Hva er bompengeprosjekt availability risk? En guide for investorer

Hva er bompengeprosjekt availability risk?

Availability risk, eller tilgjengelighetsrisiko, er en sentral operasjonell risiko for investorer i bompengeprosjekter. Kort fortalt handler det om sannsynligheten for at veien, tunnelen eller broen ikke er åpen for trafikk i perioder, og dermed ikke genererer de forventede bompengene. Dette kan skyldes planlagt vedlikehold, uforutsette tekniske feil, ulykker, ras, flom eller andre hendelser som gjør infrastrukturen utilgjengelig.

I Norge er bompengeprosjekter ofte organisert som aksjeselskaper eller gjennom offentlig-private samarbeid (OPS). Investorene, det være seg private fond, pensjonskasser eller enkeltpersoner, forventer en stabil kontantstrøm fra bompenger. Når veien stenges, stopper inntektene helt eller delvis, mens faste kostnader som renter og vedlikehold løper videre. Derfor er availability risk en av de viktigste faktorene å vurdere før man investerer.

Det er viktig å skille availability risk fra etterspørselsrisiko (trafikkrisiko). Etterspørselsrisiko handler om at færre biler enn forventet bruker veien, for eksempel på grunn av endrede reisemønstre eller økonomisk nedgang. Availability risk handler derimot om at veien ikke er tilgjengelig i det hele tatt, uansett hvor mange som ønsker å kjøre. Begge risikoene kan opptre samtidig, men de har ulike årsaker og krever ulike tiltak.

Forstå bompengeprosjekt availability risk

For å forstå availability risk må man se på hva som påvirker tilgjengeligheten til et bompengeprosjekt. De vanligste årsakene er:

• Planlagt vedlikehold: Tunneler og broer må jevnlig stenges for inspeksjon, rengjøring og reparasjoner. I Norge har mange tunneler behov for oppgradering av brannsikring og ventilasjon, noe som kan kreve lengre stengninger.
• Uforutsette hendelser: Tekniske feil som strømbrudd, pumpehavari eller skader på vegbanen. Ulykker med farlig gods eller brann kan føre til stengning i flere dager eller uker.
• Naturhendelser: Ras, snøskred, flom og storm kan blokkere veien. I Norge er dette spesielt relevant for fjelloverganger og kystnære strekninger.
• Terror eller sabotasje: Selv om dette er sjeldent, er det en teoretisk risiko som noen investorer tar med i sine scenarier.

Hvordan påvirker dette investeringen? La oss si at et bompengeprosjekt har en årlig inntekt på 200 millioner kroner. Hvis veien er stengt i 20 dager i året på grunn av vedlikehold og uforutsette hendelser, mister selskapet omtrent 200/365 * 20 = 10,96 millioner kroner. I tillegg kommer ekstra kostnader til reparasjon og eventuelle bøter fra kontrakter. Over flere år kan dette utgjøre betydelige beløp.

For å redusere availability risk kan bompengeselskapene inngå kontrakter med entreprenører som har korte responstider, og de kan sette av økonomiske buffere. Men investorer må selv gjøre en grundig due diligence og vurdere prosjektets historikk, geografiske beliggenhet og kvaliteten på drift og vedlikehold.

Hvordan fungerer bompengeprosjekt availability risk?

Mekanismen bak availability risk er tett knyttet til kontraktsstrukturen i bompengeprosjektet. I tradisjonelle bompengeprosjekter, der inntektene utelukkende kommer fra trafikantene, bærer investoren hele risikoen for stengninger. Hvis veien er stengt, faller inntektene til null i perioden. Dette er den reneste formen for availability risk.

I OPS-prosjekter (offentlig-privat samarbeid) er det vanlig at staten eller fylkeskommunen betaler en fast årlig sum til selskapet, uavhengig av trafikkmengden, så lenge veien er tilgjengelig. Dette kalles tilgjengelighetsbetaling (availability payment). Her er risikoen forskjøvet: Hvis veien er stengt, trekkes det i betalingen. Ofte er det en nedtrapping der korte stengninger gir lite trekk, mens lange stengninger kan gi store bøter. Dermed har investoren fortsatt en risiko, men den er mer kontrollert og forutsigbar.

Et konkret eksempel: I OPS-prosjektet for E39 Lyngdal–Sandnes (ferdig 2030) er det inngått en avtale der staten betaler en årlig sum på omtrent 500 millioner kroner. Hvis veien er stengt i mer enn 24 timer, reduseres betalingen med 10 % for hver påbegynte dag. En ukes stengning kan dermed koste selskapet 500/365 7 0,1 = 0,96 millioner kroner i redusert betaling. Dette er en betydelig sum, men langt mindre enn om hele inntektsgrunnlaget forsvant.

For investorer er det avgjørende å forstå hvilken kontraktsmodell som gjelder. I prospekter og årsrapporter finner man ofte en risikomatrise som viser hvordan availability risk er allokert. Jo mer risiko som overføres til det offentlige, jo lavere forventet avkastning, men også lavere usikkerhet.

Historisk bakgrunn

Bompengeprosjekter har en lang historie i Norge, helt tilbake til 1930-tallet da de første bomveiene ble bygget for å finansiere veiutbygging. Fram til 1990-tallet var de fleste prosjektene små og lokalt forankret. På 2000-tallet ble det mer vanlig med store OPS-prosjekter, spesielt etter at Stortinget vedtok å åpne for private investeringer i infrastruktur.

Et kjent eksempel på availability risk i praksis er Oslofjordtunnelen, som ble stengt i flere måneder etter en brann i 2011. Brannen førte til omfattende skader på tunnelen, og reparasjonene kostet over 100 millioner kroner. I perioden tunnelen var stengt, mistet bompengeselskapet Oslofjordtunnelene AS store inntekter, og investorene opplevde en betydelig nedgang i utbytte. Hendelsen førte til at mange investorer ble mer bevisste på availability risk.

En annen hendelse var stengningen av E39 i Sørvest-Norge etter et større ras i 2016. Veien var stengt i 14 dager, og bompengeselskapet tapte anslagsvis 10 millioner kroner i bompenger. I etterkant ble det innført strengere krav til geologiske undersøkelser og overvåking av skrenter. Historien viser at availability risk ikke bare er en teoretisk størrelse, men kan ha konkrete og kostbare konsekvenser for investorer.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk eksempel: Bompengeprosjektet «Nordfjordtunnelen» er en 8 km lang tunnel på Vestlandet som åpnet i 2020. Selskapet bak har en årlig bompengeinntekt på 100 millioner kroner. Basert på historiske data fra lignende tunneler i området, har selskapet estimert følgende sannsynligheter for stengninger:

Årsak	Gjennomsnittlig varighet per hendelse (dager)	Forventet antall hendelser per år	Forventet inntektstap per år (NOK)
Planlagt vedlikehold	5	2	2,74 mill.
Teknisk feil	1	3	0,82 mill.
Ulykke	2	1	0,55 mill.
Naturhendelse (ras/flom)	7	0,5	0,96 mill.
Totalt			5,07 mill.

Tabellen viser at forventet årlig inntektstap på grunn av availability risk er omtrent 5,07 millioner kroner, eller 5,07 % av omsetningen. Dette må investorene ta med i sin avkastningsberegning. I tillegg kommer ekstra kostnader til reparasjoner og eventuelle bøter. Hvis selskapet har en netto driftsmargin på 40 %, vil availability risk redusere nettoresultatet med 12,7 % (5,07 / (100*0,4)).

En graf over forventet kontantstrøm over 10 år, med og uten availability risk, vil vise at den risikojusterte kontantstrømmen er betydelig lavere. Investorer bør derfor kreve en høyere avkastning for å kompensere for denne risikoen. Eksemplet illustrerer hvorfor grundig due diligence er avgjørende.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• For investorer som forstår og kan prissette availability risk, kan bompengeprosjekter gi en stabil og langsiktig avkastning, spesielt i OPS-modeller med tilgjengelighetsbetaling.
• Norske bompengeprosjekter har ofte sterke statlige garantier og forutsigbare reguleringer, noe som reduserer den verste usikkerheten.
• Diversifisering på tvers av flere prosjekter kan spre risikoen, ettersom stengninger sjelden skjer samtidig.

Ulemper:

• Availability risk kan føre til store og uforutsette tap, spesielt i rene bompengeprosjekter uten statlig kompensasjon.
• Hendelser som ras eller brann er vanskelige å forutsi og kan påvirke prosjektet i lang tid.
• Kontraktsstrukturen kan være kompleks, og investorer må sette seg grundig inn i vilkårene for å unngå ubehagelige overraskelser.
• I perioder med lav trafikk (f.eks. under pandemier) kan availability risk forsterkes av etterspørselsrisiko, noe som gir en dobbel negativ effekt.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Availability risk er det samme som etterspørselsrisiko. Nei, det er to forskjellige risikoer. Availability risk handler om at veien ikke er åpen, uansett hvor mange som vil kjøre. Etterspørselsrisiko handler om at få vil kjøre, selv om veien er åpen. De kan opptre samtidig, men årsakene er ulike.

Misforståelse 2: Staten dekker alltid tap ved stengninger. Dette stemmer bare delvis. I tradisjonelle bompengeprosjekter er det ingen statlig kompensasjon. I OPS-prosjekter med tilgjengelighetsbetaling dekkes tap delvis, men ofte med en egenandel eller nedtrapping. Investoren bærer alltid en eller annen form for risiko.

Misforståelse 3: Moderne tunneler og broer har så høy teknisk standard at availability risk er ubetydelig. Selv om standarden er høy, viser historien at uforutsette hendelser som brann, ras og tekniske feil likevel oppstår. Teknisk avanserte systemer kan også ha nye feilkilder, for eksempel softwareproblemer. Risikoen kan reduseres, men ikke elimineres.

Misforståelse 4: Availability risk påvirker bare bompengeselskapet, ikke investorene. Tvert imot – investorene eier aksjene eller andelene i selskapet, og deres avkastning er direkte avhengig av selskapets inntekter. Availability risk er derfor en av de viktigste risikoene å vurdere i en investeringsbeslutning.

Oppsummering

Bompengeprosjekt availability risk er en operasjonell risiko som kan ha stor betydning for investorer i norsk infrastruktur. Risikoen oppstår når veier, tunneler eller broer stenges på grunn av vedlikehold, ulykker eller naturhendelser, og inntektene fra bompenger faller bort. For å håndtere denne risikoen må investorer forstå kontraktsstrukturen, analysere historiske data og vurdere geografiske og tekniske forhold.

Norske bompengeprosjekter har over tid vist seg å være relativt stabile, men enkelthendelser som brannen i Oslofjordtunnelen minner om at risikoen er reell. Ved å diversifisere på tvers av flere prosjekter og velge prosjekter med gode statlige garantier eller tilgjengelighetsbetalinger, kan investorer redusere usikkerheten. Samtidig er det viktig å ikke undervurdere kompleksiteten – grundig due diligence er nøkkelen til å lykkes med investeringer i denne sektoren.

For nybegynnere og middels erfarne investorer anbefales det å starte med å studere prospektet nøye, eventuelt rådføre seg med en finansiell rådgiver som har erfaring med infrastrukturinvesteringer. Med riktig tilnærming kan bompengeprosjekter være en solid del av en langsiktig portefølje.