Hva er consumer finance bank NPL ratio? Forklart for norske investorer

Hva er consumer finance bank NPL ratio?

Når du investerer i aksjer i en forbrukerfinansieringsbank – for eksempel Bank Norwegian, Komplett Bank eller en sparebank med mye forbrukslån – er det avgjørende å forstå hvor god banken er til å få tilbakebetalt lånene sine. NPL ratio, som står for Non-Performing Loan ratio, er nøkkeltallet som måler akkurat dette. Det viser hvor stor andel av bankens totale utlån som er misligholdt, det vil si at låntakeren ikke har betalt renter eller avdrag på 90 dager eller mer.

For en forbrukerfinansieringsbank er NPL ratio spesielt viktig fordi banken primært låner ut penger til privatpersoner uten sikkerhet i bolig eller andre eiendeler. Forbrukslån og kredittkortgjeld har høyere risiko enn boliglån, og derfor er kredittkvaliteten helt sentral for bankens lønnsomhet og overlevelsesevne. En høy NPL ratio betyr at mange kunder ikke betaler, noe som tærer på bankens inntekter og kan føre til store tap.

I praksis beregnes NPL ratio som summen av alle misligholdte lån delt på summen av alle utlån, ganget med 100 for å få prosent. For eksempel: Hvis en bank har 10 milliarder kroner i utlån og 400 millioner kroner er misligholdt, blir NPL ratio 4 %. Dette tallet forteller investorer og tilsynsmyndigheter noe om bankens risikonivå. Jo høyere ratio, desto større er sannsynligheten for at banken må ta tap som reduserer overskuddet og egenkapitalen.

Forstå consumer finance bank NPL ratio

For å tolke NPL ratio riktig må du vite at tallet ikke står alene. Det er et øyeblikksbilde av porteføljens helse, men det påvirkes av mange faktorer. For det første har ulike banktyper ulike normalnivåer. En tradisjonell sparebank med mest boliglån kan ha en NPL ratio på under 1 %, mens en forbrukerfinansieringsbank ofte ligger høyere – typisk mellom 2 % og 5 % i normale tider. I perioder med økonomisk nedgang, som under koronapandemien i 2020, kan ratioen stige betydelig fordi flere mister jobben eller får redusert inntekt.

For det andre spiller bankens utlånspolitikk en stor rolle. Noen banker er aggressive og låner ut til kunder med lavere kredittscore, noe som gir høyere renteinntekter men også høyere NPL ratio. Andre banker er mer konservative og har lavere risiko, men også lavere rentemarginer. Som investor må du vurdere om den høyere risikoen blir kompensert med høyere avkastning.

Videre må NPL ratio ses i sammenheng med tapsavsetninger. Banker setter av penger til å dekke forventede tap på lån. Hvis en bank har høy NPL ratio, men også høye avsetninger, kan den fortsatt være solid. Motsatt kan en lav NPL ratio skjule at banken ikke har avsatt nok, slik at et fremtidig tap kan komme som en overraskelse. Regnskapsstandarden IFRS 9 krever at banker bokfører forventet tap over lånets levetid, noe som gjør sammenhengen mellom NPL og avsetninger mer kompleks.

Hvordan fungerer consumer finance bank NPL ratio?

Beregningen av NPL ratio er enkel, men tolkningen krever innsikt. Formelen er:

NPL ratio = (Misligholdte lån / Totale utlån) × 100 %

Misligholdte lån defineres vanligvis som lån der betalinger er 90 dager eller mer over forfall. Noen banker inkluderer også lån der låntakeren er konkurs eller hvor banken har startet inkassoprosess. Totale utlån er summen av alle utlån før fradrag for tapsavsetninger.

Når en bank rapporterer NPL ratio, påvirker den flere forhold. For det første er den et signal til markedet om kredittkvalitet. En stigende NPL ratio kan få aksjekursen til å falle fordi investorer frykter økte tap. For det andre bruker tilsynsmyndigheter som Finanstilsynet NPL ratio som en del av vurderingen av bankens soliditet. Hvis ratioen blir for høy, kan banken bli pålagt å øke egenkapitalen eller begrense utlånsveksten.

Banker jobber aktivt for å holde NPL ratio lav. De bruker kredittvurderingsmodeller, overvåker betalingsatferd og tilbyr betalingsutsettelse eller refinansiering til kunder som sliter. Hvis en kunde ikke betaler, vil banken etter hvert sende saken til inkasso eller tvangsinndrivelse. Men selv da er det ikke sikkert at hele lånet blir innfridd; ofte må banken ta et tap. Derfor er NPL ratio en viktig driver for bankens resultat.

Historisk bakgrunn

Begrepet NPL ratio har vært i bruk i bankanalyse i flere tiår, men det ble særlig aktuelt etter finanskrisen i 2008. Da oppdaget mange investorer og regulatorer at banker i USA og Europa hadde svært høye andeler misligholdte lån, spesielt innenfor subprime-boliglån. Dette førte til strengere rapporteringskrav og økt fokus på kredittrisiko.

I Norge har forbrukerfinansieringsbanker vokst kraftig siden 2010-tallet. Bank Norwegian, Komplett Bank og andre selskaper tilbød raske lån uten sikkerhet via internett. Utlånsveksten var høy, og NPL ratioene varierte. I 2015–2016 lå flere av disse bankene med NPL ratio på 3–5 %, noe som ble ansett som akseptabelt gitt høyere renter. Under koronapandemien i 2020 steg ratioene midlertidig fordi mange kunder mistet inntekt, men norske myndigheters støtteordninger og betalingsutsettelser dempet fallet.

Etter pandemien har renteøkningene fra Norges Bank ført til økt press på forbrukere med høy gjeld. Dette har igjen ført til at NPL ratioene i noen forbrukerfinansieringsbanker har steget igjen i 2023–2024. Historien viser at NPL ratio er syklisk og følger konjunkturene, noe investorer må ta hensyn til.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt, men realistisk eksempel med en norsk forbrukerfinansieringsbank, Norsk Forbruksbank AS. Per 31. desember 2023 har banken totale utlån på 15 milliarder kroner. Av disse er 600 millioner kroner klassifisert som misligholdte (over 90 dager). NPL ratio blir da:

(600 000 000 / 15 000 000 000) × 100 % = 4,0 %

Samtidig har banken tapsavsetninger på 450 millioner kroner, noe som tilsvarer 75 % av de misligholdte lånene. Dette indikerer at banken har en relativt konservativ avsetningspraksis. Til sammenligning har en konkurrent, RaskLån AS, en NPL ratio på 5,5 % og tapsavsetninger på bare 60 % av misligholdte lån. Investorer vil nok vurdere Norsk Forbruksbank som mer solid, selv om NPL ratioen er lavere.

Videre kan vi se på utviklingen over tid. Tabellen under viser NPL ratio for Norsk Forbruksbank de siste fire årene:

Fordeler og ulemper

Fordelene med å bruke NPL ratio som analyseverktøy er flere. For det første er det et enkelt og standardisert mål som gjør det lett å sammenligne banker på tvers av land og tid. For det andre gir det et direkte innblikk i kredittkvaliteten, som er avgjørende for bankens fremtidige inntjening. For det tredje brukes NPL ratio av regulatorer, så endringer kan føre til pålegg som påvirker aksjekursen.

Ulempene er også viktige å kjenne til. NPL ratio er et historisk mål – det viser hva som allerede har skjedd, ikke hva som kommer. Banker kan også manipulere tallet ved å restrukturere lån eller selge misligholdte lån til inkassoselskaper før rapporteringsdatoen. I tillegg tar ikke NPL ratio hensyn til sikkerheter: et lån med pant i bolig er mindre risikabelt enn et usikret forbrukslån, men begge kan være misligholdt. For forbrukerfinansieringsbanker er de fleste lån usikrede, så dette er mindre relevant, men likevel en svakhet.

En annen ulempe er at NPL ratio kan variere mye mellom land på grunn av ulike definisjoner. I Norge følger de fleste banker EUs definisjon (90 dager), men noen bruker 180 dager. Som investor må du være sikker på at du sammenligner epler med epler.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en lav NPL ratio alltid betyr en sunn bank. Det stemmer ikke nødvendigvis. En bank kan ha lav NPL ratio fordi den nylig har solgt unna misligholdte lån, eller fordi den har svært restriktiv utlånspraksis som gir lav vekst. I verste fall kan en lav NPL ratio skjule at banken ikke avsetter nok for fremtidige tap, slik at et plutselig tap kan oppstå.

En annen misforståelse er at NPL ratio er det samme som tapsprosent. Tapsprosenten (loss ratio) viser faktiske tap som er realisert, mens NPL ratio viser lån som er i faresonen. Mange lån i NPL-kategorien blir etter hvert betalt, spesielt hvis banken gir betalingsutsettelse. Derfor er det viktig å også se på hvor mye banken faktisk taper på de misligholdte lånene (loss given default).

En tredje misforståelse er at NPL ratio er konstant over tid. I virkeligheten svinger den med konjunkturene. En investor som ser en NPL ratio på 3 % i et godt år, bør ikke regne med at det samme gjelder i en resesjon. Derfor bør man alltid vurdere NPL ratio i lys av makroøkonomiske forhold og bankens egen historikk.

Oppsummering

Consumer finance bank NPL ratio er et uunnværlig verktøy for investorer som vil forstå risikoen i en forbrukerfinansieringsbank. Den måler andelen misligholdte lån og gir et direkte bilde av kredittkvaliteten. Men tallet må alltid tolkes i sammenheng med tapsavsetninger, utlånsvekst og konjunkturer. En høy NPL ratio er ikke nødvendigvis et faresignal hvis banken har gode avsetninger og høy rentemargin. Omvendt kan en lav ratio skjule underliggende svakheter.

For norske investorer er det spesielt viktig å følge med på NPL ratio i banker som Bank Norwegian, Komplett Bank og andre som er børsnotert. Ved å sammenligne ratioen over tid og mot konkurrenter, kan du få et bedre grunnlag for å vurdere om aksjen er riktig priset. Husk også at NPL ratio er et historisk mål; suppler med fremoverskuende indikatorer som ledelsens uttalelser og makroøkonomiske prognoser.

Til slutt: Ikke la deg lure av et enkelt tall. En grundig analyse av NPL ratio krever at du ser på hele bildet – avsetninger, utlånssammensetning, og ikke minst bankens evne til å tjene penger i gode og dårlige tider.