Hva er en contract asset? – Enkel forklaring for investorer

Hva er contract asset?

En contract asset er en regnskapspost som viser at et selskap har rett til å motta betaling for utført arbeid, men at denne retten fortsatt er betinget av noe – for eksempel at kunden godkjenner leveransen eller at en bestemt milepæl nås. Begrepet ble innført med den internasjonale regnskapsstandarden IFRS 15 «Inntekter fra kontrakter med kunder», som trådte i kraft i 2018. Før IFRS 15 fantes det flere ulike måter å føre inntekter på, noe som gjorde sammenligninger vanskelig.

For å forstå contract asset må man først forstå inntektsføringsprosessen. I mange kontrakter, særlig i bygg- og anleggsbransjen, IT-prosjekter eller langtidskontrakter, utfører selskapet arbeid over tid og fakturerer kunden i etapper. Hvis selskapet har utført mer arbeid enn det som er fakturert, oppstår det en contract asset. Denne posten balanseføres som en eiendel fordi selskapet har en juridisk rett til betaling – men retten er ikke ubetinget før kunden har akseptert arbeidet.

Det er viktig å skille mellom contract asset og en vanlig kundefordring (trade receivable). En kundefordring oppstår når selskapet har fakturert kunden og kun tid gjenstår før betaling forfaller. Da er det ingen betingelser knyttet til retten til betaling. En contract asset derimot, er betinget – for eksempel av at kunden gjennomfører en sluttkontroll eller at en garantiperiode utløper. Når betingelsen er oppfylt, reklassifiseres contract asset til en kundefordring.

Forstå contract asset

Contract asset er et uttrykk for at selskapet har opptjent inntekt, men ennå ikke har fått en ubetinget rett til betaling. Dette er typisk i kontrakter hvor betalingen skjer i takt med milepæler, men hvor selskapet regnskapsfører inntekten løpende etter «over tid»-metoden. For eksempel kan et IT-konsern ha en kontrakt på 10 millioner kroner for å utvikle en ny plattform. Etter tre måneder har de brukt 3 millioner i kostnader og estimert at de er 30 prosent ferdige. De fører da 3 millioner i inntekt og en tilsvarende contract asset, selv om de ikke har fakturert kunden.

For investorer gir contract assets viktig informasjon om selskapets kontantstrøm og risiko. En høy andel contract assets i forhold til omsetning kan bety at selskapet binder mye kapital i pågående prosjekter. Hvis kunden ikke godkjenner arbeidet, kan contract asset måtte nedskrives. Samtidig viser en økende contract asset at selskapet er i en vekstfase med mange pågående prosjekter.

Det er også verdt å merke seg at contract assets ofte opptrer sammen med en annen post: contract liability (eller kontraktsforpliktelse). Hvis kunden betaler forskudd før arbeidet er utført, oppstår en contract liability. Nettoen av contract assets og contract liabilities gir et bilde av selskapets kontraktsmessige posisjon. For eksempel har mange norske oppdrettsselskaper store contract liabilities fordi de mottar betaling før fisken er levert, mens byggeentreprenører ofte har store contract assets.

Hvordan fungerer contract asset?

Regnskapsføringen av contract asset følger en bestemt prosess under IFRS 15. Standarden krever at inntekter føres når kontrollen over et gode eller en tjeneste overføres til kunden. Dette kan skje på et tidspunkt (for eksempel ved levering av en vare) eller over tid (for eksempel ved byggeprosjekter). Når inntekten føres over tid, bokfører selskapet en contract asset for den delen av vederlaget som er opptjent, men ennå ikke fakturert.

Når selskapet fakturerer kunden, overføres beløpet fra contract asset til en kundefordring (trade receivable). Hvis kunden betaler før fakturering, blir det i stedet en contract liability. Et eksempel fra norsk hverdag: Et malerfirma påtar seg å male et kontorbygg for 500 000 kroner. Etter to uker har de malt halve bygget. De fører da 250 000 kroner i inntekt og en contract asset på 250 000. Når de sender faktura for første halvdel, blir contract asset omklassifisert til kundefordring. Når kunden betaler, forsvinner fordringen.

Selskapet må også vurdere verdien av contract asset løpende. Hvis det er risiko for at kunden ikke vil godkjenne arbeidet, eller at selskapet ikke vil kunne fullføre kontrakten, må det tas en nedskrivning. Dette er analogt med avsetning for tap på kundefordringer. I praksis er nedskrivninger på contract assets sjeldne i solide selskaper, men de forekommer, spesielt i bransjer med høy prosjektrisiko.

Historisk bakgrunn

Før IFRS 15 ble innført i 2018, fantes det flere ulike standarder for inntektsføring: IAS 18 (inntekter) og IAS 11 (byggekontrakter) var de viktigste. Disse standardene ga rom for ulik praksis, noe som gjorde det vanskelig å sammenligne regnskaper på tvers av selskaper og bransjer. IAS 11 krevde for eksempel at byggeentreprenører førte inntekter etter «løpende avregning» (percentage of completion), mens andre selskaper kunne vente til levering.

IFRS 15 samlet alle reglene i én standard og innførte begrepene contract asset og contract liability. Målet var å gi et mer enhetlig bilde av selskapets rettigheter og forpliktelser knyttet til kontrakter med kunder. Overgangen var omfattende, spesielt for selskaper i telekom, programvare og bygg. I Norge ble IFRS 15 gjeldende for alle børsnoterte selskaper fra 2018.

Siden innføringen har investorer og analytikere måttet lære seg å tolke contract assets. Mange selskaper opplyser nå i note om størrelsen på contract assets, forventet tidspunkt for fakturering og eventuelle betingelser. Dette gir et bedre grunnlag for å vurdere selskapets kontantstrøm og inntjeningskvalitet.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk entreprenørselskap, for eksempel Veidekke. De har en kontrakt på 100 millioner kroner for å bygge en ny skole. Kontrakten løper over to år, og betaling skjer kvartalsvis basert på oppnådde milepæler. I første kvartal har Veidekke utført arbeid for 20 millioner kroner, men har kun fakturert 15 millioner fordi én milepæl ikke er formelt godkjent av kommunen.

Regnskapsføringen blir da:

• Inntekt: 20 millioner (opptjent)
• Fakturert: 15 millioner (kundefordring)
• Contract asset: 5 millioner (opptjent, men betinget av godkjenning)

Når kommunen godkjenner milepælen, blir contract asset på 5 millioner omklassifisert til kundefordring, og deretter til kontanter når betaling mottas.

For en investor som analyserer Veidekkes kvartalsrapport, vil en økning i contract assets fra 50 til 70 millioner over et år kunne tolkes som at selskapet har flere pågående prosjekter og høy aktivitet. Men hvis contract assets vokser raskere enn omsetningen, kan det tyde på at kundene er trege med å godkjenne arbeid, eller at selskapet har problemer med å få fakturert utført arbeid – noe som kan påvirke likviditeten negativt.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Contract assets gir et mer rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling fordi de viser opptjente, men ikke fakturerte inntekter.
• De hjelper investorer å forstå tidspunktet for fremtidige kontantstrømmer.
• IFRS 15 har standardisert rapporteringen, noe som gjør sammenligning mellom selskaper lettere.

Ulemper:

• Contract assets er ikke kontanter; de binder kapital og øker selskapets arbeidskapitalbehov.
• Det er en risiko for at betingelsen ikke oppfylles, slik at contract asset må nedskrives.
• For investorer kan det være krevende å skille mellom «gode» og «dårlige» contract assets uten detaljerte noter.

En tabell kan oppsummere forskjellen mellom contract asset og kundefordring:

Egenskap	Contract asset	Kundefordring (trade receivable)
Betinget rett til betaling	Ja, avhenger av ytelse/godkjenning	Nei, kun tid før forfall
Tidspunkt for regnskapsføring	Når inntekt er opptjent, men ikke fakturert	Når faktura er sendt
Risiko	Høyere (betingelse kan svikte)	Lavere (kun kredittrisiko)
Likviditetspåvirkning	Binder kapital	Kan selges/pantsettes

Vanlige misforståelser

En svært vanlig misforståelse er at contract asset er det samme som en kundefordring. Mange investorer ser «contract assets» i balansen og tenker at selskapet har penger til gode. Men som vi har sett, er retten til betaling betinget. Hvis betingelsen ikke oppfylles, kan beløpet bli borte. Derfor må man alltid lese notene for å forstå hva betingelsene er.

En annen misforståelse er at contract asset alltid er positivt for selskapet. Det kan det være, men en stor contract asset i forhold til egenkapitalen kan også signalisere at selskapet har mye bundet kapital og dermed høyere finansiell risiko. For eksempel kan et selskap med 100 millioner i contract assets og kun 20 millioner i kontanter ha likviditetsproblemer hvis kundene ikke betaler i tide.

Noen tror også at contract assets bare finnes i bygg- og anleggsbransjen. I realiteten finnes de i mange bransjer, som IT-konsulentselskaper (timebaserte kontrakter), fornybar energi (bygging av vindparker) og selv i enkelte varehandelskontrakter med etterskuddsvis betaling. Det er derfor viktig for alle investorer å kjenne til begrepet.

Oppsummering

Contract asset er et sentralt regnskapsbegrep under IFRS 15 som viser opptjente, men ikke fakturerte inntekter med en betingelse. Det skiller seg fra en kundefordring ved at retten til betaling ikke er ubetinget. For investorer gir contract assets innsikt i selskapets inntjeningskvalitet, kontantstrøm og risiko.

Når du analyserer et selskap, bør du se etter:

• Størrelsen på contract assets i forhold til omsetning
• Endringer over tid (økning kan bety vekst, men også kapitalbinding)
• Noter som beskriver betingelser og forventet faktureringstidspunkt
• Eventuelle nedskrivninger