Hva er buyback yield? En komplett guide for norske investorer

Hva er buyback yield?

Buyback yield er et finansielt nøkkeltall som måler avkastningen aksjonærene får fra et selskaps tilbakekjøp av egne aksjer. Når et selskap kjøper tilbake aksjer i markedet, reduseres antall utestående aksjer. Det betyr at hver gjenværende aksje representerer en større eierandel av selskapet, noe som i teorien øker verdien per aksje.

Tenk på buyback yield som en parallell til utbytteavkastning (dividend yield). Mens utbytteavkastning viser kontantutbetalingen per aksje i prosent av kursen, viser buyback yield verdien av tilbakekjøpet per aksje i prosent av kursen. Til sammen gir de et mer fullstendig bilde av hvor mye selskapet returnerer til eierne.

For en investor som ikke selger aksjene sine, er buyback yield en form for indirekte avkastning. Du mottar ingen kontanter, men eierandelen øker, og fremtidig inntjening per aksje (EPS) stiger. Dette kan over tid føre til kursstigning. Buyback yield er derfor et nyttig verktøy for å vurdere selskapets kapitalallokeringspolitikk.

Forstå buyback yield

For å forstå buyback yield må vi først forstå hvorfor selskaper kjøper tilbake egne aksjer. Hovedårsaken er at ledelsen mener aksjen er undervurdert i markedet. Ved å kjøpe tilbake aksjer til en lav pris, kan selskapet skape verdi for gjenværende aksjonærer. Alternativt kan tilbakekjøp være en måte å returnere overskytende kapital til eierne på en skatteeffektiv måte – i Norge er utbytte skattepliktig, mens tilbakekjøp kan være gunstigere for investorer som ikke realiserer gevinst.

Buyback yield uttrykker denne tilbakeføringen som en prosentandel. Et selskap med en buyback yield på 4 % returnerer tilsvarende 4 % av markedsverdien til aksjonærene gjennom tilbakekjøp i løpet av et år. Legger du til utbytteavkastning på 3 %, får du en total shareholder yield på 7 %.

Det er viktig å skille mellom annonserte tilbakekjøpsprogrammer og faktiske tilbakekjøp. Mange selskaper annonserer et program, men gjennomfører det ikke fullt ut. Buyback yield bør derfor beregnes på faktiske tilbakekjøp, gjerne over flere kvartaler, for å få et pålitelig bilde.

Hvordan fungerer buyback yield?

Buyback yield kan beregnes på to måter: som prosentandel av markedsverdien eller som prosentandel av aksjekursen. Den vanligste formelen er:

Buyback yield = (Total verdi av tilbakekjøp i perioden) / (Markedsverdi ved periodens start) × 100 %

Her er total verdi av tilbakekjøp summen av penger brukt på å kjøpe tilbake aksjer i løpet av perioden (ofte et år). Markedsverdi er antall utestående aksjer multiplisert med aksjekursen ved starten av perioden.

Alternativt, per aksje: Buyback yield = (Tilbakekjøp per aksje) / (Aksjekurs) × 100 %. Tilbakekjøp per aksje finner du ved å dele totalt tilbakekjøp på antall aksjer før tilbakekjøpet.

La oss ta et eksempel: Et selskap har markedsverdi 10 milliarder kroner ved årets start. I løpet av året kjøper det tilbake aksjer for 400 millioner kroner. Buyback yield = 400 / 10 000 × 100 % = 4 %. Hvis aksjekursen er 100 kroner og tilbakekjøpet per aksje utgjør 4 kroner, blir yielden også 4 %.

Det er viktig å bruke samme periode for teller og nevner. Mange investorer ser på trailing twelve months (TTM) for tilbakekjøp. Selskaper rapporterer ofte tilbakekjøp i kontantstrømoppstillingen under finansieringsaktiviteter.

Historisk bakgrunn

Tilbakekjøp av aksjer ble for alvor populært i USA på 1980-tallet, etter at Securities and Exchange Commission (SEC) innførte regelverk som gjorde det enklere for selskaper å kjøpe tilbake egne aksjer uten å bli anklaget for kursmanipulasjon. Før den tid var tilbakekjøp relativt sjeldne. Utbytte var den dominerende måten å returnere kapital på.

I Norge har tilbakekjøp vært tillatt siden aksjeloven av 1997, men det tok tid før det ble vanlig. Mange norske selskaper foretrekker fortsatt utbytte, delvis på grunn av skatteregler og delvis på grunn av en mer konservativ bedriftskultur. Likevel har flere store selskaper som Equinor, DNB og Telenor gjennomført betydelige tilbakekjøpsprogrammer de siste årene.

En milepæl kom i 2019 da Oslo Børs innførte nye regler for tilbakekjøp, som ga større fleksibilitet. Samtidig har internasjonal påvirkning gjort at norske investorer i økende grad etterspør buyback yield som et analyseverktøy. I dag er total shareholder yield et begrep som stadig oftere dukker opp i rapporter fra norske meglerhus.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Industri AS. Ved starten av 2023 hadde selskapet en markedsverdi på 20 milliarder kroner og 100 millioner aksjer til kurs 200 kroner. I løpet av året kjøpte det tilbake 2 millioner aksjer til en gjennomsnittskurs på 210 kroner, totalt 420 millioner kroner. Samtidig betalte det utbytte på 8 kroner per aksje, totalt 800 millioner kroner.

Beregning av buyback yield:

• Totalt tilbakekjøp: 420 millioner kroner
• Markedsverdi ved start: 20 milliarder kroner
• Buyback yield = 420 / 20 000 × 100 % = 2,1 %

Utbytteavkastning ved startkurs 200 kroner: 8 / 200 = 4,0 % Total shareholder yield = 2,1 % + 4,0 % = 6,1 %

For en investor som eide aksjen gjennom året, økte eierandelen med 2,1 % på grunn av tilbakekjøpet (forutsatt at vedkommende ikke solgte). I tillegg mottok de 4 % i kontantutbytte. Til sammen en solid avkastning fra selskapets kapitalutdelinger.

Sammenlignet med et selskap som kun betaler utbytte, gir total shareholder yield et mer helhetlig bilde. Uten buyback yield ville man undervurdert den totale avkastningen med 2,1 prosentpoeng.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Buyback yield gir et mer fullstendig bilde av aksjonæravkastningen enn utbytte alene.
• Tilbakekjøp kan være mer skatteeffektivt enn utbytte for investorer som ikke selger aksjene sine.
• Høy buyback yield kan signalisere at ledelsen har tillit til selskapets fremtid og mener aksjen er billig.
• Redusert antall aksjer øker resultat per aksje (EPS), noe som kan drive kursen oppover.

Ulemper:

• Høy buyback yield kan indikere at selskapet mangler lønnsomme investeringsmuligheter, noe som kan hemme langsiktig vekst.
• Tilbakekjøp finansiert med gjeld øker finansiell risiko og kan gjøre selskapet sårbart i nedgangstider.
• Noen selskaper gjennomfører tilbakekjøp for å manipulere EPS og dermed lederlønninger, uten at det skaper reell verdi.
• Buyback yield er historisk – fremtidige tilbakekjøp er ikke garantert. Et selskap kan stanse programmet når som helst.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at buyback yield er det samme som utbytteavkastning. Selv om begge måler avkastning til aksjonærene, er de fundamentalt forskjellige. Utbytte gir kontanter i hånden, mens tilbakekjøp gir en økt eierandel. Investorer som trenger løpende inntekt, foretrekker gjerne utbytte, mens de som ønsker langsiktig verdivekst, kan sette pris på tilbakekjøp.

En annen misforståelse er at høy buyback yield alltid er bra. Hvis et selskap kjøper tilbake aksjer til en overpriset kurs, ødelegger det verdi for aksjonærene. Det samme gjelder hvis tilbakekjøpene finansieres med gjeld som svekker balansen. Buyback yield må derfor alltid vurderes i sammenheng med selskapets fundamentale forhold.

Noen tror også at buyback yield er et mål på selskapets lønnsomhet. Det er feil. Buyback yield sier ingenting om inntjening, kun om hvor mye kapital som returneres. Et ulønnsomt selskap kan ha høy buyback yield ved å låne penger, men det er neppe bærekraftig.

Til slutt: Mange investorer antar at tilbakekjøp automatisk fører til kursstigning. Selv om redusert aksjeantall ofte støtter kursen, avhenger effekten av markedets oppfatning. Hvis markedet ser på tilbakekjøpet som et tegn på svak vekst, kan kursen faktisk falle.

Oppsummering

Buyback yield er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å forstå hvordan selskaper returnerer kapital til aksjonærene. Det utfyller utbytteavkastning og gir et mer helhetlig bilde av total shareholder yield. Ved å beregne buyback yield kan du vurdere om ledelsen allokerer kapital på en fornuftig måte.

Husk at buyback yield ikke står alene. Den må ses i sammenheng med selskapets inntjening, kontantstrøm, gjeldsnivå og investeringsmuligheter. En høy yield kan være positivt hvis aksjen er undervurdert og selskapet har sunn økonomi, men negativt hvis den dekker over manglende vekst.

For norske investorer er det verdt å følge med på tilbakekjøpsprogrammer på Oslo Børs. Mange selskaper oppgir både planlagte og faktiske tilbakekjøp i kvartalsrapportene. Ved å inkludere buyback yield i din analyse, får du en mer komplett forståelse av avkastningspotensialet i aksjene du eier.