ville vist en topp på over 10 % i 2009, deretter en jevn nedgang til under 3 % i 2015–2019, en ny liten topp i 2020, og så normalisering. Slike historiske data hjelper investorer å forstå hvor stor risikoen kan bli i verste fall.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk eksempel: Banken «Norsk Kreditt» utsteder en credit card ABS på 500 millioner NOK. Poolen består av 5 000 kredittkortkonti med en gjennomsnittlig gjeld på 100 000 NOK, totalt 500 millioner NOK. ABS-en har to tranches: en senior tranche på 400 millioner NOK (80 %) og en junior tranche på 100 millioner NOK (20 %). Overcollateralization er 10 %, så poolen er egentlig verdt 550 millioner NOK.

Anta at default rate er 4 % per år. Det betyr at 200 konti misligholder (4 % av 5 000), med et totalt tap på 20 millioner NOK (200 × 100 000). Tapet dekkes først av overcollateralization-bufferen på 50 millioner NOK, så senior tranche er upåvirket. Junior tranche får fortsatt betalt, men avkastningen reduseres fordi bufferen tynnes ut.

Hvis default rate stiger til 10 % (500 konti, tap på 50 millioner NOK), da spiser tapet hele bufferen. Senior tranche får fortsatt full betaling, men junior tranche taper 50 millioner NOK – halve verdien. Ved en default rate på 15 % (75 millioner i tap) vil senior tranche også begynne å tape.

Tabellen under viser hvordan ulike default rates påvirker de to trancheene:

Fordeler og ulemper

Fordeler for investorer: Credit card ABS gir mulighet til å investere i en diversifisert portefølje av forbruksgjeld, ofte med høyere avkastning enn statsobligasjoner. Overcollateralization og kredittforbedring gir en ekstra sikkerhetsmargin. Senior tranches kan være attraktive for konservative investorer som ønsker en stabil kontantstrøm med lav risiko.

Ulemper: Kredittkortgjeld er usikret, så ved en økonomisk krise kan default rates stige raskt. Strukturen i ABS-en er kompleks, og det kan være vanskelig for enkeltinvestorer å vurdere den reelle risikoen. Likviditeten i annenhåndsmarkedet er ofte lav, noe som gjør det vanskelig å selge seg ut raskt. I tillegg er avkastningen følsom for endringer i rentenivå og forbrukeratferd.

For norske investorer er det også verdt å merke seg at kredittkort-ABS ofte er denominert i utenlandsk valuta (USD eller EUR), noe som gir valutarisiko. Selv om det finnes norske utstedelser, er markedet lite, og de fleste mulighetene finnes i internasjonale fond eller ETF-er.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at ABS generelt er like trygge som statsobligasjoner fordi de er «sikret». Men kredittkortgjeld er usikret, og sikkerheten ligger i diversifiseringen og overcollateralization, ikke i en fysisk eiendel. En annen misforståelse er at lav default rate alltid er positivt. En svært lav rate kan skyldes at banken har for strenge kredittkrav, noe som begrenser veksten og dermed avkastningspotensialet.

Noen tror også at default rate alene er nok til å vurdere risikoen. I virkeligheten må man også se på recovery rate (hvor mye man får tilbake fra misligholdte lån via inkasso) og betalingsrate (hvor mange som betaler minimumsbeløpet). En høy recovery rate kan kompensere for en høy default rate.

Til slutt er det en oppfatning at kredittkort-ABS er for risikabelt for vanlige investorer. Selv om det er komplekst, kan senior tranches i velstrukturerte ABS-er være et fornuftig tillegg i en diversifisert portefølje, spesielt hvis man investerer gjennom profesjonelle fond.

Oppsummering

Credit card ABS default rate er en nøkkelindikator for risiko i kredittkort-ABS. Den måler andelen av fordringer som ikke blir betalt, og påvirker direkte kontantstrømmene til investorene. Raten påvirkes av makroøkonomiske forhold og kan variere betydelig over tid. Gjennom overcollateralization og tranche-struktur kan risikoen styres, men den forsvinner ikke.

For investorer er det avgjørende å forstå hvordan default rate samspiller med de ulike trancheene og hvilke beskyttelsesmekanismer som finnes. Historisk data viser at default rates sjelden overstiger 10 % i normale tider, men under kriser kan de bli høyere. Ved å overvåke default rate sammen med andre mål som betalingsrate og recovery rate, kan man ta mer informerte investeringsbeslutninger.

Enten du er nybegynner eller mer erfaren, er kunnskap om credit card ABS default rate et viktig verktøy for å navigere i markedet for strukturerte finansprodukter. Husk at all investering innebærer risiko, og at grundig analyse er nødvendig før du binder kapital.