Hva er confirmation bias? – Betydning for investorer

Hva er confirmation bias?

Confirmation bias, på norsk ofte kalt bekreftelsesskjevhet, er en av de mest utbredte kognitive skjevhetene innen atferdsfinans. Kort fortalt handler det om at mennesker har en tendens til å oppsøke, tolke og huske informasjon som bekrefter det de allerede tror eller håper på. Samtidig har vi en tendens til å overse eller bagatellisere informasjon som motsier våre oppfatninger.

I investeringssammenheng kan dette få alvorlige konsekvenser. En investor som har kjøpt en aksje fordi han tror den vil stige, vil ofte fokusere på positive analyser, gode nyheter og optimistiske utsagn fra ledelsen. Negative rapporter, svake nøkkeltall eller kritiske kommentarer blir derimot ofte ignorert eller bortforklart. Resultatet er at investoren kan holde på aksjen lenger enn fornuftig, eller til og med kjøpe mer i troen på at «markedet tar feil».

Confirmation bias er ikke et tegn på dumhet eller manglende kunnskap. Det er en grunnleggende egenskap ved den menneskelige hjernen, som forsøker å spare energi ved å foretrekke informasjon som stemmer overens med allerede etablerte forestillinger. I en tid med overflod av informasjon blir denne skjevheten forsterket, fordi vi enkelt kan velge kilder som bekrefter våre synspunkter.

Forstå confirmation bias

For å forstå confirmation bias må man først vite at hjernen vår er programmert til å unngå kognitiv dissonans – ubehaget ved å måtte håndtere motstridende informasjon. Når vi står overfor fakta som utfordrer våre oppfatninger, opplever vi ofte ubehag. For å redusere dette ubehaget søker vi instinktivt etter bekreftelse på at vi har rett, fremfor å vurdere om vi kan ta feil.

I finansmarkedene forsterkes dette av at vi ofte har en følelsesmessig tilknytning til investeringene våre. Har du for eksempel kjøpt aksjer i et selskap du jobber i, eller i en bransje du kjenner godt, er risikoen for confirmation bias ekstra høy. Du identifiserer deg med selskapet og tolker all informasjon i et positivt lys.

Confirmation bias skiller seg fra andre skjevheter som overkonfidensbias (overconfidence bias) ved at den ikke nødvendigvis handler om å tro at man er bedre enn andre, men om å selektivt velge hvilken informasjon man tar inn. Det kan også forveksles med ankring (anchoring), men ankring handler om å feste seg ved et bestemt tall eller referansepunkt, mens confirmation bias handler om å bekrefte en hel oppfatning.

Hvordan fungerer confirmation bias?

Confirmation bias påvirker investorer på tre nivåer: informasjonsinnhenting, informasjonstolkning og hukommelse. Når du skal gjøre research for en investering, vil du ubevisst velge kilder som gir et positivt bilde. Leser du en analyse som konkluderer negativt, vil du ofte tolke den som «for pessimistisk» eller «basert på feil forutsetninger». I ettertid husker du lettere de positive argumentene enn de negative.

Et konkret eksempel: Du har kjøpt aksjer i et norsk oljeselskap fordi du tror oljeprisen vil stige. Når oljeprisen faller, leter du etter nyheter som forklarer fallet som midlertidig, og du fester deg ved analyser som spår en snarlig oppgang. Negative rapporter om overproduksjon eller lavere etterspørsel blir ignorert. Slik kan du holde på aksjen lenge etter at det er fornuftig å selge.

Tabellen under viser typiske situasjoner der confirmation bias oppstår, og hvilke konsekvenser det kan få:

Historisk bakgrunn

Begrepet confirmation bias ble først grundig beskrevet av den britiske psykologen Peter Wason i en serie eksperimenter på 1960-tallet. I det mest kjente eksperimentet – «2-4-6-oppgaven» – fikk deltakerne beskjed om å finne en regel bak en tallrekke. Deltakerne kunne foreslå egne tallrekker og få tilbakemelding på om de fulgte regelen. De fleste forsøkte å bekrefte sin egen hypotese i stedet for å teste alternative forklaringer, og endte opp med feil svar.

I finansfaget ble confirmation bias for alvor satt på dagsorden gjennom fremveksten av atferdsfinans (behavioral finance) på 1980- og 1990-tallet. Forskere som Daniel Kahneman og Amos Tversky viste at psykologiske skjevheter har systematisk innvirkning på økonomiske beslutninger. Kahneman fikk Nobelprisen i økonomi i 2002 for dette arbeidet.

I Norge har interessen for atferdsfinans økt kraftig de siste ti årene, særlig etter finanskrisen i 2008. Da ble det tydelig at selv profesjonelle investorer og fondsforvaltere var utsatt for confirmation bias. Oslo Børs har flere ganger opplevd at investorer har holdt på aksjer i selskaper med svake utsikter, fordi de ikke klarte å se bort fra egne tidligere analyser.

I dag er confirmation bias et sentralt tema i kurs og bøker om investeringspsykologi, og mange meglerhus tilbyr verktøy for å redusere skjevheten.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel. Kari er en erfaren investor som i 2021 kjøpte aksjer i et norsk teknologiselskap for 100 kroner per aksje. Hun gjorde grundig research og konkluderte med at selskapet hadde et revolusjonerende produkt. I 2022 falt aksjekursen til 60 kroner på grunn av økt konkurranse og lavere etterspørsel. Kari nektet å selge. Hun leste kun analyser som spådd en snarlig oppgang, og hun avfeide negative nyheter som «midlertidige problemer». Hun kjøpte til og med flere aksjer i påvente av en «snarlig oppgang».

I virkeligheten fortsatte kursen å falle, og i 2023 var aksjen nede i 30 kroner. Kari hadde tapt 70 prosent av investeringen. Hvis hun i stedet hadde søkt etter informasjon som talte imot hennes opprinnelige tese, kunne hun ha innsett problemene tidligere og solgt seg ut med et mindre tap.

Et annet eksempel: Du vurderer å investere i et norsk eiendomsselskap. Du har hørt at eiendom er en trygg havn. Derfor leser du kun rapporter som viser stigende eiendomspriser, og du overser advarsler om stigende renter og fallende utleiepriser. Confirmation bias fører til at du tar en større posisjon enn forsvarlig.

For å unngå slike fallgruver kan du lage en «djevelens advokat»-liste: Skriv ned tre grunner til at investeringen kan mislykkes, og tving deg selv til å finne data som støtter hver av dem.

Fordeler og ulemper

Confirmation bias har også noen tilsynelatende fordeler. Det kan gi investoren en følelse av trygghet og beslutningsdyktighet i en usikker verden. Når du raskt kan bekrefte dine egne ideer, slipper du å bruke tid på å tvile. I noen tilfeller kan dette føre til raskere handling, noe som kan være positivt i markeder som beveger seg fort.

Ulempene er imidlertid langt større. Confirmation bias fører systematisk til dårligere investeringsbeslutninger. Investorer som er sterkt preget av denne skjevheten, har en tendens til å:

• Holde på tapende aksjer for lenge (disposition effect).
• Kjøpe mer i fallende markeder i stedet for å kutte tap.
• Overfokusere på enkeltnyheter som bekrefter egen strategi.
• Unngå å diversifisere fordi de er for sikre på egne valg.

En oppsummering av fordeler og ulemper:

Fordeler	Ulemper
Raskere beslutninger	Systematisk dårligere avkastning
Økt selvtillit	Overser viktige faresignaler
Redusert kognitiv dissonans	Holder på taperposisjoner for lenge
Enklere å forholde seg til kompleks informasjon	Forsterker overmot og reduserer læring

For de fleste investorer veier ulempene tyngst. Derfor er det viktig å være bevisst på egen bias og aktivt jobbe for å motvirke den.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at confirmation bias bare rammer uerfarne investorer. Sannheten er at selv profesjonelle fondsforvaltere og analytikere er utsatt for skjevheten. Forskning viser at erfarne investorer kan være like påvirket, men at de ofte har bedre verktøy for å kompensere.

En annen misforståelse er at confirmation bias er det samme som å være sta eller ha sterke meninger. Mens stahet kan være en personlighetsegenskap, er confirmation bias en kognitiv prosess som påvirker alle, uavhengig av personlighet. Du kan være åpen og fleksibel i andre sammenhenger, men likevel falle for bias i investeringsøyemed.

Noen tror også at det å lese mange ulike kilder automatisk beskytter mot confirmation bias. Det stemmer ikke nødvendigvis. Hvis du bevisst eller ubevisst velger kilder som deler ditt syn, vil du bare få bekreftet dine egne oppfatninger. Det er kvaliteten og bredden i informasjonsinnhentingen som teller, ikke kvantiteten.

Endelig finnes det en myte om at confirmation bias er lett å unngå bare man er klar over den. Bevissthet er et første skritt, men det krever aktiv trening og disiplin å endre adferd. Å etablere faste rutiner, som å skrive ned forventninger og følge opp med objektive kriterier, er mer effektivt enn bare å «være åpen».

Oppsummering

Confirmation bias er en av de mest grunnleggende og farlige kognitive skjevhetene for investorer. Den får oss til å se det vi ønsker å se, og overse det vi ikke vil vite. I praksis betyr det at vi holder på dårlige investeringer for lenge, kjøper mer i feil tidspunkt, og unnlater å lære av feil.

For å motvirke confirmation bias bør du:

• Aktivt søke informasjon som taler imot din oppfatning.
• Føre en investeringsdagbok der du noterer begrunnelser for kjøp og salg.
• Etablere faste regler for når du skal selge (for eksempel et bestemt tapsnivå).
• Diskutere investeringer med noen som har et annet syn.
• Jevnlig revurdere dine egne forutsetninger.