Beta-justert same-store sales – Definert og forklart

Hva er beta-justert same-store sales?

Beta-justert same-store sales er et analyseverktøy som kombinerer to sentrale begreper i finans: same-store sales (sammenlignbare butikksalg) og beta. Same-store sales måler den prosentvise endringen i omsetning fra butikker som har vært åpne i minst ett år, og gir dermed et bilde av den underliggende veksten i eksisterende enheter. Beta er et mål på aksjens volatilitet i forhold til markedet; en beta på 1,2 betyr at aksjen typisk beveger seg 20 prosent mer enn markedet.

Ved å justere same-store sales-veksten for beta får investoren et mål på hvor mye vekst selskapet skaper per enhet markedsrisiko. Dette er spesielt nyttig når man sammenligner selskaper i samme bransje, men med ulik risikoprofil. For eksempel kan et selskap med lav beta og moderat vekst være mer attraktivt enn et med høy beta og høy vekst, dersom veksten per risikoenhet er høyere.

Begrepet er ikke standardisert i regnskapsstandarder, men benyttes av analytikere og fondsforvaltere som ønsker å skille mellom vekst som skyldes dyktig drift og vekst som bare er et resultat av høy markedsrisiko. I praksis ser man ofte beta-justert same-store sales i rapporter fra meglerhus og investeringsbanker når de vurderer detaljhandelsaksjer.

Forstå beta-justert same-store sales

For å forstå beta-justert same-store sales må man først forstå de to komponentene hver for seg. Same-store sales er en nøkkelindikator i detaljhandelen fordi den fjerner støyen fra nyåpninger og stengninger. Hvis en kjede åpner 50 nye butikker, vil totalomsetningen øke, men det sier lite om hvor godt de eksisterende butikkene presterer. Same-store sales viser om kundene faktisk handler mer i de butikkene som allerede er etablert.

Beta, derimot, forteller oss hvor mye aksjekursen svinger i takt med markedet. Et selskap med høy beta (over 1) er mer risikabelt fordi det forsterker markedsbevegelsene. Et selskap med lav beta (under 1) er mer stabilt. Når vi justerer same-store sales for beta, spør vi: «Hvor mye vekst får jeg per enhet risiko jeg tar?» Dette ligner på konseptet Sharpe ratio for avkastning, men her bruker vi vekst i stedet for avkastning.

En investor som ser på to norske kleskjeder – for eksempel en med beta på 1,5 og same-store sales-vekst på 8 prosent, og en annen med beta på 0,8 og vekst på 5 prosent – vil finne at den første har beta-justert vekst på 5,3 prosent (8/1,5) mens den andre har 6,25 prosent (5/0,8). Selv om den første har høyere absolutt vekst, gir den andre bedre vekst per risikoenhet. Slike innsikter er verdifulle i porteføljesammensetning.

Hvordan fungerer beta-justert same-store sales?

Beregningen er enkel i teorien, men krever pålitelige data. Først må du finne den prosentvise endringen i same-store sales for en gitt periode, vanligvis et kvartal eller et helt år. Tallene hentes fra selskapets kvartalsrapporter eller årsrapporter. Deretter må du bestemme selskapets beta. Beta beregnes vanligvis over 3–5 år med månedlige aksjekursdata mot en relevant markedsindeks, som Oslo Børs hovedindeks (OSEBX).

Formelen er: Beta-justert same-store sales = (Prosentvis endring i same-store sales) / Beta. For eksempel: Hvis et selskap rapporterer same-store sales-vekst på 6 prosent og har en beta på 1,2, blir beta-justert vekst 5 prosent (6 / 1,2). Hvis betaen er 0,9, blir resultatet 6,67 prosent (6 / 0,9). Jo lavere beta, jo høyere blir den justerte veksten, alt annet likt.

Det er viktig å merke seg at beta er et historisk mål og kan endre seg over tid. Derfor bør investorer bruke en oppdatert beta, gjerne fra en pålitelig dataleverandør som Bloomberg eller FactSet. Noen analytikere foretrekker også å bruke justert beta som tar hensyn til at beta har en tendens til å bevege seg mot 1 over tid. Uansett metode gir beta-justert same-store sales et nyttig sammenligningsgrunnlag på tvers av selskaper.

Historisk bakgrunn

Konseptet same-store sales har vært brukt i detaljhandelen siden 1970-tallet, da store kjeder som Walmart og Sears begynte å rapportere salg i butikker som hadde vært åpne i minst ett år. Målet var å gi investorer et rent bilde av underliggende vekst, uten påvirkning fra butikkåpninger eller -stengninger. Etter hvert ble dette standard i bransjen, og i dag rapporterer de fleste børsnoterte detaljhandelsselskaper same-store sales kvartalsvis.

Beta som risikomål ble introdusert av William Sharpe i 1960-årene som en del av kapitalverdimodellen (CAPM). Beta ble raskt tatt i bruk for å vurdere aksjers risikojusterte avkastning. Kombinasjonen av beta og same-store sales oppsto trolig på 1990-tallet, da analytikere begynte å anvende CAPM-tankegang på operasjonelle nøkkeltall. De ønsket å justere for at selskaper med høy beta ofte har høyere forventet avkastning, men også høyere risiko for svikt i veksten.

I Norge har bruken av beta-justert same-store sales vært mindre utbredt enn i USA, men den har vokst i takt med at norske investorer har blitt mer sofistikerte. Selskaper som Europris, XXL og Norwegian Finans Holding (nå del av Bank Norwegian) har blitt analysert med slike verktøy. Finanstilsynet og Norske Finansanalytikeres Forening har ikke egne retningslinjer for dette målet, men det anerkjennes som et nyttig supplement i selskapsanalyser.

Praktisk eksempel

La oss ta utgangspunkt i to fiktive norske detaljhandelsselskaper: «Norsk Møbler AS» og «Norsk Elektro AS». Begge er børsnotert på Oslo Børs. I 2023 rapporterte Norsk Møbler en same-store sales-vekst på 7,5 prosent, mens Norsk Elektro hadde en vekst på 5,0 prosent. Betaene var henholdsvis 1,4 og 0,7. Vi beregner beta-justert same-store sales:

En graf over beta-justert same-store sales for disse to selskapene over tid (for eksempel 2020–2024) ville vist at Norsk Elektro konsekvent har hatt høyere justert vekst, selv når den absolutte veksten har vært lavere. Grafen ville ha to linjer: en for hvert selskaps beta-justerte vekst, med Norsk Elektro over Norsk Møbler i de fleste perioder. Dette viser at selskaper med lav beta kan være mer effektive til å omdanne driftsresultater til vekst for aksjonærene.

Fordeler og ulemper

Fordelene med beta-justert same-store sales er flere. For det første gir det et risikojustert sammenligningsgrunnlag som gjør det lettere å vurdere selskaper med ulik risikoprofil. For det andre tvinger det investoren til å tenke på både vekst og risiko samtidig, noe som er kjernen i moderne porteføljeteori. For det tredje er beregningen enkel og kan utføres med lett tilgjengelige data.

Ulempene må også tas i betraktning. Beta er et historisk mål og reflekterer ikke nødvendigvis fremtidig risiko. Et selskap kan ha lav beta fordi aksjen har vært stabil, men samtidig stå overfor store operasjonelle utfordringer som ikke fanges opp av beta. Videre kan same-store sales påvirkes av engangshendelser som ekstremvær eller pandemi, noe som kan gi misvisende tall. I tillegg tar ikke målet hensyn til selskapets gjeldsgrad eller andre finansielle risikofaktorer.

En annen ulempe er at beta-justert same-store sales ikke sier noe om lønnsomhet. Et selskap kan ha høy justert vekst, men likevel gå med underskudd. Derfor bør dette målet alltid brukes sammen med andre nøkkeltall som driftsmargin, egenkapitalavkastning og kontantstrøm. For norske investorer er det også viktig å huske at beta beregnet mot OSEBX kan avvike fra beta mot en global indeks, noe som påvirker resultatet.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at beta-justert same-store sales er et mål på totalavkastning. Det er det ikke. Det måler kun vekst i eksisterende butikker justert for markedsrisiko, ikke utbytte, tilbakekjøp eller endringer i gjeldsgrad. En annen misforståelse er at en høy beta-justert vekst alltid er bra. Hvis veksten er drevet av priskutt som ødelegger marginer, kan den justerte veksten være misvisende høy samtidig som lønnsomheten lider.

Noen tror også at beta-justert same-store sales kan erstatte tradisjonell fundamental analyse. Det kan det ikke. Det er et supplement, ikke en erstatning. For eksempel kan et selskap med lav beta og høy justert vekst likevel være overpriset i markedet. Investorer bør alltid gjøre en helhetlig vurdering. En tredje misforståelse er at beta er konstant. I virkeligheten endrer beta seg over tid, spesielt når selskapet endrer forretningsmodell eller kapitalstruktur.

Til slutt tror mange at same-store sales er det samme som totalomsetning. Det er feil. Totalomsetning inkluderer nye butikker, oppkjøp og valutaomregning. Same-store sales isolerer den organiske veksten i modne enheter. Når man justerer for beta, må man være nøye med å bruke riktig same-store sales-tall, ikke totalomsetning.

Oppsummering

Beta-justert same-store sales er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å sammenligne veksten i detaljhandelsselskaper på en risikojustert måte. Ved å dividere same-store sales-veksten med selskapets beta får man et mål på hvor mye vekst selskapet genererer per enhet markedsrisiko. Dette kan avdekke at et selskap med moderat, men stabil vekst, faktisk gir bedre risikojustert vekst enn et selskap med høy, men volatil vekst.

Verktøyet har sine begrensninger: beta er historisk, same-store sales kan påvirkes av engangshendelser, og målet sier ingenting om lønnsomhet. Derfor bør det alltid brukes sammen med andre nøkkeltall. For norske investorer er det enkelt å regne ut selv med data fra kvartalsrapporter og finansportaler som Oslo Børs eller Finansavisens beta-oversikter.

I en tid der investorer stadig søker bedre risikojustert avkastning, gir beta-justert same-store sales et ekstra lag med innsikt. Det er ikke et standardmål, men for de som tar seg tid til å forstå og bruke det, kan det være en avgjørende forskjell i vurderingen av detaljhandelsaksjer.