Hva er Billings?

Billings er et finansielt nøkkeltall som viser den totale verdien av fakturaer et selskap har sendt til kundene sine i løpet av en bestemt periode, for eksempel et kvartal eller et år. I motsetning til omsetning (inntekt), som regnskapsføres etter hvert som tjenesten leveres, registrerer billings fakturabeløpet på det tidspunktet fakturaen blir utstedt. Dette gjør billings til en mer fremtidsrettet indikator, spesielt for selskaper som selger abonnementer eller langsiktige kontrakter.

For børsnoterte teknologiselskaper, særlig innen programvare som tjeneste (SaaS), er billings et av de mest fulgte nøkkeltallene. Analytikere og investorer bruker det til å måle underliggende vekst i salg og kundeanskaffelse. Hvis et selskap rapporterer billings på 100 millioner kroner i et kvartal, betyr det at de har fakturert kunder for 100 millioner kroner i løpet av de tre månedene – uavhengig av om pengene allerede er mottatt eller om de gjelder tjenester som skal leveres over flere år.

Begrepet brukes også i andre bransjer, men i aksjesammenheng er det mest utbredt i analysen av vekstselskaper. Billings gir et tidligere signal om fremtidig omsetning enn selve resultatregnskapet, fordi inntektene først blir bokført over kontraktsperioden. Derfor kan en økning i billings varsle sterk inntektsvekst i kommende kvartaler.

Forstå Billings

For å forstå billings må vi først skille mellom tre begreper: fakturering, kontantstrøm og omsetning. Når et selskap sender en faktura, oppstår en kundefordring. Kunden betaler senere, og pengene kommer inn i kontantstrømmen. Omsetningen blir derimot bokført gradvis etter hvert som tjenesten leveres. Billings er altså et blandingsmål som ligger mellom fakturering og omsetning – det er fakturabeløpet, men uten å ta hensyn til betalingstidspunkt eller inntektsføring.

Ta et eksempel: Et norsk SaaS-selskap inngår en treårskontrakt med en kunde verdt 1,2 millioner kroner. Ved kontraktsinngåelse fakturerer selskapet hele beløpet på én gang. Billings for kvartalet øker med 1,2 millioner kroner. Omsetningen derimot blir 100 000 kroner per måned (1,2 millioner / 36 måneder) i tre år. Kontantstrømmen får et stort innskudd på 1,2 millioner kroner, men dette er ikke gjentakende.

Investorer ser på billings for å få et bilde av hvor mye nytt salg selskapet faktisk genererer. Hvis omsetningen vokser med 20 %, men billings vokser med 40 %, tyder det på at selskapet bygger opp en stor ordrereserve som vil gi høyere omsetning i fremtiden. Motsatt kan svak billings-vekst være et varseltegn, selv om omsetningen fortsatt ser bra ut på grunn av tidligere kontrakter.

Hvordan fungerer Billings?

Billings beregnes som summen av alle fakturaer utstedt i perioden, ofte justert for inntektsføring av tidligere fakturaer (for å unngå dobbelttelling). I praksis rapporterer mange selskaper «billings» som en ikke-GAAP (justert) størrelse. En vanlig formel er:

Billings = Omsetning + Netto endring i utsatt inntekt (kontraktsforpliktelser)

Utsatt inntekt er penger selskapet har mottatt eller fakturert for, men som ennå ikke er bokført som omsetning. Hvis utsatt inntekt øker, betyr det at selskapet har fakturert mer enn det har bokført i omsetning, og billings blir høyere enn omsetningen. Hvis utsatt inntekt synker, er billings lavere.

For eksempel: Et selskap har omsetning på 50 millioner kroner i et kvartal. Utsatt inntekt ved starten av kvartalet var 20 millioner, og ved slutten 30 millioner. Netto endring = +10 millioner. Billings = 50 + 10 = 60 millioner kroner. Dette betyr at selskapet fakturerte kunder for 60 millioner i kvartalet, men bare 50 millioner ble bokført som inntekt.

Billings kan også beregnes direkte fra kontantstrømoppstillingen: summen av kontanter mottatt fra kunder pluss endring i kundefordringer. Men den mest brukte metoden er via utsatt inntekt, fordi den er enkel å hente ut fra balansen.

Historisk bakgrunn

Billings som nøkkeltall ble først populært blant investorer i SaaS-selskaper på 2010-tallet. Før den tid var det vanlig å fokusere på omsetning og resultat. Men etter hvert som mange teknologiselskaper gikk over til abonnementsmodeller, ble tradisjonelle regnskapsmål mindre egnet til å fange opp veksten. Et selskap kunne for eksempel ha flat omsetning i et kvartal, samtidig som det hadde signert mange nye flerårskontrakter. Omsetningen ville først vise seg senere.

I 2011 begynte Salesforce, en av pionerene innen SaaS, å rapportere billings frivillig i sine kvartalsrapporter. Andre selskaper som Workday og ServiceNow fulgte etter. I Norge har selskaper som Visma og Kahoot! også blitt analysert med billings, selv om de ikke alltid rapporterer det eksplisitt. Analytikere i meglerhus som ABG Sundal Collier og DNB Markets beregner ofte billings for norske teknologiselskaper.

I dag er billings en standard del av verktøykassen for aksjeanalytikere som følger vekstselskaper. Likevel er det ikke et offisielt regnskapskrav, og selskaper kan definere det ulikt. Derfor er det viktig å lese fotnotene i kvartalsrapportene for å forstå hva som inngår.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, «Nordic Cloud AS», som selger skylagring til bedrifter. Selskapet rapporterer følgende tall for første kvartal 2025:

  • Omsetning: 40 millioner NOK
  • Utsatt inntekt ved starten av kvartalet: 15 millioner NOK
  • Utsatt inntekt ved slutten av kvartalet: 25 millioner NOK

    • Billings = 40 + (25 – 15) = 50 millioner NOK.

    Dette betyr at Nordic Cloud fakturerte kunder for 50 millioner kroner i Q1. Av dette ble 40 millioner bokført som inntekt, mens 10 millioner ble lagt til utsatt inntekt (fremtidige forpliktelser). Veksten i billings sammenlignet med samme kvartal året før (f.eks. 35 millioner) er 43 %, mens omsetningsveksten bare er 25 %. Investoren kan dermed forvente at omsetningen vil øke i de kommende kvartalene når den utsatte inntekten blir bokført.

    En tabell over utviklingen kan se slik ut:

    PeriodeOmsetning (MNOK)Utsatt inntekt startUtsatt inntekt sluttBillings (MNOK)Billings-vekst
    Q1 202432121535–
    Q2 2024351518388,6 %
    Q3 2024371820392,6 %
    Q4 202438201533-15,4 %
    Q1 20254015255042,9 %
    Her ser vi at Q4 2024 hadde lav billings fordi mye utsatt inntekt ble bokført som omsetning uten at nye store kontrakter kom inn. Q1 2025 derimot viser sterk vekst i billings, noe som indikerer at selskapet har fått flere nye kunder eller større kontrakter.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler:

  • Billings gir et tidlig signal om fremtidig inntektsvekst. Investorer kan oppdage en oppgang eller nedgang før den vises i resultatregnskapet.
  • Det fjerner støy fra ulike inntektsføringsmetoder. Selskaper som fakturerer årlig vs. månedlig kan sammenlignes mer rettferdig.
  • For SaaS-selskaper er billings ofte sterkt korrelert med kontantstrøm fra drift, noe som gir et bilde av likviditet.

    • Ulemper:

  • Billings kan være volatilt på grunn av store engangskontrakter eller sesongvariasjoner. En enkelt stor avtale kan blåse opp billings i ett kvartal, men ikke gjenta seg.
  • Definisjonen varierer mellom selskaper. Noen inkluderer ikke flerårskontrakter fullt ut, andre justerer for valutaeffekter. Det er vanskelig å sammenligne på tvers uten å grave i detaljene.
  • Billings sier ingenting om lønnsomhet. Et selskap kan ha høye billings, men likevel tape penger hvis kostnadene er for høye.
  • For selskaper med korte kontrakter (f.eks. månedlige abonnement) er forskjellen mellom billings og omsetning liten, og nøkkeltallet gir mindre verdi.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at billings er det samme som kontantstrøm. Det stemmer ikke. Billings inkluderer fakturaer som kunden ennå ikke har betalt, mens kontantstrøm bare teller faktiske innbetalinger. Forskjellen ligger i kundefordringer og eventuelle forskuddsbetalinger.

En annen misforståelse er at høy billings-vekst alltid er bra. Hvis veksten skyldes at selskapet gir store rabatter eller lange betalingsbetingelser, kan det være et tegn på aggressiv salgspraksis som går ut over lønnsomheten. Investorer bør derfor alltid se på billings sammen med kundelønnsomhet og kontraktsvilkår.

Noen tror også at billings er et offisielt regnskapsmål som er standardisert. Det er det ikke. Hvert selskap kan definere billings slik de vil, så lenge de opplyser om metoden. Derfor er det viktig å lese noteinformasjonen og se etter konsistens over tid.

Til slutt forveksles billings ofte med «bookings» (ordrereserve). Bookings er verdien av inngåtte kontrakter, uavhengig av om de er fakturert. Billings oppstår først når fakturaen er sendt. Forskjellen kan være betydelig i perioder med lang faktureringssyklus.

Oppsummering

Billings er et nyttig nøkkeltall for investorer som ønsker å forstå den underliggende veksten i selskaper med abonnementsmodeller eller langsiktige kontrakter. Det måler verdien av fakturaer sendt i en periode og gir et tidligere signal om fremtidig omsetning enn selve resultatregnskapet. For å tolke billings riktig må man se på utviklingen over flere kvartaler, justere for engangseffekter og sammenligne med omsetningsvekst.

Selv om billings ikke er et perfekt mål – det kan være volatilt og defineres ulikt – er det et av de mest populære verktøyene blant analytikere som følger teknologiselskaper. Som investor bør du alltid kombinere billings med andre nøkkeltall som brutto margin, kundeanskaffelseskostnad (CAC) og churn rate for å få et helhetlig bilde.

Husk at billings er et supplement til, ikke en erstatning for, tradisjonelle regnskapsmål. Bruk det med omhu, og sørg for å forstå hvordan selskapet du analyserer definerer og rapporterer tallene.