Covered bond kredittspread – forklaring og eksempler

Hva er covered bond kredittspread?

Covered bond kredittspread er forskjellen i avkastning mellom en covered bond og en statsobligasjon med samme løpetid. Denne forskjellen måles i basispunkter (bps), der 1 basispunkt tilsvarer 0,01 prosentpoeng. Covered bonds er obligasjoner utstedt av banker som er sikret med en pool av boliglån eller andre lån. Sikkerheten gjør dem mindre risikable enn vanlige bankobligasjoner, men de har fortsatt en viss risiko sammenlignet med statsobligasjoner. Kredittspreaden reflekterer derfor den ekstra kompensasjonen investorer krever for å påta seg denne risikoen. For eksempel, hvis en covered bond med 5 års løpetid gir 3,5 prosent rente, mens en norsk statsobligasjon med samme løpetid gir 2,8 prosent, er kredittspreaden 0,7 prosentpoeng, eller 70 basispunkter.

Forstå covered bond kredittspread

For å forstå covered bond kredittspread må man først kjenne til de to instrumentene det sammenlignes med. Statsobligasjoner anses som risikofrie i Norge fordi staten alltid kan betale sine forpliktelser ved å øke skatter eller trykke penger. Covered bonds har derimot en viss kredittrisiko knyttet til utstederen, selv om de er sikret med pant i boliglån. Kredittspreaden er derfor et mål på markedets oppfatning av denne risikoen. I tillegg til kredittrisiko inneholder spreaden en likviditetspremie, fordi covered bonds ofte er mindre likvide enn statsobligasjoner. Spreaden kan også påvirkes av tilbud og etterspørsel i markedet, samt generelle makroøkonomiske forhold. En høy spread indikerer at markedet krever høyere kompensasjon for risiko, noe som kan skyldes bekymringer om bankens soliditet, lav likviditet eller økonomisk usikkerhet.

Hvordan fungerer covered bond kredittspread?

Kredittspreaden bestemmes i annenhåndsmarkedet gjennom tilbud og etterspørsel. Når investorer er villige til å kjøpe covered bonds til en høyere pris (lavere yield), synker spreaden. Motsatt, når etterspørselen faller eller risikoen oppfattes som høyere, øker spreaden. Flere faktorer påvirker spreaden: bankens kredittrating, kvaliteten på sikkerhetsmassen (for eksempel andelen boliglån med høy belåningsgrad), regulatoriske endringer (som krav til kapitaldekning), og den generelle risikoviljen i markedet. Under perioder med finansiell uro, som under finanskrisen i 2008, økte spreadene for norske covered bonds betydelig. For eksempel kunne spreadene for OMF stige til over 200 basispunkter, mens de i rolige tider kan være så lave som 30-50 basispunkter for de største bankene. Spreaden fungerer dermed som et barometer for markedets tillit til banksektoren.

Historisk bakgrunn

I Norge ble covered bonds introdusert i 2007 gjennom lov om omsetningsgjeld med fortrinnsrett (OMF). Formålet var å gi bankene en stabil og kostnadseffektiv finansieringskilde, samt å styrke det norske obligasjonsmarkedet. OMF-markedet vokste raskt, og i dag er norske banker store utstedere av covered bonds. Under finanskrisen 2008-2009 ble spreadene kraftig utvidet da investorer flyktet til sikre statsobligasjoner. For eksempel steg spreaden for DNB OMF med 5 års løpetid til over 150 basispunkter i 2009. Etter hvert som tilliten kom tilbake og Norges Bank gjennomførte ekspansiv pengepolitikk, falt spreadene gradvis. De siste årene har spreadene vært relativt stabile, men de kan fortsatt svinge som følge av endringer i renteforventninger, boligmarkedet eller internasjonal usikkerhet. Historisk data viser at covered bond spreader er en nyttig indikator på bankenes finansieringskostnader og markedsstemning.

Praktisk eksempel

Anta at du som investor vurderer å kjøpe en covered bond utstedt av DNB med 5 års løpetid. Samtidig ser du at en norsk statsobligasjon med samme løpetid har en yield på 2,8 prosent. DNB covered bonden har en yield på 3,5 prosent. Kredittspreaden er da 0,7 prosentpoeng, eller 70 basispunkter. Dette betyr at du får 70 basispunkter ekstra avkastning for å påta deg risikoen knyttet til DNB fremfor den risikofrie staten. Hvis spreaden i markedet øker til 100 basispunkter, vil prisen på DNB covered bonden falle, fordi yielden må stige for å gi samme spread. Om du må selge før forfall, kan du tape penger. Derfor er det viktig å forstå at spreaden ikke bare påvirker løpende avkastning, men også kursrisiko. Tabellen under viser hypotetiske spreader for ulike norske banker:

Fordeler og ulemper

Fordeler ved å investere i covered bonds inkluderer høy sikkerhet gjennom pant i boliglån, noe som gir lavere risiko enn usikrede bankobligasjoner. I Norge er OMF-markedet relativt likvidt, og det finnes et bredt utvalg av utstedere og løpetider. Kredittspreaden gir en ekstra avkastning sammenlignet med statsobligasjoner, noe som kan være attraktivt for investorer som søker litt høyere avkastning uten å ta for stor risiko. Ulempene er at avkastningen likevel er lavere enn for usikrede obligasjoner fra samme bank. I tillegg er covered bonds komplekse instrumenter med spesifikke juridiske strukturer. Ved ekstreme markedssituasjoner kan likviditeten tørke inn, og spreadene kan utvide seg kraftig, noe som gir kursfall. Investorer bør også være oppmerksomme på at sikkerhetsmassen (boliglånene) kan falle i verdi ved boligprisnedgang, noe som svekker beskyttelsen.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at covered bonds er helt risikofrie. Selv om de er sikret med en pool av lån, er det fortsatt en risiko for at banken går konkurs og at det tar tid å realisere sikkerheten. I verste fall kan investorer tape deler av investeringen. En annen misforståelse er at kredittspreaden kun reflekterer bankens kredittrisiko. I realiteten inneholder spreaden også en likviditetspremie og en premie for markedsrisiko. For eksempel kan spreaden øke selv om bankens soliditet er uendret, dersom markedet blir mer risikovillig. En tredje misforståelse er at spreaden er konstant over tid. Spreaden endrer seg daglig basert på nyheter, økonomiske data og markedsstemning. Investorer bør derfor følge med på spreadutviklingen for å kunne gjøre gode kjøps- og salgsbeslutninger.

Oppsummering

Covered bond kredittspread er et sentralt begrep for investorer som handler i det norske obligasjonsmarkedet. Den måler forskjellen i avkastning mellom en covered bond og en statsobligasjon, og gir et bilde av markedets vurdering av risikoen knyttet til banken. Spreaden påvirkes av kredittverdighet, likviditet og makroøkonomiske forhold, og den uttrykkes i basispunkter. Historisk har spreadene variert betydelig, spesielt under finanskrisen. Ved å forstå kredittspreaden kan investorer vurdere relativ verdi og risikojustert avkastning. Det er viktig å være klar over at spreaden ikke er konstant, og at den ikke bare reflekterer kredittrisiko, men også andre faktorer. For norske investorer er OMF-markedet en viktig arena for å oppnå en balanse mellom sikkerhet og avkastning.