Hva er Broker?

Hva er en broker?

En broker, også kalt aksjemegler eller megler, er en person eller et foretak som formidler kjøp og salg av finansielle instrumenter – som aksjer, obligasjoner, fond og derivater – på vegne av investorer. Brokeren fungerer som et mellomledd mellom kjøper og selger, og sørger for at transaksjonene utføres effektivt og i henhold til børsens regler. I Norge reguleres meglervirksomhet av Finanstilsynet under verdipapirforetaksloven.

Brokeren har ikke nødvendigvis egeninteresse i verdipapirene som handles; han eller hun opptrer som agent for kunden. For denne tjenesten krever brokeren et vederlag, typisk i form av provisjon per handel eller et fast årlig gebyr. I dagens digitale hverdag er de fleste brokere nettbaserte plattformer som gir investorer direkte tilgang til børsene, uten personlig kontakt med en megler.

Det er viktig å skille mellom en broker og en market maker. En market maker er en aktør som selv stiller kjøps- og salgskurser og handler for egen regning, mens brokeren utelukkende handler på vegne av kunden. Noen meglerhus kombinerer begge rollene, men da kalles de gjerne broker-dealers.

Hvordan fungerer en broker?

Når du oppretter en konto hos en nettmegler som Nordnet eller DNB Aksje, får du tilgang til en handelsplattform. Du logger inn, velger verdipapir, angir antall og pris, og trykker «kjøp» eller «selg». Ordren sendes via meglerhusets system til børsen. Hvis ordren din matcher en motpartsordre, blir handelen gjennomført, og du får en bekreftelse.

Brokeren tjener penger på flere måter: provisjon per handel (f.eks. 29 kroner per aksjehandel hos DNB), spread (differansen mellom kjøps- og salgskurs ved market making), eller årlige depotgebyrer. Noen nettmeglere tilbyr «provisjonsfri» handel, men tar da betalt gjennom andre tjenester som valutaveksling eller utlån av aksjer.

I Norge er det vanlig at brokeren også tilbyr kjøp av fond, med forvaltningsavgift som en inntektskilde. For aksjehandel er provisjonen ofte et fast beløp per ordre, uavhengig av ordrens størrelse. Dette gjør små handler relativt dyrere, mens store handler blir billigere per aksje.

Historisk bakgrunn

Brokeryrket har røtter tilbake til 1600-tallets Amsterdam, der aksjer i Det nederlandske ostindiske kompani ble handlet gjennom meglere. I Norge ble Oslo Børs etablert i 1819, og de første meglerne var fysiske personer som møttes på børsgulvet for å rope ut ordrer. Frem til 1990-tallet foregikk all aksjehandel via telefonen mellom kunde og megler, og provisjonene var høye – ofte flere prosent av handelsbeløpet.

Revolusjonen kom med internett og elektronisk handel. I 1999 åpnet Nordnet som en av de første nettbaserte meglerne i Norden, og prøvde å presse ned kostnadene. I 2010-årene ble provisjonene stadig lavere, og i dag tilbyr flere norske nettmeglere aksjehandel fra 0 kroner i provisjon (med visse forbehold). Samtidig har antall fysiske meglere på børsgulvet blitt kraftig redusert; de fleste handler skjer nå elektronisk.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i gjennomsnittlig provisjon for en aksjehandel på 10 000 kroner i Norge:

Praktisk eksempel

La oss si at du har 20 000 kroner og ønsker å kjøpe aksjer i Norsk Hydro. Du oppretter en konto hos en nettmegler, for eksempel Nordnet. Etter å ha satt inn penger, søker du opp Norsk Hydro (ticker: NHY) og ser at siste kurs er 70 kroner. Du legger inn en ordre om å kjøpe 200 aksjer til kurs 70,20 (for å øke sjansen for utførelse).

Meglerhuset sender ordren til Oslo Børs, hvor den matches med en selger. Handelen blir gjennomført, og du får tilsendt en kontoutskrift. Kostnaden blir: 200 aksjer × 70,20 kr = 14 040 kr + provisjon på 29 kr = totalt 14 069 kr. Du sitter igjen med 5 931 kr på kontoen.

Hvis du i stedet hadde brukt en fullservicemegler, ville du først ha snakket med en rådgiver som anbefalte kjøpet, og deretter betalt en høyere provisjon – kanskje 0,5–1 % av beløpet, altså 70–140 kroner. For en småsparer er nettmegleren derfor langt billigere.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke broker:

• Enkel tilgang til børsmarkedene – du trenger ikke være autorisert selv.
• Nettmeglere tilbyr lave kostnader, ofte under 30 kroner per handel.
• Sikkerhet – midlene dine er beskyttet av investorkompensasjonsordningen (opptil 2 mill. NOK per kunde i Norge).
• Skatterapportering – de fleste norske meglere leverer opplysninger til Skatteetaten automatisk.

Ulemper:

• Fullservicemeglere kan være dyre, og rådgivingen er ikke alltid objektiv (de kan ha egne produktagendaer).
• Nettmeglere gir ingen råd – du må selv ta alle beslutninger.
• Noen meglere har skjulte kostnader, som høye valutapåslag ved handel i utenlandske aksjer.
• Tekniske problemer eller nedetid kan hindre deg i å handle i kritiske øyeblikk.

Oppsummering

En broker er en uunnværlig mellommann i finansmarkedene. Enten du velger en tradisjonell fullservicemegler eller en moderne nettbasert plattform, er brokeren din inngangsport til aksjer, fond og andre verdipapirer. De viktigste valgene du må ta, er hvor mye rådgiving du trenger, og hvor mye du er villig til å betale i provisjon.

For de fleste norske småsparere er en nettmegler med lave kostnader det beste valget. Husk å sjekke gebyrstrukturen nøye, spesielt for valutaveksling og fondskjøp. Og ikke forveksle broker med investeringsrådgiver – sistnevnte har en tillitsplikt overfor deg, mens brokeren kun skal utføre dine ordre.

Ved å forstå brokerens rolle kan du ta bedre beslutninger om hvor og hvordan du skal investere. Velg med omhu, og bruk gjerne sammenligningstjenester som Finansportalen for å finne den beste brokeren for dine behov.