Hva er bygg og anlegg kapasitetsutnyttelse? – En guide for investorer

Hva er bygg og anlegg kapasitetsutnyttelse?

Bygg og anlegg kapasitetsutnyttelse er en prosentandel som forteller hvor mye av den tilgjengelige produksjonskapasiteten i bygg- og anleggsbransjen som faktisk blir brukt. Kapasitet omfatter både maskiner, utstyr, arbeidskraft og materiell. Når utnyttelsen er høy, jobber bedriftene nær full kapasitet. Når den er lav, står deler av kapasiteten ubrukt.

I Norge måles denne indikatoren av Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennom kvartalsvise spørreundersøkelser blant et representativt utvalg av bygg- og anleggsbedrifter. Bedriftene blir spurt om hvor stor andel av produksjonskapasiteten de utnytter for øyeblikket, sammenlignet med hva de anser som normal kapasitet. Resultatene aggregeres til en indeks eller en prosentverdi.

En verdi på 100 % betyr at bransjen i snitt utnytter all tilgjengelig kapasitet. I praksis er dette svært sjeldent, siden det alltid vil være noe ledig kapasitet av hensyn til fleksibilitet. Verdier over 80 % regnes som høye og tyder på et stramt marked. Verdier under 70 % indikerer derimot svak aktivitet og ledig kapasitet.

For investorer er denne indikatoren nyttig fordi den gir et tidlig signal om hvorvidt bygg- og anleggssektoren er i en oppgangs- eller nedgangsfase. Siden bygg og anlegg utgjør en stor andel av norsk økonomi, påvirker den også aksjer i relaterte selskaper som Veidekke, AF Gruppen, Mesta og leverandører av byggematerialer.

Forstå bygg og anlegg kapasitetsutnyttelse

For å forstå indikatoren må vi se på hva som driver kapasitetsutnyttelsen i bygg- og anleggsbransjen. Den viktigste faktoren er etterspørselen etter bygge- og anleggstjenester. Når økonomien går bra, øker investeringene i boliger, næringsbygg og infrastruktur. Det gir flere oppdrag og høyere kapasitetsutnyttelse. Motsatt fører lavkonjunktur, høyere renter eller reduserte offentlige budsjetter til færre prosjekter og lavere utnyttelse.

Sesongvariasjoner spiller også en stor rolle i Norge. Vinterhalvåret gir ofte lavere aktivitet på grunn av kulde, snø og kortere dagslys, særlig innen anleggsvirksomhet. Mange bedrifter tilpasser seg ved å ta på seg innendørsarbeid eller redusere bemanningen midlertidig. Derfor er det viktig å sammenligne tallene med samme kvartal året før, ikke bare med forrige kvartal.

Indikatoren påvirkes også av tilgangen på innsatsfaktorer, spesielt arbeidskraft. I perioder med høy kapasitetsutnyttelse opplever mange bedrifter mangel på faglærte håndverkere og ingeniører. Det kan føre til lønnsvekst og høyere kostnader, som igjen spiser av marginene. Omvendt gir lav utnyttelse større tilgang på arbeidskraft og lavere lønnspress.

For investorer er det viktig å følge kapasitetsutnyttelsen over tid, helst i kombinasjon med andre indikatorer som byggekostnadsindeksen, antall igangsettingstillatelser og ordrereserver. En stigende trend i kapasitetsutnyttelsen kan være et positivt signal for aksjer i bygg- og anleggssektoren, men man må også vurdere om veksten er bærekraftig eller om den fører til overoppheting.

Hvordan fungerer bygg og anlegg kapasitetsutnyttelse?

Målingen av kapasitetsutnyttelse i bygg og anlegg bygger på subjektive vurderinger fra bedriftene. SSB sender ut et spørreskjema til et utvalg bedrifter i bransjen. Spørsmålet er typisk: «Hvor stor andel av produksjonskapasiteten utnytter bedriften for tiden?» Svarene gis i prosent eller i kategorier som «høy», «normal» eller «lav». Deretter beregnes et veid gjennomsnitt for hele bransjen.

Det finnes ingen objektiv formel for kapasitetsutnyttelse i denne sammenhengen, fordi kapasitet er vanskelig å måle presist. Ulike bedrifter har ulik sammensetning av maskiner og mannskap. Likevel gir den subjektive tilnærmingen et godt bilde av stemningen i bransjen, og den har vist seg å samvariere godt med andre konjunkturindikatorer.

Resultatene presenteres ofte som en prosentverdi, men SSB publiserer også en nettotall-indikator der andelen bedrifter som rapporterer høy utnyttelse, trekkes fra andelen som rapporterer lav utnyttelse. Et positivt nettotall indikerer at flere bedrifter opplever høy enn lav kapasitetsutnyttelse.

For å illustrere: Hvis 40 % av bedriftene sier at utnyttelsen er høy, 30 % sier normal og 30 % sier lav, blir nettotallet 10 prosentpoeng (40-30). Dette nettotallet kan sammenlignes over tid og brukes som en tidlig indikator på konjunktursvingninger. Tabellen under viser et eksempel på hvordan slike tall kan se ut for norsk bygg og anlegg.

Historisk bakgrunn

Bygg- og anleggsbransjen i Norge har gjennomgått store svingninger de siste tiårene. Under oljekrisen på 1980-tallet falt kapasitetsutnyttelsen dramatisk som følge av lav oljepris og reduserte investeringer. Mange byggeprosjekter ble lagt på is, og ledigheten i bransjen steg kraftig. Først mot slutten av 1990-tallet tok aktiviteten seg opp igjen.

Finanskrisen i 2008 førte til et nytt fall. Ifølge SSBs konjunkturbarometer falt kapasitetsutnyttelsen i bygg og anlegg fra rundt 85 % i 2007 til under 70 % i 2009. Nedgangen var kortvarig, men kraftig. Lavrentepolitikken og offentlige stimulanser bidro til en rask opphenting, og i 2011 var utnyttelsen tilbake på 80 %.

Under koronapandemien i 2020 opplevde bransjen et nytt fall, men mindre dramatisk enn fryktet. Mange byggeplasser stengte ned i noen uker, men aktiviteten tok seg raskt opp igjen takket være offentlige støtteordninger og lav rente. I 2021 og 2022 var kapasitetsutnyttelsen høy, over 80 %, drevet av boligbygging og store infrastrukturprosjekter.

I 2023 snudde trenden. Norges Bank hevet styringsrenten kraftig for å dempe inflasjonen. Det førte til lavere boligbygging og usikkerhet blant investorer. Kapasitetsutnyttelsen falt til rundt 74 % ved utgangen av 2023. Tabellen under viser utviklingen de siste årene.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret eksempel med det børsnoterte byggeselskapet Veidekke. I 2022 var kapasitetsutnyttelsen i norsk bygg og anlegg høy, rundt 82 %. Veidekke rapporterte rekordhøye inntekter og gode marginer. Selskapet hadde flere store prosjekter i porteføljen, og konkurransen om arbeidskraft var hard, men de klarte å prise oppdragene godt.

I 2023 falt kapasitetsutnyttelsen til 74 %. Hva betyr det for Veidekke? Færre nye prosjekter betyr at selskapet må konkurrere hardere om oppdragene. Prisene presses ned, og marginene kan bli lavere. For et selskap med årsomsetning på 40 milliarder kroner kan en marginreduksjon på 1 prosentpoeng bety 400 millioner kroner mindre i driftsresultat.

For en investor som vurderer å kjøpe aksjer i Veidekke, er det derfor viktig å følge med på kapasitetsutnyttelsen. Hvis den begynner å stige igjen, kan det være et signal om bedre tider. Hvis den fortsetter å falle, bør man være forsiktig. Men man må også se på selskapets spesifikke forhold: Har de en stor ordrebok fra før? Er de sterke innen vedlikehold, som er mindre konjunkturutsatt? Kapasitetsutnyttelsen er én brikke i et større puslespill.

Tabellen nedenfor viser et forenklet regneeksempel på hvordan endringer i kapasitetsutnyttelse kan påvirke et typisk byggeselskaps resultat.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Tidlig signal: Kapasitetsutnyttelsen endrer seg ofte før andre makrotall som BNP eller sysselsetting. Det gjør den til en nyttig ledende indikator.
• Enkel å forstå: Prosentandelen er intuitiv. De fleste investorer forstår at høy utnyttelse betyr mye aktivitet.
• Offentlig tilgjengelig: SSB publiserer tallene gratis, og de oppdateres kvartalsvis. Historiske data er lett tilgjengelige.
• Sammenlignbar: Indikatoren kan sammenlignes med andre bransjer og med andre land, så lenge målemetoden er lik.

Ulemper:

• Subjektiv: Svarene baseres på bedriftenes egen vurdering, ikke objektive målinger. To bedrifter med samme aktivitetsnivå kan gi ulike svar.
• Sesongjustert? Rådataene inneholder sesongvariasjoner som må justeres for å se den underliggende trenden. Ujusterte tall kan være misvisende.
• Forsinket: Tallene publiseres med etterslep på noen uker til et par måneder. Investorer får ikke sanntidsinformasjon.
• Sier ikke alt om lønnsomhet: Høy kapasitetsutnyttelse kan følges av økte kostnader (lønn, materialer) som spiser av marginene. Indikatoren alene forteller ikke om selskapene tjener penger.

Til tross for ulempene er kapasitetsutnyttelse en mye brukt og respektert indikator blant investorer og analytikere. Den bør imidlertid alltid ses i sammenheng med andre data.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy kapasitetsutnyttelse er alltid bra for aksjene. Høy utnyttelse kan føre til overoppheting med mangel på arbeidskraft og stigende kostnader. I verste fall kan det føre til at prosjekter blir forsinket eller dyrere enn budsjettert, noe som skader marginene. Investorer bør derfor vurdere om den høye utnyttelsen er bærekraftig.

Misforståelse 2: Lav kapasitetsutnyttelse betyr at bransjen er i krise. Lav utnyttelse kan være sesongbetinget. For eksempel er kapasitetsutnyttelsen ofte lav i første kvartal på grunn av vinteren. Sammenligner man med samme kvartal året før, kan bildet være et annet. I tillegg kan enkelte nisjer (vedlikehold, rehabilitering) være mindre påvirket av konjunkturene.

Misforståelse 3: Indikatoren gjelder bare store, børsnoterte selskaper. SSBs utvalg inkluderer både store og små bedrifter. Små håndverksbedrifter og entreprenører er representert. Dermed gir indikatoren et bredt bilde av hele bransjen, ikke bare de største aktørene.

Misforståelse 4: Kapasitetsutnyttelse er det samme som ordrereserver. Ordrereserver viser fremtidig arbeid som er kontrahert, mens kapasitetsutnyttelse måler dagens aktivitet. Høye ordrereserver kan føre til høy kapasitetsutnyttelse senere, men det er ikke automatisk. Noen ganger har bedrifter store ordrer, men mangler kapasitet til å utføre dem raskt.

Oppsummering

Bygg og anlegg kapasitetsutnyttelse er en enkel, men kraftfull indikator for investorer som følger bygg- og anleggssektoren. Den gir et tidlig bilde av aktivitetsnivået og kan brukes til å vurdere fremtidig inntjening i selskaper som Veidekke, AF Gruppen og andre aktører i bransjen.

Indikatoren måles kvartalsvis av SSB og uttrykkes i prosent. Verdier over 80 % regnes som høye og tyder på stramt marked, mens verdier under 70 % indikerer svak aktivitet. Historisk har norsk bygg og anlegg opplevd store svingninger, drevet av rente, oljepris og offentlige investeringer.

For å bruke indikatoren effektivt bør investorer:

• Følge utviklingen over flere kvartaler for å se trenden.
• Sammenligne med samme kvartal året før for å justere for sesong.
• Kombinere med andre data som byggekostnadsindeks, igangsettingstillatelser og selskapsspesifikke ordrereserver.
• Være oppmerksom på at høy utnyttelse ikke automatisk betyr høy lønnsomhet – kostnadene kan også øke.