Hva er en Coco-obligasjon security package? – Forklart for investorer

Hva er Coco-obligasjon security package?

En Coco-obligasjon security package er en sammensatt emisjon av flere såkalte Coco-obligasjoner (Contingent Convertible bonds) som banker utsteder for å styrke sin kapitaldekning. Ordet «coco» står for «contingent convertible», som betyr betinget konvertibel. Disse obligasjonene har en innebygd mekanisme som gjør at de automatisk konverteres til aksjer eller blir nedskrevet i verdi dersom bankens kjernekapital faller under en bestemt terskel (trigger).

En security package innebærer at banken utsteder flere ulike Coco-obligasjoner samtidig – for eksempel med ulike trigger-nivåer, kupongrenter og løpetider. Hensikten er å oppnå en diversifisert kapitalstruktur som tilfredsstiller regulatoriske krav fra Finanstilsynet og Basel III-regelverket. Pakken kan også inneholde andre hybridinstrumenter som AT1-obligasjoner (Additional Tier 1) og Tier 2-obligasjoner.

For investorer fremstår en Coco-obligasjon security package som et produkt med potensielt høy avkastning, men også med kompleks risiko. Kupongrenten er typisk flere prosentpoeng høyere enn for vanlige bankobligasjoner, nettopp fordi investorene bærer risikoen for at obligasjonen kan konverteres til aksjer på et ugunstig tidspunkt. I Norge har flere banker, blant annet DNB og Sparebank 1-gruppen, utstedt slike instrumenter.

Forstå Coco-obligasjon security package

For å forstå en Coco-obligasjon security package må man først ha oversikt over bankenes kapitalkrav. Ifølge Basel III-regelverket må banker ha en minimumskjernekapital (CET1) på 4,5 % av risikovektede eiendeler, i tillegg til en bevaringsbuffer på 2,5 %. For systemviktige banker kan kravene være enda høyere. Coco-obligasjoner regnes som hybridkapital og inngår i det som kalles Additional Tier 1 (AT1) eller Tier 2-kapital, avhengig av egenskapene.

En security package kan for eksempel bestå av:

For investorer er det viktig å forstå at trigger-nivået er avgjørende for risikoen. Jo lavere trigger, desto mindre sannsynlighet for konvertering, men ofte lavere kupong. Omvendt gir høyere trigger høyere kupong, men større risiko for at obligasjonene blir konvertert eller nedskrevet. I en security package kan man velge en kombinasjon som passer ens egen risikotoleranse.

Hvordan fungerer Coco-obligasjon security package?

En Coco-obligasjon security package fungerer i praksis slik: Banken utsteder en portefølje av Coco-obligasjoner med forhåndsdefinerte betingelser. Investorene kjøper andeler i pakken, og pengene går inn i bankens kapitalbase. Så lenge bankens CET1-kapitalratio holder seg over trigger-nivået, får investorene regelmessige kupongutbetalinger, akkurat som på en vanlig obligasjon.

Dersom bankens CET1-ratio faller under trigger-nivået (for eksempel på grunn av store tap på utlån), utløses konverteringsmekanismen. For AT1-obligasjoner betyr det at obligasjonene automatisk blir omgjort til aksjer i banken til en forhåndsbestemt kurs. For Tier 2-obligasjoner kan hovedstolen bli nedskrevet, det vil si at investoren taper deler av eller hele investeringen. Hensikten er å styrke bankens kjernekapital raskt uten at staten må skyte inn penger.

Et sentralt poeng er at konverteringen skjer automatisk og uten investorens samtykke. Kupongutbetalingene kan også suspenderes dersom banken ikke har tilstrekkelig utbyttegrunnlag. Dette gjør Coco-obligasjoner til et risikabelt instrument, men også til et viktig verktøy for å gjøre banksystemet mer robust. For norske investorer er det verdt å merke seg at Coco-obligasjoner ofte er notert på Oslo Børs, men likviditeten kan være begrenset.

Historisk bakgrunn

Coco-obligasjoner så dagens lys i kjølvannet av finanskrisen i 2008. Krisen avslørte at mange banker hadde for tynn kapitalbase og måtte reddes av statene. For å unngå fremtidige redningspakker utviklet Baselkomiteen nye regler (Basel III) som krevde at banker skulle ha mer og bedre kapital. Samtidig ønsket man instrumenter som kunne absorbere tap uten å utløse konkurs.

Den første store Coco-obligasjonen ble utstedt av den sveitsiske storbanken Credit Suisse i 2011. Instrumentet ble raskt populært i Europa, og flere land, inkludert Norge, innførte regler som tillot banker å bruke Coco-obligasjoner som en del av kapitaldekningen. I Norge var DNB tidlig ute med å utstede AT1-obligasjoner i 2014.

Etter hvert har Coco-obligasjoner blitt et vanlig innslag i bankenes kapitalforvaltning. En security package som samler flere utstedelser gir bankene fleksibilitet til å tilpasse seg endrede regulatoriske krav og markedsforhold. For investorer har markedet vokst betydelig, og i dag handles Coco-obligasjoner for flere hundre milliarder kroner globalt.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt eksempel med en norsk sparebank, for eksempel Sparebanken Sør. Banken ønsker å styrke sin kapitaldekning og utsteder en Coco-obligasjon security package på 500 millioner NOK. Pakken består av to deler:

• Del A: 300 millioner NOK i AT1 Coco-obligasjoner med trigger på 5,125 % CET1, kupong 6,5 % p.a., evig løpetid.
• Del B: 200 millioner NOK i Tier 2 Coco-obligasjoner med trigger på 7,0 % CET1, kupong 5,0 % p.a., 10 års løpetid.

Investor Kari kjøper andeler i pakken for 100 000 NOK. Hun mottar årlig kupong på 6,5 % av sin andel i Del A og 5,0 % på Del B, totalt ca. 6 000 NOK per år (forutsatt at begge deler utgjør samme andel av pakken).

Anta at banken et par år senere opplever store tap på næringseiendomslån, og CET1-ratioen faller til 6,8 %. Dette utløser triggeren på Del B (7,0 %), og disse obligasjonene blir nedskrevet med 50 %. Kari taper 50 % av sin investering i Del B, men Del A fortsetter å løpe. Hvis CET1-ratioen faller ytterligere til 5,0 %, utløses også triggeren på Del A, og disse obligasjonene konverteres til aksjer. Kari mottar aksjer i banken til en kurs som trolig er langt lavere enn det hun betalte for obligasjonene.

Dette eksemplet illustrerer hvordan en security package kan gi høy løpende avkastning, men også medføre betydelig tapspotensial. Det understreker viktigheten av å forstå trigger-nivåene og bankens finansielle stilling.

Fordeler og ulemper

Fordeler for banken:

• Styrker kapitaldekningen uten å fortynne eksisterende aksjonærer (med mindre konvertering skjer).
• Lavere kostnad enn å utstede nye aksjer, fordi kupongrenten er lavere enn forventet avkastning på egenkapital.
• Fleksibilitet til å kombinere ulike trigger-nivåer og løpetider.

Fordeler for investorer:

• Høy kupongrente sammenlignet med vanlige bankobligasjoner og statsobligasjoner.
• Potensiell kursstigning dersom banken går bra og trigger-nivåene er trygt over.
• Mulighet for å delta i bankens vekst gjennom konvertering til aksjer (ved AT1).

Ulemper for investorer:

• Høy risiko for tap av hovedstol ved nedskriving eller konvertering til lav aksjekurs.
• Kupongutbetalinger kan suspenderes dersom banken går med underskudd.
• Lav likviditet – det kan være vanskelig å selge Coco-obligasjoner i annenhåndsmarkedet.
• Komplekse vilkår som krever grundig analyse.

Ulemper for banken:

• Risiko for at trigger utløses i en krise, noe som kan svekke tilliten ytterligere.
• Høyere rentekostnad enn for senior gjeld.
• Regulatoriske begrensninger på hvor stor andel av kapitalen som kan bestå av Coco-obligasjoner.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Coco-obligasjoner er like trygge som vanlige bankobligasjoner. Sannheten er at Coco-obligasjoner har lavere prioritet ved konkurs og kan påføre investoren store tap. De er ikke innskuddsbeskyttet og bør betraktes som et høyrisikoprodukt.

Misforståelse 2: Konvertering skjer alltid til aksjer. Noen Coco-obligasjoner (spesielt Tier 2) kan bli nedskrevet i stedet for konvertert. Det betyr at investoren taper hele eller deler av hovedstolen uten å få aksjer. Vilkårene må leses nøye.

Misforståelse 3: Staten garanterer for Coco-obligasjoner. Dette er feil. Coco-obligasjoner er nettopp konstruert for å unngå at staten må redde banken. Investorene bærer tapet. I Norge er det ingen statsgaranti for slike instrumenter.

Misforståelse 4: Høy kupong betyr god investering. Høy kupong kompenserer for høy risiko. En Coco-obligasjon med 7 % kupong kan virke fristende, men hvis trigger-nivået er nær dagens CET1-ratio, er risikoen for konvertering stor. Investorer bør alltid vurdere bankens soliditet og trigger-nivåets avstand.

Oppsummering

En Coco-obligasjon security package er et avansert finansielt produkt som banker bruker for å oppfylle kapitalkrav, samtidig som det tilbyr investorer høy avkastning mot betydelig risiko. Pakken samler flere Coco-obligasjoner med ulike egenskaper, noe som gir banken fleksibilitet og investorene mulighet til å velge risikonivå.

For norske investorer er det viktig å sette seg grundig inn i trigger-nivåer, konverteringsmekanismer og bankens økonomiske stilling før man investerer. Coco-obligasjoner er ikke egnet for alle, men kan være et supplement i en diversifisert portefølje for dem som forstår risikoen.

Husk at høy avkastning alltid kommer med høy risiko. Les alltid prospektet nøye, og vurder å søke råd fra en uavhengig finansrådgiver.