Hva er CBDC? En guide til sentralbankdigital valuta

Hva er CBDC?

CBDC står for Central Bank Digital Currency, på norsk ofte kalt sentralbankdigital valuta. Det er en digital form for penger som utstedes direkte av en sentralbank, for eksempel Norges Bank. I dag har vi to hovedtyper penger: kontanter (fysiske sedler og mynter) som er sentralbankpenger, og bankinnskudd (penger på konto) som er private penger skapt av forretningsbanker. CBDC blir en tredje type: digitale sentralbankpenger.

Mens kontanter kan brukes fysisk, kan CBDC brukes elektronisk – for eksempel via en app eller et betalingskort. Verdien er nøyaktig den samme som kontanter og bankinnskudd: én e-krone er verdt én krone. Forskjellen er at CBDC er en direkte forpliktelse fra sentralbanken, ikke fra en kommersiell bank. Det betyr at du har et krav på sentralbanken, akkurat som med en seddel.

CBDC er ikke det samme som kryptovaluta som Bitcoin. Kryptovaluta er desentralisert, har ingen utsteder med ansvar, og verdien svinger kraftig. CBDC er sentralisert, stabil og regulert av staten. Formålet er å tilby et sikkert, effektivt og tilgjengelig digitalt betalingsmiddel i en tid hvor kontantbruken faller.

Forstå CBDC

For å forstå hvorfor CBDC er viktig, må vi se på utviklingen i betalingssystemet. I Norge har kontantbruken falt dramatisk de siste tiårene. I 2022 sto kontanter for under 3 prosent av betalingene i antall transaksjoner, ifølge Norges Bank. De fleste betaler med kort, Vipps eller nettbank. Disse betalingene skjer med bankinnskudd – altså private penger. Hvis kontantene forsvinner helt, mister folk tilgangen til sentralbankpenger i det daglige. Det kan svekke tilliten til pengesystemet, fordi private banker kan gå konkurs, mens sentralbanken alltid kan betale.

CBDC kan fylle dette tomrommet. Det gir alle – også de uten bankkonto – muligheten til å ha penger direkte fra sentralbanken i digital form. I tillegg kan CBDC gjøre betalingssystemet mer robust og effektivt. For eksempel kan betalinger skje raskere og billigere, også på tvers av landegrenser.

Norges Bank startet utredningen av en norsk e-krone i 2016. De har publisert flere rapporter og vurderer ulike tekniske løsninger. En eventuell innføring krever lovendringer og grundige vurderinger av personvern, sikkerhet og økonomiske konsekvenser. Per 2024 er det ikke tatt noen endelig beslutning.

Hvordan fungerer CBDC?

CBDC kan utformes på flere måter. En vanlig modell er en to-nivå-struktur: Sentralbanken utsteder CBDC, men distribusjon og kundehåndtering skjer via forretningsbanker og andre betalingsaktører. Du vil for eksempel kunne åpne en e-krone-lommebok i din bank eller via en egen app. Lommeboken inneholder digitale sedler – tokens – som er knyttet til din identitet eller anonyme, avhengig av løsningen.

Når du betaler med CBDC, overføres tokens fra din lommebok til mottakerens lommebok direkte, uten at en bank må bokføre transaksjonen i etterkant. Dette kan skje umiddelbart og uten gebyrer. Sentralbanken holder oversikt over totale mengden e-kroner i omløp, men ikke nødvendigvis over enkelttransaksjoner, avhengig av personverninnstillinger.

Teknisk sett kan CBDC bygge på en sentralisert database eller en distribuert hovedbok (blockchain). Norges Bank har sett på begge muligheter. En sentralisert løsning gir mer kontroll og lavere energibruk, mens blockchain kan gi økt sikkerhet og desentralisering. Uansett teknologi er målet at CBDC skal være like enkelt å bruke som dagens betalingsløsninger, men med den ekstra tryggheten av sentralbankgaranti.

Historisk bakgrunn

I århundrer var kontanter den eneste formen for sentralbankpenger. Bankinnskudd oppsto senere, men de var alltid private forpliktelser. Etter finanskrisen i 2008 ble interessen for digitale sentralbankpenger for alvor vekket. Bitcoin ble lansert i 2009 som et alternativ til tradisjonelle penger, og viste at digital valuta uten sentralbank var mulig. Samtidig vokste bekymringen for at private aktører som Facebook (med Libra/Diem) eller kryptobørser kunne skape egne betalingssystemer som undergraver sentralbankenes rolle.

Flere sentralbanker begynte å forske på CBDC. Kina var tidlig ute og lanserte e-CNY (digital yuan) i 2020, og har siden testet den i flere byer. Sverige startet e-krona-prosjektet i 2017 og har gjennomført pilottester. Norges Bank fulgte etter i 2016 og har publisert flere rapporter, blant annet «E-krone – en digital sentralbankvaluta».

Internasjonalt har Bank for International Settlements (BIS) koordinert forskning, og over 100 land vurderer eller tester CBDC per 2024. Noen, som Nigeria og Bahamas, har allerede lansert egne løsninger. Utviklingen går raskt, og CBDC kan bli en like naturlig del av betalingssystemet som kontanter er i dag.

Praktisk eksempel

Tenk deg at du vil betale 500 kroner til en venn for en middag. I dag kan du bruke Vipps, som overfører penger fra din bankkonto til vennens. Det fungerer fint, men transaksjonen avhenger av at begge har bankkonto og at bankene samarbeider. Med en e-krone kan du i stedet åpne din digitale lommebok, taste inn 500 kroner og sende direkte til vennens lommebok. Betalingen skjer umiddelbart, uten gebyrer, og pengene forsvinner fra din lommebok og dukker opp i vennens. Sentralbanken garanterer at verdien er den samme som kontanter.

Et annet eksempel: En liten bedrift som selger varer på et marked, kan motta betaling i e-kroner via en enkel terminal. De slipper da risikoen for at banken deres går konkurs, fordi e-kronene er en direkte fordring på sentralbanken. Dette kan være spesielt viktig i krisetider, når tilliten til banksystemet kan svekkes.

For investorer kan CBDC påvirke hvordan vi tenker om penger. Selv om du ikke kan investere direkte i e-kroner (de har fast verdi), kan utviklingen påvirke aksjer i banker, betalingsselskaper og teknologifirmaer. En overgang til CBDC kan endre forretningsmodellene til disse selskapene.

Fordeler og ulemper

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at CBDC er det samme som kryptovaluta. Det stemmer ikke. Kryptovaluta som Bitcoin er desentralisert, uten noen sentral utsteder, og verdien bestemmes av markedet. CBDC er derimot utstedt av sentralbanken, har samme verdi som kontanter, og er underlagt statlig regulering.

En annen misforståelse er at CBDC vil erstatte kontanter helt. Selv om kontantbruken synker, er det lite sannsynlig at CBDC fjerner kontanter med det første. Mange sentralbanker, inkludert Norges Bank, understreker at kontanter fortsatt skal være tilgjengelige, spesielt for eldre og sårbare grupper. CBDC blir et supplement, ikke en erstatning.

Noen tror at CBDC gir staten full kontroll over alle betalinger og dermed truer personvernet. Det er en reell bekymring, men utformingen kan ivareta personvern. For eksempel kan CBDC utformes med anonyme småtransaksjoner, slik at sentralbanken ikke ser hvem som betaler til hvem. Samtidig kan større transaksjoner spores for å hindre hvitvasking. Det blir en politisk avveining.

Endelig tror noen at CBDC er en ny valuta. Det er feil. En e-krone er fortsatt norske kroner, bare i digital form. Du kan veksle 100 kroner i kontanter til 100 e-kroner, og omvendt.

Oppsummering

CBDC – sentralbankdigital valuta – er en digital form for penger utstedt av sentralbanken. Det gir folk en trygg, effektiv og tilgjengelig måte å betale og spare på i en digital tid. Norges Bank utreder en norsk e-krone, men har ikke tatt endelig stilling til innføring.

For investorer er det viktig å følge med på utviklingen, fordi CBDC kan endre spillereglene for banker, betalingsselskaper og teknologileverandører. Selv om du ikke kan investere direkte i e-kroner, kan du vurdere hvordan selskaper i din portefølje påvirkes.

CBDC er ikke en revolusjon, men en evolusjon av pengesystemet. Det bygger videre på den tilliten vi har til sentralbanker, samtidig som det møter behovene i en digital økonomi. Å forstå CBDC gir deg innsikt i fremtidens betalingssystem – og det er nyttig for enhver investor.