Hva er Biotek totalkapitalavkastning?

Biotek totalkapitalavkastning er en variant av det klassiske nøkkeltallet totalkapitalavkastning (return on total capital, ROTC), tilpasset selskaper innen bioteknologi. Totalkapitalavkastning måler hvor mye overskudd et selskap klarer å skape i forhold til den totale kapitalen som er bundet i virksomheten – det vil si summen av egenkapital og rentebærende gjeld. For biotekselskaper, som ofte har svært høye forsknings- og utviklingskostnader og få eller ingen inntekter i mange år, blir dette nøkkeltallet spesielt interessant. Det kan fortelle investoren om ledelsen er flink til å allokere kapital til prosjekter som faktisk skaper verdi, eller om pengene «brennes opp» uten målbare resultater.

Forstå Biotek totalkapitalavkastning

For å forstå biotek totalkapitalavkastning må man først se på hva «totalkapital» betyr i denne sammenhengen. Totalkapitalen består av egenkapital (penger fra aksjonærer og tilbakeholdt overskudd) og rentebærende gjeld (lån, obligasjoner o.l.). Overskuddet som brukes i beregningen er typisk driftsresultatet (EBIT) pluss finansinntekter, altså resultatet før rentekostnader. Dette gjør at nøkkeltallet er uavhengig av hvordan selskapet er finansiert, og fokuserer på den underliggende driften.

I bioteknologi er det vanlig at selskaper har negative driftsresultater i flere år fordi de investerer tungt i forskning og utvikling. Et negativt ROTC er derfor ikke nødvendigvis et dårlig tegn, så lenge selskapet har en solid pipeline og tilstrekkelig kapital til å nå neste milepæl. Det er først når et produkt når markedet at inntektene kan snu underskuddet til overskudd, og ROTC kan stige raskt. Derfor bør investorer se på utviklingen av ROTC over tid, ikke bare et enkelt års tall.

Hvordan fungerer Biotek totalkapitalavkastning?

Beregningen av biotek totalkapitalavkastning følger samme formel som for andre bransjer, men tolkningen krever bransjekunnskap. Formelen er:

ROTC = (Driftsresultat + Finansinntekter) / (Gjeld + Egenkapital) × 100 %

Driftsresultatet finner man i resultatregnskapet (ofte kalt EBIT), og totalkapitalen finner man i balansen som summen av egenkapital og rentebærende gjeld. For biotekselskaper kan det være hensiktsmessig å justere for store kontantbeholdninger (som ikke er i drift) eller immaterielle eiendeler som patenter. En justert ROTC kan da beregnes ved å trekke ut kontanter og eventuelt goodwill fra kapitalen.

Praktisk eksempel: Et biotekselskap har et driftsresultat på -20 millioner kroner, finansinntekter på 2 millioner, egenkapital på 200 millioner og gjeld på 50 millioner. ROTC = (-20 + 2) / (200 + 50) × 100 % = -18 / 250 × 100 % = -7,2 %. Dette indikerer at selskapet taper penger på kapitalen, noe som er typisk i tidlig fase.

Historisk bakgrunn

Totalkapitalavkastning som begrep har røtter tilbake til tidlig på 1900-tallet, da finansanalytikere begynte å utvikle nøkkeltall for å vurdere selskapers lønnsomhet. I bioteknologi ble nøkkeltallet først tatt i bruk for alvor på 1990-tallet, da sektoren vokste frem med mange børsnoteringer. Investorer trengte verktøy for å skille mellom selskaper som effektivt forvaltet kapital og de som brant penger uten fremdrift.

I Norge har bioteksektoren fått økt oppmerksomhet de siste tiårene, med selskaper som PCI Biotech, BerGenBio og Photocure. Samtidig har norske investorer lært å bruke nøkkeltall som ROTC for å vurdere risiko. Likevel er det fortsatt mange som misforstår betydningen av negativ ROTC i tidlig fase, eller som overvurderer et høyt ROTC som følge av lav kapitalbase.

Praktisk eksempel

La oss se på to fiktive norske biotekselskaper: BioNova AS og GenVekst AS. Begge jobber med kreftbehandling, men i ulike faser.

Tabell: Sammenligning av ROTC for BioNova og GenVekst (2023)

SelskapDriftsresultat (mill. NOK)FinansinntekterGjeld (mill.)Egenkapital (mill.)ROTC
BioNova-15130120-9,3 %
GenVekst102802004,3 %
BioNova er i tidlig fase med stort underskudd, mens GenVekst har lansert et produkt og er lønnsomt. GenVekst har en positiv ROTC på 4,3 %, noe som er moderat for biotek. BioNova har negativ ROTC, men om selskapets pipeline er lovende, kan det likevel være en god investering. Nøkkelen er å vurdere ROTC sammen med andre faktorer som kontantbeholdning, tid til neste milepæl og markedsmuligheter.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

  • ROTC gir et helhetlig bilde av kapitalutnyttelsen, uavhengig av finansieringsstruktur.
  • For biotekselskaper kan ROTC avsløre om ledelsen er flink til å prioritere prosjekter med høyest potensiell avkastning.
  • Sammenlignet med avkastning på egenkapital (ROE) er ROTC mindre påvirket av høy giring, noe som er nyttig i en bransje med ofte lite gjeld.

    • Ulemper:

  • Negativ ROTC i mange år kan være misvisende for investorer som ikke forstår biotek-syklusen.
  • Nøkkeltallet tar ikke hensyn til risikoen i pipelinen; to selskaper med samme ROTC kan ha helt forskjellig sannsynlighet for suksess.
  • Immaterielle eiendeler som patenter kan blåse opp kapitalbasen og gi et kunstig lavt ROTC.
  • ROTC er et historisk mål og sier lite om fremtidig verdiskaping.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at et negativt ROTC automatisk gjør et biotekselskap til en dårlig investering. I virkeligheten er de fleste biotekselskaper i tidlig fase ulønnsomme, og det er forventet. Det kritiske er hvor mye kapital som gjenstår før neste milepæl, og om kostnadene står i forhold til fremdriften.

En annen misforståelse er at et høyt ROTC alltid er bra. Hvis selskapet har svært lite kapital (f.eks. fordi det nylig har tapt mye penger), kan ROTC bli høyt av regnskapstekniske årsaker. For eksempel kan et selskap med egenkapital på 10 millioner og et driftsresultat på 2 millioner få en ROTC på 20 %, men dette kan være et resultat av at kapitalbasen er uthulet, ikke at selskapet er eksepsjonelt effektivt.

Til slutt tror noen at ROTC kan brukes alene for å verdsette et biotekselskap. Det er feil. ROTC må alltid sees i sammenheng med kontantstrøm, pipeline-verdi og risikojustert avkastning.

Oppsummering

Biotek totalkapitalavkastning er et nyttig nøkkeltall for investorer som ønsker å forstå hvor effektivt et biotekselskap bruker kapitalen sin. Selv om mange biotekselskaper har negativ ROTC i årevis, kan utviklingen over tid og sammenligning med bransjekolleger gi verdifull innsikt. Husk å justere for kontanter og immaterielle eiendeler for å få et mer rettferdig bilde. Bruk ROTC som ett av flere verktøy i din analyse, og kombiner det med kvalitativ vurdering av pipelinen, ledelsen og markedsmulighetene. På den måten kan du unngå fallgruvene og ta mer informerte investeringsbeslutninger i den spennende, men risikofylte bioteksektoren.