Hva er Beta-justert EV/EBIT?

Beta-justert EV/EBIT er en videreutvikling av den klassiske EV/EBIT-multiplikatoren. Mens vanlig EV/EBIT viser hvor mange ganger enterprise value (markedsverdi av egenkapital pluss netto rentebærende gjeld) et selskap omsettes for i forhold til driftsresultatet, tar beta-justert EV/EBIT også hensyn til hvor risikabelt selskapet er. Poenget er at to selskaper med samme EV/EBIT kan ha helt forskjellig risiko. Et selskap med høy beta (mye systematisk risiko) bør i utgangspunktet være billigere enn et selskap med lav beta, fordi investorer krever høyere avkastning for å bære mer risiko. Ved å multiplisere EV/EBIT med beta får du et risikovektet mål som gjør sammenligningen mer rettferdig.

I praksis betyr dette at et selskap med EV/EBIT på 12 og beta på 1,5 får et beta-justert EV/EBIT på 18. Et annet selskap med EV/EBIT på 15 og beta på 0,8 får et justert multiplum på 12. Selv om det andre selskapet har høyere vanlig EV/EBIT, ser det faktisk billigere ut når risikoen er regnet inn. Dette kan være svært nyttig for investorer som ønsker å sammenligne selskaper på tvers av bransjer eller med ulik finansiell giring.

Nøkkeltallet er spesielt relevant i Norge, der vi har store forskjeller i risikoprofil mellom for eksempel oljeservice, bank og fornybar energi. En investor som bare ser på vanlig EV/EBIT risikerer å betale for mye for et høyrisikoselskap eller gå glipp av et lavrisikoselskap som egentlig er billig.

Forstå Beta-justert EV/EBIT

For å forstå beta-justert EV/EBIT må du først ha kontroll på to byggesteiner: EV/EBIT og beta. EV/EBIT er et populært verdsettelsesmultippel fordi det ser bort fra kapitalstruktur og skatt, og fokuserer på selskapets kjernevirksomhet. Enterprise value (EV) beregnes som markedsverdi av aksjer + netto rentebærende gjeld + minoritetsinteresser – kontanter og kontantekvivalenter. EBIT er driftsresultatet før renter og skatt. Multiplikatoren forteller hvor mange år med dagens driftsresultat det vil ta å betale tilbake hele selskapsverdien (hvis alt annet er konstant).

Beta måler aksjens systematiske risiko i forhold til markedet. En beta på 1 betyr at aksjen beveger seg i takt med markedet. Over 1 betyr høyere volatilitet og dermed høyere forventet avkastning. Under 1 betyr lavere risiko. Beta-estimatet er vanligvis basert på historiske kursdata, men kan også justeres for å reflektere selskapets fundamentale forhold (såkalt fundamental beta).

Når du kombinerer disse to, får du et mål på hvor mye du betaler per krone driftsresultat, justert for hvor risikabelt selskapet er. Dette er analogt med beta-justert P/E (P/E × beta), men EV/EBIT har den fordelen at den inkluderer gjeldsstrukturen. For et selskap med mye gjeld vil EV/EBIT være høyere enn P/E, men betaen vil også ofte være høyere på grunn av finansiell gearing. Beta-justert EV/EBIT fanger opp denne dobbelte effekten.

Det er viktig å merke seg at nøkkeltallet ikke er et fasitsvar, men et verktøy for å stille bedre spørsmål. To selskaper med samme beta-justerte EV/EBIT kan fortsatt ha ulik kvalitet på inntjeningen, vekstutsikter eller konkurransefortrinn. Derfor bør beta-justert EV/EBIT alltid brukes sammen med andre analyser.

Hvordan fungerer Beta-justert EV/EBIT?

Beregningen er enkel: Beta-justert EV/EBIT = (Enterprise Value / EBIT) × Beta. La oss bryte ned hver variabel med et konkret norsk eksempel. Tenk deg at du vurderer to norske selskaper: et oljeservice-selskap (høy beta) og et kraftselskap (lav beta). Oljeservice-selskapet har EV på 10 milliarder NOK, EBIT på 1 milliard NOK, og en beta på 1,6. Vanlig EV/EBIT = 10. Beta-justert = 10 × 1,6 = 16. Kraftselskapet har EV på 30 milliarder NOK, EBIT på 2 milliarder NOK, og beta på 0,7. Vanlig EV/EBIT = 15. Beta-justert = 15 × 0,7 = 10,5.

På overflaten ser oljeservice-selskapet billigere ut (EV/EBIT 10 mot 15), men etter risikojustering er det kraftselskapet som framstår som det rimeligste (10,5 mot 16). Dette gir mening fordi investorer krever høyere avkastning fra oljeservice, og derfor bør multiplene være lavere. Beta-justeringen gjør at du kan sammenligne de to på samme skala.

Det finnes også en alternativ tilnærming der man deler EV/EBIT på beta i stedet for å multiplisere. Da får man et mål på hvor mye man betaler per risikoenhet. I eksemplet over ville oljeservice fått 10 / 1,6 = 6,25 og kraftselskapet 15 / 0,7 = 21,4. Denne varianten er mindre vanlig, men kan være nyttig for å identifisere selskaper som gir mye avkastning per risikoenhet. I denne artikkelen holder vi oss til den mest utbredte metoden (multiplisering), men det er verdt å være klar over begge.

For å få et pålitelig resultat må du bruke konsistente data. Enterprise value bør være basert på siste børskurs, og EBIT bør være normalisert for engangsposter. Beta bør være basert på minst to år med ukentlige avkastninger, og helst justert for å reflektere selskapets nåværende kapitalstruktur (såkalt «unlevered beta» som deretter «releveres»). Mange finansielle dataleverandører som Bloomberg eller FactSet tilbyr ferdig beregnede beta-justerte multipler.

Historisk bakgrunn

Konseptet med å justere verdsettelsesmultipler for risiko har røtter i den moderne porteføljeteorien som ble utviklet av Harry Markowitz på 1950-tallet og videreført av William Sharpe med kapitalverdimodellen (CAPM) på 1960-tallet. CAPM introduserte beta som et mål på systematisk risiko, og investorer begynte raskt å bruke beta for å justere avkastningskrav. Det var et naturlig steg å også justere prisingsmultipler som P/E og EV/EBIT.

I praksis ble beta-justerte multipler først populære blant profesjonelle investorer og analytikere i USA og Storbritannia på 1980- og 1990-tallet. I Norge har bruken vært mer begrenset, men den har økt i takt med at norske investorer har blitt mer sofistikerte. Spesielt innenfor olje og shipping, der risikoen er høy og variabel, har beta-justering vært et nyttig verktøy.

En milepæl var da Oslo Børs i 2001 innførte et eget segment for små selskaper, noe som førte til større fokus på risikodifferensiering. Samtidig ble det lettere å få tilgang til beta-estimater via elektroniske plattformer. I dag er beta-justert EV/EBIT et standardverktøy i verktøykassen til mange norske forvaltere og aksjeanalytikere, selv om det fortsatt er mindre utbredt enn vanlig EV/EBIT blant private investorer.

Praktisk eksempel

La oss se på to fiktive, men realistiske norske selskaper: «Nordic Offshore» (NO) og «Vannkraft Norge» (VN). Vi innhenter følgende data fra siste årsrapport og børskurs:

SelskapEnterprise Value (mill. NOK)EBIT (mill. NOK)EV/EBITBeta (justert)Beta-justert EV/EBIT
Nordic Offshore8 00080010,01,818,0
Vannkraft Norge25 0002 00012,50,67,5
Tabellen viser at Vannkraft Norge har høyere vanlig EV/EBIT (12,5 mot 10,0), men etter beta-justering er det faktisk mye billigere (7,5 mot 18,0). Dette skyldes at Vannkraft Norge har svært lav risiko (beta 0,6), mens Nordic Offshore er svært risikabelt (beta 1,8). En investor som kun ser på EV/EBIT ville trodd at Nordic Offshore var billigst, men risikojusteringen snur bildet på hodet.

For å gjøre analysen mer nyansert kan vi også se på sektorgjennomsnitt. La oss anta at gjennomsnittlig beta-justert EV/EBIT for oljeservicesektoren er 15 og for kraftselskaper er 10. Da ligger Nordic Offshore over sektorgjennomsnittet (18 > 15), noe som kan indikere at det er overpriset relativt til risikoen. Vannkraft Norge ligger under sektorgjennomsnittet (7,5 < 10), noe som kan tyde på et kjøp. Husk likevel at dette bare er én av flere faktorer.

Det er også nyttig å se på utviklingen over tid. Hvis Nordic Offshore sin beta justert EV/EBIT har steget fra 14 til 18 det siste året, samtidig som betaen har økt, kan det være et faresignal. En slik dynamisk analyse gir bedre innsikt enn et øyeblikksbilde.

Fordeler og ulemper

Fordelene med beta-justert EV/EBIT er flere. For det første gir det en mer rettferdig sammenligning på tvers av selskaper med ulik risiko. Dette er spesielt nyttig i Norge, der vi har en blanding av defensive selskaper (kraft, dagligvare) og sykliske selskaper (olje, shipping). For det andre fanger det opp effekten av finansiell gearing, fordi både EV og beta påvirkes av gjeldsnivået. For det tredje er det relativt enkelt å beregne og forstå når man først har kontroll på beta.

Ulempene er også viktige å kjenne til. Beta er et historisk mål og fanger ikke nødvendigvis fremtidig risiko. Et selskap som nylig har endret forretningsmodell eller kapitalstruktur, kan ha en beta som ikke lenger er relevant. Videre forutsetter modellen at CAPM er en korrekt beskrivelse av risiko og avkastning, noe som er omdiskutert. I praksis kan andre faktorer som likviditet, selskapsstørrelse og bransjespesifikke forhold spille en like stor rolle.

En annen ulempe er at beta-justert EV/EBIT kan være villedende for selskaper med negativ EBIT eller svært lav inntjening. Da blir multiplumet meningsløst. I tillegg kan forskjellige datakilder gi ulike beta-estimater, noe som skaper usikkerhet. Derfor bør du alltid sjekke betaen fra flere kilder og vurdere om den virker rimelig gitt selskapets virksomhet.

Til tross for ulempene er beta-justert EV/EBIT et nyttig supplement til tradisjonelle multipler. Det tvinger investoren til å tenke på risiko eksplisitt, noe som ofte er en mangelvare i enkelte verdsettelsesanalyser.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at beta-justert EV/EBIT er et mål på absolutt verdi. Det er det ikke. Det er et relativt sammenligningsverktøy som hjelper deg å rangere selskaper innenfor en gruppe. Et lavt beta-justert EV/EBIT betyr ikke automatisk at selskapet er underpriset – det kan være andre grunner til at markedet priser det lavt, for eksempel dårlig ledelse eller svake vekstutsikter.

En annen misforståelse er at høy beta alltid er dårlig og lav beta alltid bra. Beta måler systematisk risiko, men for en investor som ønsker høy avkastning, kan høy beta være ønskelig. Beta-justert EV/EBIT hjelper deg å vurdere om du får tilstrekkelig kompensasjon for risikoen du tar. Et selskap med høy beta og lavt beta-justert EV/EBIT kan være en god investering hvis inntjeningen er stabil og veksten god.

Noen investorer tror også at beta-justert EV/EBIT kan erstatte grundig selskapsanalyse. Det kan det ikke. Det er et supplement, ikke en erstatning. Du må fortsatt forstå selskapets konkurransefortrinn, ledelse, bransjedynamikk og finansielle helse. Beta-justeringen er bare én brikke i puslespillet.

Til slutt forveksles beta-justert EV/EBIT av og til med EV/EBIT justert for konjunktursykluser (såkalt «normalisert EV/EBIT»). Det er to forskjellige ting. Normalisert EV/EBIT justerer for engangsposter og sykliske svingninger i inntjeningen, mens beta-justering tar for seg risiko. Begge kan brukes sammen for en mer helhetlig vurdering.

Oppsummering

Beta-justert EV/EBIT er et kraftfullt verktøy for investorer som ønsker å sammenligne selskaper med ulik risikoprofil. Ved å multiplisere vanlig EV/EBIT med beta får du et mål på hvor mye du betaler per krone driftsresultat, justert for systematisk risiko. Nøkkeltallet er spesielt nyttig i Norge, der vi har store forskjeller i risiko mellom sektorer som olje, kraft og bank.

For å bruke det riktig må du ha pålitelige data for EV, EBIT og beta. Husk at beta er historisk og kan endre seg. Bruk beta-justert EV/EBIT som et supplement til andre analyser, ikke som et fasitsvar. Sammenlign alltid med sektorgjennomsnitt og se på utviklingen over tid.

Til tross for begrensningene er beta-justert EV/EBIT et steg i riktig retning for en mer nyansert verdsettelse. Det tvinger investoren til å tenke på risiko eksplisitt, noe som ofte er avgjørende for å unngå kostbare feil. Prøv selv å regne ut beta-justert EV/EBIT for et par norske aksjer du følger – du vil sannsynligvis oppdage overraskelser.