Hva er blockchain? En guide for investorer

Hva er blockchain?

Blockchain er en teknologi som fungerer som en felles digital hovedbok eller et register. I stedet for at én sentral aktør (som en bank) har kontroll over dataene, blir informasjonen lagret på mange datamaskiner samtidig. Hver ny registrering blir samlet i en «blokk» som kryptografisk lenkes til den forrige blokken, slik at det dannes en ubrutt kjede – derav navnet blockchain.

Det som gjør blockchain revolusjonerende, er at ingen enkeltperson eller organisasjon kan endre eller slette data i etterkant uten å måtte endre alle påfølgende blokker på tvers av hele nettverket. Dette gir en svært høy grad av sikkerhet og transparens. For investorer betyr dette at transaksjoner kan verifiseres uten å stole på en tredjepart, noe som kan redusere kostnader og risiko.

I finansmarkedet har blockchain fått størst oppmerksomhet gjennom kryptovalutaer som Bitcoin, men teknologien brukes også til å digitalisere og handle med tradisjonelle eiendeler som aksjer, obligasjoner og eiendom. Dette kalles tokenisering, og det åpner for nye måter å investere på.

Forstå blockchain

For å forstå blockchain er det nyttig å tenke på en regnskapsbok som mange personer har en kopi av. Hver gang noen foretar en transaksjon, blir den skrevet inn i boken. Før den blir godkjent, må et flertall av deltakerne bli enige om at transaksjonen er gyldig. Dette kalles konsensus. Når konsensus er oppnådd, blir transaksjonen permanent lagt til i alle kopiene av boken.

Det finnes ulike måter å oppnå konsensus på. Den mest kjente er «proof of work» (PoW), som brukes av Bitcoin. Her må datamaskiner løse komplekse matematiske oppgaver for å validere en blokk. Dette krever mye strøm, men er svært sikkert. En nyere metode er «proof of stake» (PoS), der deltakerne låser opp en viss mengde kryptovaluta for å kunne validere blokker. PoS er mer energieffektivt og brukes blant annet av Ethereum.

For en investor er det viktig å vite at blockchain ikke er én enhetlig teknologi. Det finnes offentlige blockchains (som Bitcoin og Ethereum), private blockchains (kun for en lukket gruppe) og konsortie-blockchains (drevet av flere organisasjoner). Hver type har ulike egenskaper når det gjelder sikkerhet, hastighet og kontroll.

Hvordan fungerer blockchain?

En blockchain består av tre hovedkomponenter: blokker, en kjede og et nettverk av noder. En node er en datamaskin som deltar i nettverket og har en kopi av hele hovedboken. Når en ny transaksjon initieres, blir den sendt til alle nodene. Nodene sjekker at transaksjonen er gyldig (for eksempel at avsender har nok midler). Deretter samles flere gyldige transaksjoner i en blokk.

For at blokken skal bli en del av kjeden, må nodene bli enige om at den er korrekt. Dette skjer gjennom konsensusmekanismen. Når blokken er validert, legges den til kjeden, og alle noder oppdaterer sin kopi. Koblingen mellom blokkene skjer via en kryptografisk hash – en unik «fingeravtrykk» som avhenger av innholdet i blokken og hash-verdien til forrige blokk. Dersom noen prøver å endre en gammel blokk, vil hash-verdien endres, og kjeden blir brutt – noe nettverket umiddelbart vil oppdage.

For investorer betyr dette at blockchain gir en svært pålitelig registrering av eierskap og transaksjoner. Når du for eksempel kjøper en tokenisert eiendom på en blockchain, blir eierskapet registrert permanent og kan spores tilbake til opprinnelig utsteder. Dette reduserer behovet for dyre og tidkrevende eiendomsregistre og mellomledd.

Historisk bakgrunn

Blockchain-teknologien ble først beskrevet i 1991 av forskerne Stuart Haber og W. Scott Stornetta, som ønsket å lage et system for tidsstempling av digitale dokumenter slik at de ikke kunne endres i ettertid. Ideen ble imidlertid først virkelig kjent i 2008, da en person eller gruppe under pseudonymet Satoshi Nakamoto publiserte en hvitbok for Bitcoin. I januar 2009 ble den første blokken (genesis-blokken) utvunnet, og Bitcoin-nettverket startet.

Bitcoin viste at blockchain kunne brukes til å skape en desentralisert digital valuta uten behov for banker eller myndigheter. I årene som fulgte, ble teknologien videreutviklet. I 2015 lanserte Vitalik Buterin Ethereum, som introduserte smartkontrakter – selvutførende avtaler som ligger på blockchainen. Dette åpnet for at man kunne bygge desentraliserte applikasjoner (dApps) og tokenisere eiendeler utover valuta.

I Norge har blockchain fått økende oppmerksomhet, særlig innen finans. Flere norske banker har eksperimentert med blockchain for betalingsformidling, og Oslo Børs har sett på muligheten for å bruke teknologien til oppgjør av aksjehandler. Likevel er det fortsatt et stykke igjen før blockchain blir allemannseie i norsk finans.

Praktisk eksempel

Tenk deg at du ønsker å investere i en næringseiendom i Oslo, men du har ikke kapital til å kjøpe hele eiendommen alene. Gjennom blockchain-basert tokenisering kan eiendommen deles opp i digitale andeler (tokens). Hver token representerer en liten eierandel. Du kjøper 100 tokens for totalt 50 000 NOK, og eier dermed 0,5 % av eiendommen. Eierskapet blir registrert på en blockchain, og alle transaksjoner er transparente og uforanderlige.

Hvis eiendommen genererer leieinntekter på 1 million NOK i året, får du din andel på 5 000 NOK automatisk utbetalt via smartkontrakten. Du slipper å stole på en mellommann, og du kan enkelt selge dine tokens til andre investorer på en digital markedsplass. Dette gjør eiendomsinvesteringer mer tilgjengelige og likvide.

Et annet eksempel er bruk av blockchain i forsyningskjeder. En norsk fiskeeksportør kan registrere hver eneste fangst på en blockchain, slik at kjøperen i utlandet kan verifisere at fisken er bærekraftig fanget og har riktig opprinnelse. Dette øker tilliten og kan gi høyere priser. For investorer i sjømataksjer kan slik bruk av blockchain være et konkurransefortrinn.

Fordeler og ulemper

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er at blockchain og Bitcoin er det samme. Bitcoin er en kryptovaluta som bruker blockchain-teknologi, men blockchain kan brukes til mye mer enn bare kryptovaluta. Det finnes tusenvis av ulike blockchains med forskjellige formål, fra smartkontrakter til forsyningskjedehåndtering.

En annen misforståelse er at blockchain alltid er anonym. De fleste offentlige blockchains, som Bitcoin og Ethereum, er pseudonyme – transaksjonene er knyttet til en adresse, ikke til en persons navn. Men med avansert analyse kan mange transaksjoner spores tilbake til enkeltpersoner. Full anonymitet krever spesielle personvernblockchains.

Mange tror også at blockchain er 100 % uforanderlig og feilfri. Selv om det er svært vanskelig å endre data i en etablert blockchain, har det forekommet angrep og «hard forks» der fellesskapet har splittet seg. I tillegg kan smartkontrakter ha feil i koden som utnyttes. Derfor er det viktig å forstå risikoen før man investerer.

Oppsummering

Blockchain er en banebrytende teknologi som endrer måten vi registrerer og overfører verdier på. For investorer gir den nye muligheter, men også nye risiki. Teknologien er mest kjent for å drive kryptovalutaer, men brukes i økende grad i tradisjonell finans, eiendom og logistikk.

For å lykkes som investor i blockchain-relaterte aktiva er det viktig å sette seg inn i de tekniske forskjellene mellom ulike blockchains, forstå regulatoriske rammer og være forberedt på høy volatilitet. Start gjerne smått, for eksempel med et globalt indeksfond som følger blockchain-selskaper, eller med en liten andel i en etablert kryptovaluta.

Husk at blockchain fortsatt er en relativt ny teknologi, og mange anvendelser er i en tidlig fase. Mens noen spår at teknologien vil revolusjonere finansmarkedet, advarer andre mot bobler og spekulasjon. En balansert tilnærming, med grundig research og risikostyring, er veien å gå for de fleste norske investorer.