Hva er BVPS? Bokført verdi per aksje forklart

Hva er BVPS?

BVPS er en forkortelse for det engelske begrepet Book Value Per Share, som på norsk kalles bokført verdi per aksje. Dette er et regnskapsbasert nøkkeltall som viser hvor mye av selskapets egenkapital som i teorien tilfaller hver enkelt aksje. Kort sagt forteller BVPS deg hva en aksje er verdt ifølge selskapets balanse, uavhengig av hva markedet er villig til å betale.

Tallet beregnes ved å ta selskapets totale egenkapital, trekke fra eventuelle preferanseaksjer (som har fortrinnsrett), og deretter dele på antall utestående ordinære aksjer. Resultatet er et beløp i kroner per aksje. For eksempel, hvis et selskap har en egenkapital på 500 millioner kroner og 10 millioner aksjer, blir BVPS 50 kroner.

BVPS er et sentralt verktøy for investorer som ønsker å sammenligne aksjens markedspris med den regnskapsmessige verdien. Forholdet mellom aksjekurs og BVPS kalles Price-to-Book (P/B), og er en av de mest brukte verdsettelsesindikatorene.

Forstå BVPS

For å forstå BVPS må du først ha et grep om hva egenkapital er. Egenkapitalen er selskapets eiendeler minus gjeld, altså den verdien som tilhører aksjonærene. Den består av innskutt kapital (aksjekapital og overkurs) samt opptjent egenkapital (tilbakeholdt overskudd). BVPS er med andre ord et mål på den bokførte nettoverdien per aksje.

En høy BVPS kan indikere at selskapet har bygget opp mye verdi over tid, men det betyr ikke automatisk at aksjen er billig. Markedsprisen kan være mye høyere enn BVPS fordi investorene forventer fremtidig vekst. Omvendt kan en lav BVPS sammenlignet med aksjekursen tyde på at selskapet har store immaterielle eiendeler som merkevare eller patenter, som ikke fanges godt opp i regnskapet.

Det er også viktig å skille mellom BVPS og likvidasjonsverdi. BVPS baserer seg på regnskapsførte verdier, som ofte er historiske kostpriser. Ved en eventuell avvikling kan den faktiske verdien være både høyere og lavere. Derfor bør BVPS alltid ses i sammenheng med andre nøkkeltall og en grundig analyse av selskapets balanse.

Hvordan fungerer BVPS?

Beregningen av BVPS er enkel, men forutsetter at du har tilgang til selskapets balanse. Formelen er:

BVPS = (Egenkapital - Preferanseaksjer) / Antall utestående ordinære aksjer

Egenkapitalen finner du i årsregnskapet under balansen. Preferanseaksjer er en spesiell aksjeklasse som ofte har utbyttefortrinn og tilbakebetalingsrett, og disse må trekkes fra fordi de ikke tilhører de ordinære aksjonærene. Antall aksjer er vanligvis oppgitt som «utestående aksjer» på rapporteringstidspunktet, eller som et veid gjennomsnitt over perioden.

La oss ta et konkret norsk eksempel. Et fiktivt selskap, Norsk Eiendom AS, har en egenkapital på 200 millioner kroner. Selskapet har utstedt preferanseaksjer til en verdi av 20 millioner kroner. Antall ordinære aksjer er 5 millioner. Da blir BVPS = (200 - 20) / 5 = 36 kroner.

Hvis aksjekursen i markedet er 45 kroner, sier vi at P/B-forholdet er 45 / 36 = 1,25. Det betyr at markedet priser aksjen 25 prosent over bokført verdi. En P/B under 1 kan indikere at aksjen handles under bokført verdi, men dette må alltid vurderes opp mot selskapets fremtidsutsikter.

Historisk bakgrunn

Konseptet med bokført verdi per aksje har røtter tilbake til tidlig regnskapsanalyse og ble popularisert av investorer som Benjamin Graham på 1930-tallet. Graham, som regnes som far til verdiinvestering, mente at investorer burde kjøpe aksjer som handles under sin bokførte verdi for å ha en sikkerhetsmargin. Hans lære har påvirket generasjoner av investorer, inkludert Warren Buffett.

I Norge har BVPS lenge vært et sentralt nøkkeltall, spesielt i analyse av banker, forsikringsselskaper og eiendomsselskaper. Disse bransjene har ofte store balanser med fysiske eiendeler og finansielle instrumenter, noe som gjør bokført verdi mer relevant. På Oslo Børs har selskaper som DNB, Storebrand og Entra blitt analysert grundig med BVPS og P/B.

De siste tiårene har imidlertid betydningen av BVPS blitt noe nedtonet for teknologiselskaper og andre vekstbedrifter, der immaterielle eiendeler og fremtidig inntjening spiller en større rolle. Likevel er BVPS fortsatt en av de mest grunnleggende og lettfattelige målene på verdi i et selskap.

Praktisk eksempel

For å illustrere BVPS i praksis, la oss sammenligne tre fiktive norske selskaper i ulike bransjer. Tabellen under viser hvordan BVPS og P/B kan variere:

Legg merke til at BVPS alene ikke forteller hele historien. For teknologiselskapet er BVPS på 15 kroner, men aksjekursen er 75 kroner. En investor som kun ser på BVPS ville kanskje tro at aksjen er overpriset, men i realiteten kan selskapet ha en sterk merkevare og høy fremtidig inntjening som rettferdiggjør prisen.

Fordeler og ulemper

Fordelene med BVPS er flere. For det første er det et enkelt og objektivt mål som kan beregnes direkte fra regnskapet. Det gir et nyttig sammenligningsgrunnlag på tvers av selskaper og bransjer, spesielt innen kapitalintensive sektorer. BVPS fungerer også som en slags sikkerhetsmargin: en aksje som handles under BVPS kan være undervurdert, forutsatt at balanseverdiene er realistiske.

Ulempene er likevel betydelige. BVPS baserer seg på historiske kostpriser, ikke virkelig verdi. For eksempel kan en eiendom være bokført til kjøpspris for 20 år siden, mens markedsverdien er mye høyere. Omvendt kan varelager eller fordringer være overvurdert. I tillegg tar BVPS ikke hensyn til immaterielle eiendeler som patenter, varemerker eller kundeforhold, noe som gjør tallet mindre relevant for tjeneste- og teknologiselskaper.

En annen svakhet er at BVPS kan påvirkes av aksjetilbakekjøp. Når et selskap kjøper tilbake egne aksjer, reduseres antall aksjer, og BVPS øker – selv om den underliggende verdien i selskapet ikke har endret seg. Investorer bør derfor alltid vurdere BVPS sammen med andre nøkkeltall som resultat per aksje (EPS), avkastning på egenkapital (ROE) og kontantstrøm.

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er at BVPS er det samme som likvidasjonsverdien av selskapet. I virkeligheten er BVPS en regnskapsmessig størrelse, mens likvidasjonsverdien er hva man faktisk ville fått ved en tvangssalv av eiendelene. Disse kan avvike betydelig, spesielt hvis selskapet har spesialiserte eiendeler som er vanskelige å selge.

En annen misforståelse er at lav P/B (altså aksjekurs under BVPS) automatisk betyr at aksjen er et kupp. Det kan like gjerne være et tegn på at selskapet har underliggende problemer, som fallende inntjening, høy gjeld eller utdaterte eiendeler. Mange såkalte «verdifeller» har lav P/B, men fortsetter å falle i kurs.

Mange tror også at BVPS ikke påvirkes av aksjetilbakekjøp. Det stemmer ikke. Når selskapet kjøper tilbake aksjer, reduseres antall utestående aksjer, noe som øker BVPS. Samtidig reduseres egenkapitalen fordi kontanter brukes, men nettoeffekten er ofte en økning i BVPS. Dette kan gi et kunstig positivt inntrykk hvis man ikke justerer for effekten.

Oppsummering

BVPS er et grunnleggende og nyttig nøkkeltall for å vurdere verdien av et selskap per aksje. Det gir et øyeblikksbilde av hvor mye egenkapital som ligger bak hver aksje, og er spesielt relevant for kapitalintensive bransjer som bank, forsikring og eiendom. Sammen med P/B-forholdet kan BVPS hjelpe investorer med å identifisere potensielt undervurderte aksjer.

Samtidig er det viktig å være klar over begrensningene. BVPS er historisk og regnskapsbasert, og tar ikke hensyn til fremtidig inntjening eller immaterielle verdier. Derfor bør det alltid brukes i kombinasjon med andre analyser, som resultatvekst, kontantstrøm og bransjespesifikke forhold.

For norske investorer er BVPS et godt utgangspunkt for videre research. Ved å sammenligne BVPS på tvers av selskaper og over tid, kan du få en bedre forståelse av hvordan markedet priser ulike virksomheter. Husk at ingen enkeltstående nøkkeltall gir hele bildet – men BVPS er et solid første skritt.