Hva er bilforsikring underwriting cycle? En komplett guide

Hva er bilforsikring underwriting cycle?

Bilforsikring underwriting cycle er et begrep som beskriver de regelmessige svingningene i forsikringsmarkedet for bil. Akkurat som andre forsikringsformer opplever bilforsikring perioder med høye premier og strenge vilkår (hard market) etterfulgt av perioder med lave premier og lempelige vilkår (soft market). Disse svingningene kalles underwriting cycle fordi de er drevet av forsikringsselskapenes underwriting-praksis – altså hvordan de vurderer risiko og setter priser.

For investorer er dette viktig fordi syklusen direkte påvirker lønnsomheten til selskaper som Gjensidige, Tryg og If. I et hardt marked kan selskapene tjene godt på bilforsikring, mens i et mykt marked kan marginene bli presset. Å forstå hvor i syklusen bransjen befinner seg, gir en fordel når man skal vurdere aksjer i forsikringssektoren.

Det er verdt å merke seg at underwriting cycle ikke er identisk med konjunktursykler i økonomien, selv om de kan påvirke hverandre. For eksempel kan en resesjon føre til færre nye biler og lavere skadefrekvens, men også til økt priskonkurranse. Syklusen har sitt eget liv, drevet av forsikringsspesifikke faktorer.

Forstå bilforsikring underwriting cycle

Kjernen i underwriting cycle er forholdet mellom premieinntekter og skadeutbetalinger. Når et forsikringsselskap tegner en bilforsikring, samler de inn premie. Samtidig må de betale erstatninger når skader oppstår. Hvis premiene er høyere enn skadene og driftskostnadene, har selskapet et underwriting profit. Dette måles ofte med combined ratio, som er summen av skadeprosent og kostnadsprosent. En combined ratio under 100 % betyr underwriting profit.

I et hardt marked stiger premiene raskt fordi selskapene ønsker å forbedre lønnsomheten etter en periode med tap. Konkurransen er lav, og selskapene er selektive med hvilke sjåfører de forsikrer. I et mykt marked derimot, kutter selskapene premier for å vinne markedsandeler, og de aksepterer høyere risiko. Dette fører ofte til at combined ratio stiger over 100 %, og selskapene taper penger på bilforsikring.

For investorer er det avgjørende å følge combined ratio for bilforsikring hos de norske selskapene. For eksempel rapporterte Gjensidige en combined ratio på 85,3 % for bilforsikring i 2023, noe som indikerer et svært lønnsomt segment. Men når syklusen snur, kan dette tallet raskt stige.

Hvordan fungerer bilforsikring underwriting cycle?

Syklusen starter gjerne etter en periode med store tap, for eksempel etter mange naturskader eller en økning i antall bilulykker. Selskapene ser at combined ratio blir for høy, og de strammer inn underwritingen. De hever premier, skjerper vilkårene og nekter å forsikre høyrisikosjåfører. Dette fører til et hardt marked.

Etter hvert som premiene stiger og lønnsomheten bedres, blir markedet mer attraktivt for nye aktører. Eksisterende selskaper ser også muligheter for vekst. Konkurransen øker, og selskapene begynner å senke premier for å kapre kunder. Dette markerer overgangen til et mykt marked. I det myke markedet fortsetter presset nedover på premier inntil combined ratio igjen blir for høy, og syklusen starter på nytt.

Varigheten av hver fase varierer, men historisk har syklusen i Norge vart mellom 3 og 7 år. For eksempel var det et mykt marked for bilforsikring fra rundt 2015 til 2019, før premiene begynte å stige igjen i 2020-2021 på grunn av økt skadefrekvens og inflasjon. I 2023-2024 har vi sett en ny hard fase, særlig for elbilforsikring der skadekostnadene har økt.

Historisk bakgrunn

Underwriting cycle har vært kjent i forsikringsbransjen i flere tiår. I Norge har bilforsikring alltid vært et konkurranseutsatt marked, og syklusen har vært tydelig. På 1990-tallet opplevde bransjen flere harde perioder etter store skadeår, blant annet knyttet til hagl og flom. På 2000-tallet ble det innført nye reguleringer som påvirket syklusen, for eksempel skadeforsikringsdirektivet i EU som også påvirket norske selskaper.

Et spesielt norsk trekk er at bilforsikring ofte er koblet til andre forsikringsprodukter, som hus- og innboforsikring. Dette gjør at syklusen for bilforsikring ikke alltid er isolert, men påvirkes av selskapenes totale portefølje. For eksempel kan et selskap som Gjensidige bruke overskudd fra bilforsikring til å subsidiere andre produkter i et mykt marked, eller omvendt.

I de siste årene har digitalisering og prissammenligningstjenester som Finn.no og Trygge forsikringer gjort markedet mer gjennomsiktig. Dette har ført til raskere pristilpasning og kortere sykluser. Samtidig har økende skadekostnader for elbiler, med dyre batterier og avansert elektronikk, skapt nye utfordringer og forsterket den harde fasen vi ser i dag.

Praktisk eksempel

La oss se på Gjensidige, Norges største skadeforsikringsselskap. I 2018 hadde Gjensidige en combined ratio på 89,6 % for bilforsikring, noe som ga god lønnsomhet. Markedet var da i en hard fase etter flere år med høye skadekostnader. I 2019 og 2020 begynte konkurransen å øke, og combined ratio steg til 92,3 % i 2020. I 2021 ble det enda mykere, og combined ratio nådde 96,8 %.

I 2022 snudde trenden igjen. Inflasjon, høyere bilpriser og flere skader førte til at Gjensidige hevet premiene kraftig. Combined ratio for bilforsikring falt til 88,1 % i 2022 og videre til 85,3 % i 2023. Dette viser tydelig syklusen: fra mykt til hardt marked på bare to år.

Fordeler og ulemper

Fordelene ved å forstå underwriting cycle er flere. For det første kan investorer identifisere når forsikringsselskaper er spesielt lønnsomme og dermed potensielt undervurderte. I et hardt marked stiger ofte aksjekursene, og utbyttet kan øke. For det andre gir kunnskap om syklusen mulighet til å unngå å kjøpe aksjer når combined ratio er høy og marginene er under press.

Ulempene er at syklusen kan være vanskelig å forutsi. Mange faktorer spiller inn, og eksterne sjokk som pandemi eller naturkatastrofer kan endre syklusen raskt. I tillegg kan selskaper med sterk merkevare og lojale kunder, som Gjensidige, klare seg bedre gjennom myke perioder enn mindre aktører. Derfor bør man ikke basere seg utelukkende på syklusen, men også vurdere selskapets konkurransefortrinn.

For nybegynnere kan det være fristende å tro at et hardt marked alltid er bra for aksjer, men det er ikke nødvendigvis sant. Hvis markedet allerede har priset inn forventet lønnsomhet, kan aksjen være dyr. Omvendt kan et mykt marked være en kjøpsmulighet hvis man tror syklusen snart snur.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at underwriting cycle er det samme som den økonomiske konjunktursyklusen. Selv om de henger sammen, er de ikke identiske. For eksempel kan økonomien være i en oppgang mens bilforsikringsmarkedet er mykt på grunn av høy konkurranse. Omvendt kan en resesjon føre til færre skader, men også til priskrig.

En annen misforståelse er at combined ratio alene avgjør lønnsomheten. I realiteten må man også se på investeringsinntekter, fordi forsikringsselskaper investerer premiene før de betaler ut erstatninger. Et selskap kan ha combined ratio over 100 % og likevel være lønnsomt hvis avkastningen på investeringene er høy. Men for bilforsikring er underwriting resultatet ofte den viktigste driveren.

Noen tror også at syklusen er forsvunnet på grunn av avansert dataanalyse og prising. Men erfaring viser at menneskelig atferd og konkurranse fortsatt skaper sykluser. Selv med kunstig intelligens klarer ikke selskapene å unngå perioder med overprising og underprising.

Oppsummering

Bilforsikring underwriting cycle er et sentralt konsept for investorer som følger forsikringsbransjen. Syklusen veksler mellom harde og myke markeder, drevet av endringer i prising, konkurranse og skadefrekvens. Ved å følge combined ratio og premieutvikling kan man identifisere hvor i syklusen man befinner seg.

For norske investorer er selskaper som Gjensidige, Tryg og If de viktigste å følge. Historien viser at syklusen har vart i 3-7 år, men at den kan endres raskt av eksterne hendelser. Å forstå syklusen gir en fordel, men man bør kombinere den med annen fundamental analyse.

Husk at forsikringsaksjer ofte har lav korrelasjon med resten av markedet, noe som kan gi diversifisering. Men de har også spesifikke risikoer knyttet til underwriting cycle. Ved å lære deg å lese signalene i markedet, kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger.