Hva er biotek rentekostnadsdekning?

Biotek rentekostnadsdekning er en bransjetilpasset versjon av det klassiske nøkkeltallet rentekostnadsdekning (interest coverage ratio). Mens standardformelen bruker driftsresultat (EBIT) i telleren, justerer biotek-varianten for at mange biotek-selskaper har negative driftsresultater i årevis på grunn av høye forsknings- og utviklingskostnader. Derfor erstatter man ofte EBIT med EBITDA (resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger) eller kontantstrøm fra drift.

Formålet er å vurdere om selskapet tjener nok penger til å betale rentene på gjelden sin. For långivere og obligasjonseiere er dette avgjørende for å avgjøre kredittrisiko. I biotek-sektoren, hvor mange selskaper finansierer seg gjennom gjeld (spesielt konvertible lån og obligasjoner), gir nøkkeltallet et raskt bilde av betjeningsevnen.

Det er viktig å presisere at biotek rentekostnadsdekning ikke er en offisiell standard, men en praktisk tilpasning som brukes av analytikere og investorer. I Norge har selskaper som PCI Biotech og BerGenBio utstedt obligasjoner, og investorer har måttet forholde seg til denne typen justerte nøkkeltall for å forstå risikoen.

Forstå biotek rentekostnadsdekning

For å forstå biotek rentekostnadsdekning må man først forstå biotek-selskapers forretningsmodell. De fleste biotek-selskaper bruker mange år på forskning og kliniske studier før de får et produkt godkjent og kan generere inntekter. I denne perioden har de høye faste kostnader (lønn, laboratorier, lisenser) og ofte negativt driftsresultat. Likevel kan de ha betydelig gjeld for å finansiere driften.

Tradisjonell rentekostnadsdekning (EBIT / rentekostnader) vil da være negativ, noe som umiddelbart ser ille ut. Men investorer og långivere aksepterer dette fordi de forventer fremtidige inntekter fra godkjente produkter. Derfor bruker man EBITDA eller kontantstrøm som et bedre mål på løpende betjeningsevne. EBITDA er nærmere kontantstrømmen enn EBIT, fordi avskrivninger er ikke-kontante kostnader.

En annen viktig faktor er at biotek-selskaper ofte har stor kontantbeholdning fra tidligere emisjoner. Rentekostnadsdekningen sier ingenting om hvor lenge selskapet kan betale renter før kontantene tar slutt. Derfor må nøkkeltallet alltid sees i sammenheng med kontantbanen (cash runway). Et selskap med negativ dekning, men 200 millioner kroner i kassen og lave rentekostnader, kan overleve lenge.

I Norge har vi sett eksempler på biotek-selskaper som har hatt utfordringer med rentekostnadsdekning. For eksempel hadde BerGenBio i 2023 en EBITDA på omtrent -100 millioner kroner og rentekostnader på 5 millioner kroner, noe som gir en dekning på -20. Likevel klarte de å betale renter fordi de hadde kontanter fra tidligere emisjoner. Poenget er at dekningen må tolkes i lys av selskapets spesifikke situasjon.

Hvordan fungerer biotek rentekostnadsdekning?

Biotek rentekostnadsdekning beregnes på flere måter, avhengig av hva analytikeren ønsker å fange opp. De to vanligste variantene er:

1. EBITDA-basert dekning: Rentekostnadsdekning = EBITDA / Rentekostnader

Her er EBITDA resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger. Rentekostnader er de årlige renteutgiftene på all gjeld (banklån, obligasjoner, konvertible lån). Dette målet viser hvor mange ganger selskapet dekker rentene fra sin underliggende drift før kapitalslit.

2. Kontantstrømsbasert dekning: Rentekostnadsdekning = (Kontantstrøm fra drift + Rentekostnader) / Rentekostnader

Her bruker man kontantstrøm fra drift (operating cash flow) justert for rentekostnader. Dette gir et mer presist bilde av den faktiske kontantstrømmen tilgjengelig for rentebetaling. For biotek-selskaper med store ikke-kontante poster (som aksjebasert kompensasjon) kan dette være mer relevant.

Hvordan finne tallene: Tallene finnes i årsregnskapet: EBITDA er ofte oppgitt i resultatregnskapet eller kan beregnes som driftsresultat + avskrivninger + nedskrivninger. Rentekostnader finnes under finansposter. Kontantstrøm fra drift finner man i kontantstrømoppstillingen.

Eksempel på beregning: La oss ta et fiktivt norsk biotek-selskap, Norsk Biotek AS. I 2023 hadde de EBITDA på -10 millioner kroner og rentekostnader på 2 millioner kroner. EBITDA-basert dekning = -10 / 2 = -5. Kontantstrøm fra drift var -15 millioner kroner. Kontantstrømsbasert dekning = (-15 + 2) / 2 = -6,5. Begge viser at selskapet ikke genererer nok kontanter til å betale renter – de må bruke eksisterende kontanter eller hente ny kapital.

For et modent selskap som Photocure (med godkjente produkter) var EBITDA i 2023 omtrent 50 millioner kroner og rentekostnader 10 millioner kroner, noe som gir en dekning på 5,0. Det er et sunt nivå.

Historisk bakgrunn

Rentekostnadsdekning som begrep har røtter tilbake til tidlig 1900-tall, da banker begynte å analysere selskapers evne til å betjene gjeld. I tradisjonell industri (produksjon, energi) var formelen med driftsresultat tilstrekkelig fordi selskapene hadde stabile inntekter og positive resultater.

Biotek-sektoren vokste frem for alvor på 1980- og 1990-tallet, med selskaper som Amgen og Genentech. Disse selskapene hadde enorme forskningskostnader og ofte ingen inntekter i mange år. Likevel trengte de gjeld for å finansiere vekst. Långivere innså at tradisjonelle nøkkeltall ikke fungerte, og begynte å justere formlene. EBITDA ble populært på 1990-tallet som et mål på kontantstrøm, og biotek-analytikere tok det i bruk.

I Norge har biotek-sektoren vært i sterk vekst siden 2000-tallet, med selskaper som Photocure (børsnotert 2000), PCI Biotech (notert 2006) og BerGenBio (notert 2014). Flere av disse har utstedt obligasjoner for å finansiere forskning. For eksempel utstedte BerGenBio i 2021 et konvertibelt lån på 150 millioner kroner. Investorer måtte da vurdere rentekostnadsdekning for å forstå risikoen.

Finanskrisen i 2008 førte til strengere krav fra långivere, og mange biotek-selskaper fikk problemer med å fornye lån. Dette førte til en økt bevissthet rundt nøkkeltallet. I dag er biotek rentekostnadsdekning en standard del av due diligence for obligasjonsinvestorer i sektoren.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to norske biotek-selskaper for å illustrere hvordan biotek rentekostnadsdekning brukes i praksis.

Photocure (modent selskap) Photocure utvikler og selger legemidler for blærekreft. I 2023 hadde de:

  • EBITDA: 50 millioner NOK
  • Rentekostnader: 10 millioner NOK
  • Rentekostnadsdekning (EBITDA-basert): 50 / 10 = 5,0
  • Dette betyr at selskapet tjener 5 ganger renteutgiftene. Det er et trygt nivå, og långivere vil være komfortable. Photocure har også positiv kontantstrøm fra drift, så kontantstrømsbasert dekning vil være tilsvarende høy.

    BerGenBio (tidligfase selskap) BerGenBio utvikler kreftmedisiner og har ingen godkjente produkter. I 2023 hadde de:

  • EBITDA: -100 millioner NOK
  • Rentekostnader: 5 millioner NOK
  • Rentekostnadsdekning: -100 / 5 = -20
  • Dette ser dramatisk ut, men må tolkes riktig. BerGenBio hadde per 31.12.2023 en kontantbeholdning på 180 millioner NOK. Med rentekostnader på 5 millioner i året kan de betale renter i 36 år før kontantene tar slutt – men de bruker også kontanter på drift (ca. 100 millioner i året). Den reelle kontantbanen er kortere. Likevel er negativ dekning forventet i denne fasen. Investorer vil se på om selskapet har tilgang til ny kapital (f.eks. gjennom emisjoner eller partnerskap) før kontantene tar slutt.

    Sammenligning i tabell:

    SelskapEBITDA (MNOK)Rentekostnader (MNOK)DekningFase
    Photocure50105,0Moden
    BerGenBio-1005-20Tidlig
    Tabellen viser at dekningen alene ikke forteller hele historien. Photocure har god dekning, mens BerGenBio har negativ, men begge kan være forsvarlige investeringer avhengig av risikoprofil og tidshorisont.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler:

  • Gir et raskt og enkelt mål på gjeldsbetjeningsevne, spesielt nyttig for sammenligning over tid.
  • Kan justeres for bransjespesifikke forhold (EBITDA, kontantstrøm) slik at det blir mer relevant for biotek.
  • Hjelper investorer med å identifisere selskaper som kan få problemer med å betale renter dersom kontantbeholdningen minker.
  • Brukes av långivere som et covenant-krav (f.eks. at dekningen må være over 1,0).
  • Ulemper:

  • Tar ikke hensyn til fremtidige inntekter fra produkter i pipeline. Et selskap med negativ dekning i dag kan ha enormt potensial.
  • Ignorerer kontantstrøm fra nyemisjoner. Mange biotek-selskaper overlever ved å hente ny egenkapital, noe som ikke fanges opp.
  • Påvirkes av regnskapsmessige valg (f.eks. avskrivningsmetoder). EBITDA kan manipuleres gjennom nedskrivninger.
  • Kan være misvisende for tidligfaseselskaper hvor negativ dekning er normalt. En investor som ikke forstår bransjen kan feilaktig selge seg ut.
  • Sier ingenting om gjeldsgrad eller løpetid på gjelden. Kortsiktig gjeld med høy rente kan være mer risikabelt enn langsiktig gjeld med lav rente, selv om dekningen er lik.
Oppsummering av fordeler og ulemper i tabell:
FordelerUlemper
Enkelt og intuitivtIgnorerer fremtidig potensial
BransjetilpassetTar ikke hensyn til emisjoner
Brukes i covenantsKan manipuleres
Sammenlignbart over tidMisvisende for tidligfase
Sier ingenting om gjeldsstruktur

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Negativ rentekostnadsdekning er alltid et faresignal. I biotek er det helt normalt for tidligfaseselskaper. Det viktige er om selskapet har tilstrekkelig kontantbeholdning eller tilgang på kapital til å betale renter inntil det får positive inntekter. Negativ dekning betyr bare at driften ikke dekker rentene – ikke at selskapet er konkurs.

Misforståelse 2: Man kan bruke samme terskelverdi som for andre bransjer. Mens en dekning under 2,0 ofte anses som risikabelt i industrien, kan biotek-selskaper ha dekning på 0,5 eller lavere uten at det er et problem, så lenge kontantbanen er lang nok. Långivere i biotek aksepterer lavere dekning mot sikkerhet i patenter eller fremtidige royalty-strømmer.

Misforståelse 3: EBITDA-basert dekning er alltid bedre enn EBIT-basert. EBITDA fjerner avskrivninger, men avskrivninger kan være reelle kostnader for biotek-selskaper som investerer tungt i utstyr og patenter. I noen tilfeller gir kontantstrømsbasert dekning et mer korrekt bilde. Det finnes ikke én fasit – man må velge variant basert på selskapets kapitalstruktur.

Misforståelse 4: Rentekostnadsdekning alene avgjør kredittverdighet. Långivere ser på en rekke faktorer: kontantbeholdning, gjeldsgrad, egenkapitalandel, pipeline-verdi, samarbeidsavtaler og ledelsens evne til å hente kapital. Rentekostnadsdekning er bare ett av flere verktøy.

Misforståelse 5: Dekningen er statisk. Den endrer seg fra kvartal til kvartal. Et selskap kan ha god dekning ett år og dårlig neste år dersom rentekostnadene øker (f.eks. ved nytt lån) eller EBITDA faller. Investorer bør følge utviklingen over tid.

Oppsummering

Biotek rentekostnadsdekning er et nyttig, men ofte misforstått nøkkeltall. Det gir et bilde av et biotek-selskaps evne til å betale renter på gjelden, justert for bransjens spesielle inntektsmønster. Ved å bruke EBITDA eller kontantstrøm i stedet for driftsresultat, får man et mer relevant mål for selskaper i forsknings- og utviklingsfasen.

Hovedbudskapet er at nøkkeltallet må tolkes i kontekst. En negativ dekning er ikke nødvendigvis et faresignal for et tidligfaseselskap med solid kontantbeholdning og en lovende pipeline. Omvendt kan en positiv dekning være misvisende dersom gjelden er høy og kontantstrømmen svak.

For norske investorer er det spesielt viktig å følge med på biotek-selskaper som Photocure, BerGenBio, PCI Biotech og andre. Ved å kombinere rentekostnadsdekning med kontantbane, gjeldsgrad og fase i utviklingen, kan man ta mer informerte investeringsbeslutninger.

Husk at biotek er en høyrisikobransje, og at nøkkeltall aldri bør stå alene. Gjør alltid grundig due diligence og vurder din egen risikotoleranse.