Beta-justert netto gjeld/EBITDA – forklaring og eksempel

Hva er Beta-justert netto gjeld/EBITDA?

Beta-justert netto gjeld/EBITDA er en videreutvikling av det velkjente nøkkeltallet netto gjeld/EBITDA. Mens netto gjeld/EBITDA måler hvor mange år det tar å nedbetale gjelden med dagens driftsresultat, tar beta-justert versjon også hensyn til selskapets systematiske risiko – altså beta. Beta er et mål på hvor mye aksjekursen svinger i forhold til markedet som helhet. Et selskap med høy beta (for eksempel over 1,5) anses som mer risikabelt enn markedet, mens et selskap med lav beta (under 1) anses som mindre risikabelt.

Ved å multiplisere netto gjeld med beta, får man et risikovektet gjeldsbeløp. Dette beløpet divideres deretter på EBITDA. Resultatet er et nøkkeltall som viser gjeldsbelastningen justert for selskapets markedsrisiko. For investorer og kredittanalytikere gir dette et mer rettferdig sammenligningsgrunnlag når man vurderer selskaper i ulike bransjer eller med ulik risikoprofil.

I praksis betyr dette at to selskaper med samme netto gjeld/EBITDA kan ha svært ulik beta-justert gjeld/EBITDA dersom betaene er forskjellige. Dermed kan man unngå å undervurdere risikoen i et høyt betaselskap eller overvurdere risikoen i et lavt betaselskap.

Forstå Beta-justert netto gjeld/EBITDA

For å forstå nytten av beta-justert netto gjeld/EBITDA må man først se på begrensningene i den tradisjonelle versjonen. Netto gjeld/EBITDA tar ikke hensyn til at gjelden i et selskap med høy markedsrisiko faktisk er mer risikabel enn gjelden i et stabilt selskap. En kreditor vil for eksempel kreve høyere rente for å låne ut til et syklisk oljeselskap enn til et stabilt kraftselskap, selv om gjeldsgraden er identisk.

Beta-justeringen fanger opp denne forskjellen. Beta er et mål på systematisk risiko, det vil si risiko som ikke kan diversifiseres bort. Selskaper med høy beta er mer utsatt for makroøkonomiske svingninger, noe som gjør at deres inntjening og evne til å betjene gjeld er mer usikker. Ved å multiplisere gjelden med beta, får man et mål på den risikovektede gjeldsbyrden.

Det er viktig å merke seg at beta er et historisk mål og kan endre seg over tid. Derfor bør beta-justert netto gjeld/EBITDA brukes som et supplement, ikke en erstatning, for tradisjonelle nøkkeltall. For investorer som sammenligner selskaper på tvers av sektorer, kan dette nøkkeltallet gi en mer nyansert risikovurdering.

Hvordan fungerer Beta-justert netto gjeld/EBITDA?

Beregningen er enkel og består av tre komponenter: netto gjeld, beta og EBITDA. Netto gjeld er rentebærende gjeld minus kontanter og bankinnskudd. Beta beregnes vanligvis ved å regressere selskapets aksjeavkastning mot markedsavkastningen over en periode på 3–5 år. EBITDA er resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger – et mål på driftsoverskuddet.

Formelen er: Beta-justert netto gjeld/EBITDA = (Netto gjeld × Beta) / EBITDA

For eksempel: Et selskap har netto gjeld på 8 milliarder NOK, EBITDA på 2 milliarder NOK og en beta på 1,3. Da blir beta-justert netto gjeld/EBITDA = (8 × 1,3) / 2 = 5,2. Dette betyr at den risikojusterte gjeldsbelastningen tilsvarer 5,2 års EBITDA.

Det er viktig å bruke konsistente data. Netto gjeld bør hentes fra siste balanse, EBITDA fra siste tolv måneder (rullende), og beta bør være basert på en relevant markedsindeks som OSEBX for norske selskaper. Noen analytikere bruker justert beta (som tar hensyn til at beta trekker mot 1 over tid), men det vanligste er å bruke historisk beta.

Historisk bakgrunn

Netto gjeld/EBITDA har lenge vært et standard nøkkeltall i kredittanalyse og verdsettelse. Det ble popularisert av ratingbyråer som Moody’s og S&P på 1980- og 1990-tallet som et mål på gjeldsbetjeningsevne. Etter hvert som finansmarkedene ble mer sofistikerte, innså analytikere at samme gjeldsgrad kunne ha ulik risiko avhengig av selskapets markedsrisiko.

Beta-justering av gjeldsgraden dukket opp i akademisk litteratur og i praksis hos investeringsbanker på 2000-tallet. Spesielt i forbindelse med verdsettelse av selskaper med høy gjeld og volatil inntjening, som oljeselskaper og teknologiselskaper, ble dette nøkkeltallet tatt i bruk. I Norge har det blitt mer vanlig de siste ti årene, særlig i analyser av børsnoterte selskaper publisert av meglerhus og i årsrapporter.

Til tross for at nøkkeltallet ikke er like utbredt som tradisjonell netto gjeld/EBITDA, har det fått fotfeste fordi det gir et mer presist bilde av risikojustert gjeldsbelastning. Det er spesielt nyttig i perioder med høy markedsvolatilitet, når beta-forskjeller mellom selskaper blir tydeligere.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to norske selskaper: Equinor (stabil olje- og gassprodusent) og Norwegian Air Shuttle (konkurranseutsatt flyselskap). For enkelhets skyld bruker vi fiktive, men realistiske tall per 2023.

Norwegian har en beta på 1,7, typisk for et syklisk og konkurranseutsatt selskap. Netto gjeld/EBITDA på 3,3 er høyere enn Equinors, men beta-justert hopper tallet til 5,7. Dette viser at Norwegian har en betydelig høyere risikojustert gjeldsbelastning. En kredittanalytiker vil derfor vurdere Norwegian som mer risikabelt enn det ujusterte tallet antyder.

En graf over utviklingen i beta-justert netto gjeld/EBITDA for disse to selskapene over tid ville vist hvordan endringer i både gjeld, inntjening og beta påvirker nøkkeltallet. For eksempel kunne en periode med høy oljepris ha redusert Equinors beta og forbedret tallet ytterligere.

Fordeler og ulemper

Fordelene med beta-justert netto gjeld/EBITDA er flere. For det første gir det et mer nyansert risikobilde fordi det inkorporerer markedsrisiko. For det andre muliggjør det sammenligning på tvers av sektorer og selskaper med ulik beta. For det tredje er det enkelt å beregne når man har de tre komponentene.

Ulempene er også verdt å merke seg. Beta er et historisk mål og kan være ustabilt; en kort måleperiode eller ekstreme markedsforhold kan gi misvisende beta. Beta måler kun systematisk risiko, ikke selskapsspesifikk risiko som konkurranse, ledelse eller regulatoriske endringer. I tillegg kan nøkkeltallet bli meningsløst hvis EBITDA er negativt (selskapet går med underskudd) eller netto gjeld er negativt (netto kontantbeholdning).

En annen ulempe er at beta-justering kan overdrive risikoen for selskaper som midlertidig har høy beta på grunn av en engangshendelse. Derfor bør man alltid bruke beta-justert netto gjeld/EBITDA sammen med andre nøkkeltall som rentedekningsgrad, fri kontantstrøm og tradisjonell netto gjeld/EBITDA.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at beta-justert netto gjeld/EBITDA alltid er bedre enn ujustert. Det stemmer ikke – beta er et historisk mål, og fremtidig risiko kan avvike. Nøkkeltallet er et supplement, ikke en erstatning.

En annen misforståelse er at en lav verdi alltid er bra. For eksempel kan et selskap med svært lav beta (under 0,5) få et kunstig lavt beta-justert tall, selv om det har høy gjeld. Man må derfor alltid se på de underliggende tallene.

Noen tror også at beta-justering gjør nøkkeltallet komplisert, men det er rett frem: multipliser gjelden med beta og del på EBITDA. Det vanskeligste er å finne pålitelig beta, men de fleste finansportaler oppgir beta for børsnoterte selskaper.

Til slutt: Beta-justert netto gjeld/EBITDA er ikke et mål på kredittverdighet alene. Det må sees i sammenheng med selskapets kontantstrøm, rentebærende gjeldens løpetid og selskapets evne til å generere overskudd i ulike markedsforhold.

Oppsummering

Beta-justert netto gjeld/EBITDA er et nyttig nøkkeltall for investorer og analytikere som ønsker et mer risikovektet bilde av et selskaps gjeldsbelastning. Ved å multiplisere netto gjeld med beta, fanger det opp at samme gjeldsmengde er mer risikabelt i et selskap med høy markedsrisiko.

Nøkkeltallet er spesielt verdifullt ved sammenligning av selskaper på tvers av bransjer og i sykliske sektorer. Det er enkelt å beregne, men krever pålitelige data for beta, netto gjeld og EBITDA. Som alle nøkkeltall bør det brukes sammen med andre analyseredskaper for å danne et helhetlig bilde.

For norske investorer som følger Oslo Børs, kan beta-justert netto gjeld/EBITDA bidra til bedre risikostyring og mer informerte investeringsbeslutninger. Enten du vurderer aksjer i et stabilt kraftselskap eller et volatilt teknologiselskap, gir dette nøkkeltallet et ekstra lag med innsikt.