Hva er Bullmarked?

Et bullmarked er en periode i finansmarkedene preget av stigende aksjekurser over tid. Vanligvis defineres et bullmarked som en oppgang på minst 20 prosent fra et tidligere bunnpunkt, målt over flere måneder eller år. Begrepet kommer fra oksens angrepsmåte, som stanger oppover, i motsetning til bjørnemarkedet som er preget av fallende kurser. I Norge måles bullmarkeder ofte ved hjelp av hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX), som samler de mest omsatte aksjene. Bullmarkeder er forbundet med optimisme, økonomisk vekst og høy investortillit, men de kan også skape bobler hvis optimismen blir for overdrevet.

Forstå Bullmarked

For å forstå bullmarked må man se på både psykologiske og fundamentale faktorer. Psykologisk preges et bullmarked av en positiv spiral: stigende kurser tiltrekker flere kjøpere, noe som driver kursene ytterligere opp. Investorer blir mer villige til å ta risiko, og nyheter blir ofte tolket positivt. Fundamentalt er bullmarkeder ofte drevet av sterk økonomisk vekst, lave renter, økende bedriftsinntekter og gunstige politiske forhold. Sentralbanker kan bidra ved å sette ned renten eller gjennomføre stimuleringstiltak. Det er viktig å merke seg at ikke alle aksjer stiger like mye; noen sektorer som teknologi og forbruksvarer kan lede an, mens andre henger etter.

Hvordan fungerer Bullmarked?

Et bullmarked oppstår typisk etter en periode med fallende kurser (bjørnemarked) eller en korreksjon. Når bunnen er nådd, begynner prisene å stige igjen, ofte drevet av bedre makroøkonomiske tall eller positive overraskelser. Etterspørselen etter aksjer øker, og investorer som tidligere sto på sidelinjen, begynner å kjøpe. Dette skaper en selvoppfyllende profeti: flere kjøpere fører til høyere priser, som igjen tiltrekker flere kjøpere. Bullmarkeder kan vare i flere år, men de er sjelden helt jevne. Inni et bullmarked kan det oppstå korreksjoner (fall på 10-20 prosent) som raskt kjøpes opp igjen. Det er først når optimismen snur og kursene faller mer enn 20 prosent at bullmarkedet anses som avsluttet.

Historisk bakgrunn

Norge har opplevd flere betydelige bullmarkeder. Et av de mest kjente var etter finanskrisen i 2008-2009. OSEBX falt fra rundt 500 poeng i mai 2008 til under 200 poeng i mars 2009. Deretter startet et kraftig bullmarked som varte til våren 2011, med en oppgang på over 100 prosent. Et annet eksempel er perioden 2012-2015, da indeksen steg fra omtrent 400 til 700 poeng, drevet av lave renter og høy oljepris. Det nyeste bullmarkedet startet i mars 2020 etter covid-19-krakket, da OSEBX på kort tid falt til rundt 600 poeng, for så å stige til over 1200 poeng i slutten av 2021. Under ser du en tabell over noen historiske bullmarkeder i Norge (omtrentlige tall):

PeriodeStartindeks (OSEBX)SluttindeksOmtrentlig oppgangVarighet (måneder)
2003–2007100500400 %54
2009–2011200450125 %24
2012–201540070075 %36
2020–20216001200100 %18
Tabellen viser omtrentlige verdier. Historiske data kan variere avhengig av kilde.

Praktisk eksempel

La oss følge en tenkt investor, Kari, som i april 2020 bestemte seg for å investere 100 000 kroner i et indeksfond som følger OSEBX. På det tidspunktet var indeksen rundt 650 poeng. Hun kjøpte andeler og holdt dem gjennom det påfølgende bullmarkedet. I november 2021 nådde indeksen over 1200 poeng, nesten en dobling. Karis investering ville da vært verdt omtrent 185 000 kroner, en gevinst på 85 000 kroner før skatt og kostnader. Dette eksempelet illustrerer hvordan et bullmarked kan gi betydelig avkastning, men det er viktig å huske at Kari var heldig med timingen. Mange investorer som kjøpte på toppen i 2021 opplevde derimot et kraftig fall i 2022 da markedet snudde.

Fordeler og ulemper

Fordeler med bullmarkeder er åpenbare: muligheten for høy avkastning, økt formue for investorer, og positiv effekt på økonomien gjennom økt forbruk og investeringer. Bedrifter får lettere tilgang til kapital, og nye selskaper kan børsnoteres til gunstige priser. Ulemper inkluderer risikoen for bobler der prisene blir frakoblet de underliggende verdiene. Investorer kan bli overoptimistiske og ta for stor risiko. Når bullmarkedet slutter, kan fallet bli brått og føre til store tap for de som kjøpte sent. I tillegg kan vedvarende lave renter under et bullmarked føre til feilallokering av kapital i økonomien.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at et bullmarked betyr at alle aksjer stiger. I virkeligheten er det ofte store forskjeller mellom sektorer og enkeltaksjer. Noen aksjer kan til og med falle i et generelt bullmarked. En annen misforståelse er at det er trygt å kjøpe når som helst i et bullmarked. Å kjøpe på toppen kan føre til store tap når markedet snur. Mange tror også at et bullmarked alltid etterfølges av et bjørnemarked, men historien viser at perioder med sidelengs bevegelse også kan oppstå. Til slutt tror noen at man enkelt kan time markedet, men forskning viser at de fleste investorer taper på å prøve å kjøpe og selge på riktig tidspunkt.

Oppsummering

Et bullmarked er en spennende periode for investorer, preget av stigende kurser og optimisme. Det er viktig å forstå drivkreftene bak, som økonomisk vekst og investortillit, samt å være klar over risikoen for bobler og brå fall. Historiske eksempler fra Oslo Børs viser at bullmarkeder kan gi høy avkastning, men også at de alltid tar slutt. For nybegynnere anbefales en langsiktig strategi med diversifisering fremfor å prøve å time markedet. Å kjenne til bullmarkedets kjennetegn kan hjelpe deg med å ta bedre investeringsbeslutninger.