Budsjettunderskudd – enkel forklaring for investorer

Hva er budsjettunderskudd?

Et budsjettunderskudd er en tilstand i statsfinansene der statens samlede utgifter overstiger dens samlede inntekter i løpet av et budsjettår. Dette står i motsetning til et budsjettoverskudd, hvor inntektene er større enn utgiftene. Underskuddet må finansieres, typisk ved at staten låner penger, noe som øker statsgjelden. For en investor er budsjettunderskudd viktig fordi det kan påvirke rentenivået, inflasjonen og den generelle økonomiske stabiliteten, som igjen påvirker aksje- og obligasjonsmarkedet.

I Norge er situasjonen spesiell. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet – altså underskuddet når man ser bort fra oljeinntekter – dekkes av overføringer fra Statens pensjonsfond utland (Oljefondet). Derfor fører ikke norske budsjettunderskudd til økt statsgjeld på samme måte som i andre land. Likevel er handlingsregelen, som sier at vi bare skal bruke 3 prosent av fondets verdi over tid, et viktig prinsipp for å unngå overforbruk.

Forstå budsjettunderskudd

For å forstå budsjettunderskudd må vi se på hva som driver det. Hovedårsakene er økte offentlige utgifter og reduserte inntekter. Under en resesjon øker for eksempel utgiftene til arbeidsledighetstrygd og stimuleringstiltak, samtidig som skatteinntektene faller. Dette skaper et underskudd. Konsekvensene kan være flere: Underskuddet må lånefinansieres, noe som øker statsgjelden. Større lånebehov kan presse opp rentene, noe som påvirker boliglån og bedrifters lånekostnader. Hvis underskuddet finansieres ved å trykke penger, kan det føre til inflasjon.

For Norge er konsekvensene dempet av oljefondet, men handlingsregelen setter grenser. Når oljeprisen faller, kan det oljekorrigerte underskuddet øke raskt, slik vi så under pandemien. Investorer bør følge med på utviklingen i budsjettunderskuddet, spesielt i land med høy gjeld, fordi det kan signalisere fremtidige renteendringer eller skatteøkninger.

Hvordan fungerer budsjettunderskudd?

Når staten har underskudd, må den skaffe penger. I de fleste land skjer dette ved å utstede statsobligasjoner. Investorer kjøper disse obligasjonene, og staten betaler renter. Dette øker statsgjelden. Jo større underskuddet er, desto mer må staten låne, noe som kan presse opp rentene hvis tilbudet av obligasjoner øker raskt. Sentralbanker kan også kjøpe statsobligasjoner som en del av pengepolitikken (kvantitative lettelser).

I Norge er mekanismen annerledes. Det oljekorrigerte underskuddet dekkes av en overføring fra Oljefondet. Staten trenger ikke å låne eksternt. Faktisk har Norge en netto finansiell formue takket være fondet. Likevel kan staten utstede obligasjoner for å opprettholde et likvid marked, men det er ikke for å finansiere underskudd. Dette gjør norske statsfinanser mindre sårbare for renteøkninger og gjeldskriser.

Historisk bakgrunn

Budsjettunderskudd har eksistert lenge, men ble spesielt store under finanskrisen i 2008 og Covid-19-pandemien. I USA nådde underskuddet rekordhøye 3,1 billioner dollar i 2020, tilsvarende 15 prosent av BNP. I Norge økte det oljekorrigerte underskuddet til over 300 milliarder kroner i 2020, men ble dekket av oljefondet. Handlingsregelen ble midlertidig justert for å tillate større bruk av fondet.

Tabellen under viser omtrentlige budsjettunderskudd i Norge (oljekorrigert) og USA som andel av BNP i perioden 2018–2021. Merk at negative tall betyr underskudd.

Praktisk eksempel

Tenk deg at Norge i 2023 har et statsbudsjett med inntekter på 1 500 milliarder kroner og utgifter på 1 700 milliarder kroner. Da er det oljekorrigerte underskuddet 200 milliarder kroner. Dette beløpet overføres fra Oljefondet. For en investor betyr dette at staten ikke trenger å låne, og rentene holder seg lave. I motsetning, hvis USA har et underskudd på 1 000 milliarder dollar, må de utstede statsobligasjoner. Dette kan presse opp rentene og gjøre aksjer mindre attraktive sammenlignet med obligasjoner.

Et annet eksempel: Under pandemien i 2020 økte norske myndigheter utgiftene til permitteringsstøtte og helsetiltak, samtidig som skatteinntektene falt. Det oljekorrigerte underskuddet økte til over 300 milliarder kroner, men ble dekket av oljefondet. Uten fondet ville Norge måttet låne penger og øke statsgjelden betydelig.

Fordeler og ulemper

Budsjettunderskudd har både positive og negative sider. Fordelene inkluderer muligheten til å stimulere økonomien i nedgangstider gjennom økte offentlige utgifter eller skattekutt (keynesiansk politikk). Det kan finansiere viktige investeringer i infrastruktur, utdanning og helse, som bidrar til langsiktig vekst. I en resesjon kan underskudd redusere arbeidsledigheten og dempe fallet i økonomisk aktivitet.

Ulempene er at underskudd øker statsgjelden, noe som må betales tilbake med renter. Høy gjeld kan føre til høyere skatter i fremtiden, redusert økonomisk vekst og økt risiko for finansiell ustabilitet. Store underskudd kan også presse opp rentene og skape inflasjon, spesielt hvis de finansieres med pengetrykking. I verste fall kan tilliten til landets økonomi svekkes, noe som fører til høyere lånekostnader og valutafall.

Tabellen under oppsummerer fordelene og ulempene:

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at budsjettunderskudd alltid er dårlig. I virkeligheten kan det være nødvendig og fornuftig i en resesjon for å unngå økonomisk depresjon. En annen misforståelse er å forveksle budsjettunderskudd med statsgjeld. Underskudd er en årlig strøm, mens gjeld er den akkumulerte beholdningen av tidligere underskudd. Et land kan ha underskudd i mange år uten at gjelden blir uhåndterlig, så lenge økonomien vokser.

En tredje misforståelse er at Norge ikke har budsjettunderskudd. Norge har et oljekorrigert budsjettunderskudd hvert år, men det dekkes av oljefondet. Uten fondet ville vi hatt underskudd og måttet låne. Det er også en myte at budsjettunderskudd automatisk fører til inflasjon. I praksis avhenger det av hvordan underskuddet finansieres og hvor mye ledig kapasitet det er i økonomien.

Oppsummering

Budsjettunderskudd er et sentralt begrep i makroøkonomien og har direkte betydning for investorer. Det påvirker renter, inflasjon, statsgjeld og den generelle økonomiske utviklingen. I Norge er situasjonen spesiell på grunn av oljefondet, men handlingsregelen setter viktige rammer. For investorer er det nyttig å følge med på budsjettunderskudd i de landene de investerer i, da store underskudd kan signalisere fremtidige renteøkninger eller skatteendringer. Å forstå forskjellen mellom årlige underskudd og akkumulert gjeld, samt å kunne vurdere når underskudd er fornuftig og når det blir problematisk, er en viktig del av finansiell innsikt.