Blue bond do no significant harm – forklaring for norske investorer

Hva er blue bond do no significant harm?

Blue bond do no significant harm er en kombinasjon av to begreper innen bærekraftig finans: blå obligasjoner (blue bonds) og prinsippet om «do no significant harm» (DNSH). En blå obligasjon er et gjeldsinstrument der innsamlede midler øremerkes prosjekter som beskytter eller gjenoppretter marine økosystemer, for eksempel vern av korallrev, bekjempelse av havforsøpling eller fremming av bærekraftig fiskeri. DNSH-prinsippet, som er hentet fra EU-taksonomien, sikrer at disse prosjektene ikke samtidig forårsaker betydelig skade på andre miljømål – som klimabegrensning, tilpasning til klimaendringer, bærekraftig bruk av vannressurser, sirkulær økonomi, forebygging av forurensning eller vern av biologisk mangfold.

For at en blå obligasjon skal kunne markedsføres som bærekraftig i EU/EØS-området, må utstederen dokumentere at alle underliggende prosjekter oppfyller DNSH-kravene. Dette innebærer en grundig vurdering av potensielle negative effekter og en forpliktelse til å unngå eller redusere dem. For norske investorer betyr dette at blå obligasjoner med DNSH-sertifisering gir en høyere grad av trygghet for at pengene faktisk går til miljøvennlige formål, og at de ikke utilsiktet skader andre deler av naturen.

I praksis fungerer DNSH som en kvalitetssikringsmekanisme. Uten et slikt prinsipp kunne en blå obligasjon for eksempel finansiere et oppdrettsanlegg som gir jobber og matproduksjon, men som samtidig forurenser fjorden og truer villaksen. DNSH tvinger frem en helhetlig vurdering og gjør det vanskeligere for såkalt «grønnvasking» å slippe gjennom.

Forstå blue bond do no significant harm

For å forstå blue bond do no significant harm må man først sette seg inn i EU-taksonomiens oppbygging. Taksonomien definerer seks miljømål, og for hvert mål er det tekniske screeningkriterier som avgjør om en økonomisk aktivitet er bærekraftig. DNSH er en av tre hovedbetingelser i taksonomien, sammen med «vesentlig bidrag til minst ett miljømål» og «overholdelse av minstekrav til sosial trygghet og styring». Det betyr at selv om et prosjekt bidrar positivt til for eksempel vern av korallrev, må det også dokumentere at det ikke skader de andre fem målene.

Blå obligasjoner er en relativt ny aktivaklasse. De første blue bonds ble utstedt av Seychellene i 2018, og siden har markedet vokst, spesielt innenfor kommunale obligasjoner i USA og i Asia. I Norge har interessen økt i takt med satsingen på havnæringer som oppdrett, havvind og sjømat. Norske investorer stiller stadig strengere krav til bærekraftsdokumentasjon, og DNSH blir et sentralt verktøy for å skille ekte bærekraftige prosjekter fra de som bare er merket som grønne.

En viktig nyansering er at DNSH ikke krever null skade, men at skaden ikke er betydelig. Det er altså en terskelvurdering. For eksempel kan et havvindprosjekt ha noe påvirkning på sjøfugl, men så lenge påvirkningen er liten og det finnes avbøtende tiltak, kan prosjektet likevel oppfylle DNSH. Det er utstederens ansvar å dokumentere dette gjennom miljøkonsekvensutredninger og tredjepartsverifisering.

Hvordan fungerer blue bond do no significant harm?

Funksjonen kan best beskrives i tre steg. Først identifiserer utstederen (for eksempel en kommune, et selskap eller en stat) et havrelatert prosjekt som ønskes finansiert, som restaurering av et marint verneområde eller etablering av et lavutslippsfiskefartøy. Deretter vurderes prosjektet opp mot EU-taksonomiens seks miljømål. For hvert mål må utstederen vise at prosjektet ikke gjør betydelig skade. Dette krever konkrete data og analyser – for eksempel karbonavtrykk, vannforurensning, arealbruk og påvirkning på arter.

Tredje steg er uavhengig verifisering. En ekstern revisor eller et sertifiseringsorgan (som en klimarådgiver eller et akkreditert taksonomiselskap) sjekker at dokumentasjonen er tilstrekkelig. Hvis alt er i orden, kan obligasjonen merkes som «blå» og i tråd med DNSH. Investorer kan da kjøpe obligasjonen i visshet om at prosjektet oppfyller strenge miljøkrav.

For investorer betyr dette at avkastningen på en blue bond med DNSH ofte er litt lavere enn på vanlige obligasjoner, fordi det kreves ekstra ressurser til rapportering og kontroll. Til gjengjeld får man en mer bærekraftig investering og redusert risiko for grønnvasking. I Norge har flere kommuner og fylkeskommuner vist interesse for å utstede blå obligasjoner, blant annet til finansiering av opprydding i forurensede fjorder og etablering av bærekraftig havbruk.

Historisk bakgrunn

Prinsippet om «do no significant harm» har røtter i internasjonal miljørett og FNs bærekraftsmål, men ble først formalisert som et sentralt krav i EU-taksonomien, som trådte i kraft i juli 2020. Taksonomien er en del av EUs handlingsplan for bærekraftig finans, lansert i 2018, og har som mål å styre kapital mot miljøvennlige aktiviteter. DNSH ble innført for å unngå at en løsning på ett miljøproblem skaper et nytt – for eksempel at biodrivstoff fører til avskoging.

Blå obligasjoner oppsto som en naturlig forlengelse av grønne obligasjoner. Grønne obligasjoner har eksistert siden 2007, men fokuserte i starten mest på klima og energi. Etter hvert vokste behovet for å adressere havspesifikke utfordringer, som overfiske, plastforsøpling og tap av biologisk mangfold i havet. I 2018 utstedte Seychellene verdens første blå obligasjon på 15 millioner dollar, med garanti fra Verdensbanken. Siden har flere land og selskaper fulgt etter.

I Norge har Finansdepartementet og Norges Bank vært aktive i utviklingen av bærekraftige finansielle standarder. Selv om norske blue bonds foreløpig er få, har flere oppdrettsselskaper og havteknologibedrifter utstedt grønne obligasjoner med havrelaterte formål. Med økende fokus på EØS-relevant regelverk forventes DNSH-kravet å bli standard også for norske utstedere av blå obligasjoner.

Praktisk eksempel

Tenk deg at et norsk oppdrettsselskap, La oss kalle det Norsk Havbruk AS, ønsker å utstede en blå obligasjon på 500 millioner norske kroner for å finansiere et nytt lukket anlegg som skal produsere laks med minimal rømning og utslipp. For å oppfylle DNSH må selskapet dokumentere:

• At anlegget ikke forårsaker betydelig eutrofiering (overgjødsling) i fjorden.
• At energibruken er lav eller fra fornybare kilder (klimamål).
• At anlegget ikke skader truede arter eller viktige gyteområder.
• At avfallshåndteringen er sirkulær, for eksempel at slam brukes til gjødsel.

Selskapet engasjerer en miljøkonsulent som lager en rapport. Rapporten viser at anlegget vil redusere nitrogenutslipp med 80 prosent sammenlignet med tradisjonelle åpne merder, at strømmen kommer fra vannkraft, og at området ikke er registrert som viktig for rødlistede arter. En uavhengig revisor godkjenner DNSH-vurderingen. Obligasjonen blir utstedt og kjøpt av pensjonskasser og private investorer som ønsker en bærekraftig plassering med stabil avkastning.

For investoren gir dette en årlig kupongrente på for eksempel 3,5 prosent, noe som er 0,5 prosentpoeng lavere enn tilsvarende vanlig selskapsobligasjon fra samme bransje. Differansen oppveies av lavere risiko for grønnvasking og bedre omdømme.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Miljøintegritet: DNSH sikrer at blå obligasjoner ikke bare markedsføres som grønne, men faktisk er det. Dette reduserer risikoen for grønnvasking.
• Investortillit: Strengere krav gir større trygghet for at midlene brukes ansvarlig. Dette kan tiltrekke seg institusjonelle investorer med bærekraftsmandater.
• Standardisering: EU-taksonomien gir en felles definisjon, noe som gjør det lettere å sammenligne obligasjoner på tvers av land og sektorer.

Ulemper:

• Kostnader: Dokumentasjon og verifisering er tidkrevende og dyrt. For små utstedere kan kostnadene overstige gevinsten.
• Kompleksitet: DNSH-kravene er tekniske og kan være vanskelige å tolke, spesielt for nye prosjekter. Dette kan føre til at gode prosjekter blir skrinlagt på grunn av byråkrati.
• Begrenset likviditet: Markedet for blå obligasjoner er fortsatt lite, og det kan være vanskeligere å kjøpe og selge dem enn vanlige obligasjoner.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at «do no significant harm» betyr at prosjektet ikke har noen negative miljøeffekter i det hele tatt. Det stemmer ikke. DNSH anerkjenner at de fleste aktiviteter har en viss påvirkning, men krever at skaden ikke er betydelig. Hva som er «betydelig» defineres av tekniske kriterier i taksonomien, for eksempel grenseverdier for utslipp eller arealbruk.

En annen misforståelse er at blue bonds alltid er mer lønnsomme enn vanlige obligasjoner. I praksis gir de ofte litt lavere rente fordi investorene betaler en premie for bærekraften. Likevel kan totalavkastningen være konkurransedyktig når man tar hensyn til lavere risiko for omdømmetap eller regulatoriske endringer.

Noen tror også at DNSH bare er et frivillig merke. I EU/EØS er det imidlertid et krav for å kunne markedsføre et finansprodukt som bærekraftig i henhold til taksonomien. Norske fond og obligasjoner som ønsker å bruke betegnelsen «bærekraftig» må derfor forholde seg til DNSH, ellers risikerer de å bli anklaget for grønnvasking.

Oppsummering

Blue bond do no significant harm er et viktig prinsipp som kombinerer havfinansiering med miljømessig ansvarlighet. Ved å kreve at blå obligasjoner ikke forårsaker betydelig skade på andre miljømål, bidrar DNSH til å bygge tillit i markedet for bærekraftige investeringer. For norske investorer innebærer dette en mulighet til å plassere kapital i prosjekter som faktisk gjør en forskjell for havet, samtidig som risikoen for grønnvasking reduseres.

Selv om kostnadene og kompleksiteten kan være høyere enn for vanlige obligasjoner, veier fordelene tungt – spesielt i en tid der regulering og forbrukernes forventninger stadig skjerpes. Enten du er en nybegynner som ønsker å forstå bærekraftig finans, eller en erfaren investor som vurderer å inkludere blå obligasjoner i porteføljen, er DNSH et begrep du bør ha god kjennskap til.

Markedet for blå obligasjoner er fortsatt i vekst, og Norge har gode forutsetninger for å bli en ledende aktør, gitt vår lange kystlinje og sterke havbruksnæring. Med riktig forståelse av DNSH kan norske investorer bidra til en mer bærekraftig havøkonomi.