Best-in-class – hva betyr det i aksjemarkedet?

Hva er Best-in-class?

Best-in-class er et begrep som brukes for å beskrive selskaper som er ledende i sin bransje på tvers av flere måleparametere. I finansverdenen handler det ikke bare om å være størst eller ha høyest omsetning, men om å kombinere god lønnsomhet, solid vekst, ansvarlig forretningsdrift og god eierstyring. Begrepet stammer opprinnelig fra kvalitetsstyring og benchmarking, men har blitt tatt i bruk av investorer for å identifisere de mest konkurransedyktige og bærekraftige selskapene.

For en investor betyr best-in-class at du velger aksjer som scorer høyt på relevante nøkkeltall sammenlignet med konkurrentene. Dette kan for eksempel være egenkapitalavkastning (ROE), gjeldsgrad, resultatvekst eller miljø-, sosial- og styringsscore (ESG). Målet er å finne selskaper som har en varig konkurransefordel og som sannsynligvis vil fortsette å prestere godt over tid.

I Norge har begrepet fått økt oppmerksomhet i takt med at bærekraftsinvesteringer har blitt mer populære. Mange fond forvalter kapital etter en best-in-class-tilnærming, der de velger de beste selskapene i hver sektor uavhengig av om sektoren i seg selv anses som kontroversiell. For eksempel kan et oljeselskap som scorer høyt på klimarapportering og energieffektivitet bli ansett som best-in-class innenfor energisektoren.

Forstå Best-in-class

For å forstå best-in-class må du først vite hvilke kriterier som brukes for å rangere selskaper. Det finnes ingen universell definisjon, men de fleste investorer ser på en kombinasjon av finansielle og ikke-finansielle faktorer. Tabellen nedenfor viser noen typiske kriterier og hva som regnes som et sterkt nivå:

En annen viktig dimensjon er fremtidsrettet analyse. Best-in-class handler ikke bare om historiske tall, men også om selskapets evne til å opprettholde sin posisjon. Faktorer som forskning og utvikling, merkevarestyrke, patenter og ledelseskvalitet spiller en stor rolle. Investorer som bruker best-in-class-strategien legger derfor vekt på både kvantitative og kvalitative vurderinger.

Hvordan fungerer Best-in-class?

Best-in-class som investeringsstrategi fungerer ved at du systematisk screener aksjer i ulike sektorer og velger de som scorer best på dine prioriterte kriterier. Du starter gjerne med å definere et univers av selskaper – for eksempel alle selskaper på Oslo Børs – og deretter filtrerer du basert på størrelse, likviditet og sektor.

Deretter setter du opp en poengmodell eller en rangering. For hvert selskap beregner du en samlet score basert på vekting av de ulike kriteriene. For eksempel kan du gi ROE 30 % vekt, gjeldsgrad 20 %, vekst 20 %, ESG 20 % og markedsandel 10 %. Selskapene med høyest score i hver sektor blir kandidater for investering.

En vanlig tilnærming er å investere i de 1-3 beste selskapene i hver sektor, slik at porteføljen blir bredt diversifisert. Dette skiller seg fra en ren kvalitetsstrategi, som ofte bare ser på absolutte kvalitetsmål uavhengig av sektor. Best-in-class sikrer at du ikke utelukker en hel sektor bare fordi den har lavere gjennomsnittlig lønnsomhet – du finner likevel de beste i klassen.

I praksis kan du bruke verktøy som Morningstar, Bloomberg eller norske aksjeanalyseplattformer for å hente ut nøkkeltall. Mange meglerhus tilbyr også ferdige lister over best-in-class-aksjer. Det er imidlertid viktig å gjøre din egen due diligence og ikke blindt stole på andres rangeringer.

Historisk bakgrunn

Konseptet best-in-class har røtter i kvalitetsinvestering, som ble popularisert av investorer som Warren Buffett og Peter Lynch. Buffett fokuserte på selskaper med varige konkurransefortrinn, høy egenkapitalavkastning og lav gjeld – egenskaper som i dag kjennetegner best-in-class. På 1990-tallet begynte også miljøbevisste investorer å integrere ikke-finansielle kriterier, noe som førte til fremveksten av ESG-analyse.

I Norge ble best-in-class-strategien særlig aktuell etter at Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) innførte etiske retningslinjer og senere en aktiv eierskapsstrategi. Fondet har i flere år benyttet en best-in-class-tilnærming for å velge selskaper som er ledende på bærekraft, samtidig som de oppnår god avkastning. Dette har satt standarden for mange norske institusjonelle investorer.

Moderne best-in-class-investering er også nært knyttet til begrepet «ESG-integrasjon». I stedet for å ekskludere hele sektorer som fossil energi eller våpen, velger man de selskapene som håndterer risiko og muligheter best. Dette har vist seg å kunne gi bedre risikojustert avkastning over tid, ifølge flere akademiske studier. En kjent undersøkelse fra 2015 av Friede, Busch og Bassen fant at omtrent 90 % av studiene viste en ikke-negativ sammenheng mellom ESG og finansiell ytelse.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk eksempel. Du vurderer to selskaper i oppdrettsnæringen: Selskap A og Selskap B. Du har samlet inn følgende nøkkeltall for siste regnskapsår:

Det er verdt å merke seg at Selskap A antagelig har en høyere prising (P/E) enn Selskap B. Best-in-class-aksjer er ofte dyrere enn gjennomsnittet, men investorer aksepterer dette fordi de forventer lavere risiko og mer stabil vekst. I praksis kan du også inkludere verdsettelsesmål som P/E eller EV/EBITDA i din rangering for å unngå å betale for mye.

Hvis du skulle bygge en portefølje med best-in-class-aksjer på Oslo Børs, ville du gjort tilsvarende analyser i sektorer som bank (DNB vs. Sparebanker), energi (Equinor vs. mindre oljeselskaper), og telekom (Telenor vs. Ice). Husk at rangeringene endrer seg over tid, så du må oppdatere analysen jevnlig.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Redusert risiko: Best-in-class-selskaper har ofte sterkere balanser og mer forutsigbar inntjening, noe som kan dempe kurssvingninger.
• Bærekraftig avkastning: Ved å fokusere på kvalitet kan du oppnå god risikojustert avkastning over tid.
• ESG-integrasjon: Strategien bidrar til å investere i selskaper som tar ansvar, noe som kan redusere reguleringsrisiko og omdømmerisiko.
• Diversifisering: Du investerer i de beste selskapene på tvers av sektorer, noe som gir bred eksponering.

Ulemper:

• Høyere prising: Best-in-class-aksjer handles ofte til en premie, noe som kan gi lavere direkteavkastning og større fall ved markedsnedgang.
• Krever kontinuerlig analyse: Selskaper kan miste sin posisjon, så du må overvåke porteføljen aktivt.
• Risiko for «groupthink»: Mange investorer jager de samme aksjene, noe som kan føre til overprising og skuffende fremtidig avkastning.
• Ikke alltid best på kort sikt: I perioder hvor lavkvalitetsaksjer (f.eks. verdiaksjer) leder an, kan best-in-class-strategien underprestere.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at best-in-class betyr at selskapet er best på alle tenkelige mål. I virkeligheten er det en relativ rangering innenfor en bransje. Et selskap kan være best-in-class i en sektor selv om det har svakheter på enkeltområder, så lenge det er bedre enn konkurrentene.

En annen misforståelse er at best-in-class-aksjer alltid gir høyest avkastning. Historisk har de ofte gitt god avkastning, men det finnes perioder hvor billigere og mer sykliske aksjer gjør det bedre. Strategien handler mer om å redusere risiko og oppnå stabil vekst enn å jakte på maksimal avkastning.

Mange tror også at best-in-class-strategien er det samme som å kjøpe blue chip-aksjer. Blue chip refererer til store, etablerte selskaper, men de er ikke nødvendigvis best-in-class. Et stort selskap kan ha svak lønnsomhet eller dårlig ESG-score. Best-in-class er en mer nyansert kvalitetsvurdering.

Til slutt: Noen investorer tror at best-in-class-strategien er passiv og at du bare kan kjøpe en liste og glemme den. Det stemmer ikke. Selskaper endrer seg, og rangeringer må oppdateres. Du må også ta hensyn til endringer i bransjedynamikk, reguleringer og makroforhold.

Oppsummering

Best-in-class er en investeringsstrategi som fokuserer på å velge de ledende selskapene i hver bransje basert på en kombinasjon av finansielle og ikke-finansielle kriterier. Strategien har røtter i kvalitetsinvestering og har blitt forsterket av økt fokus på bærekraft. Ved å investere i best-in-class-aksjer kan du oppnå en portefølje med lavere risiko og god risikojustert avkastning over tid.

For å lykkes med strategien må du være systematisk i analysen, sammenligne selskaper innenfor samme sektor, og oppdatere rangeringene jevnlig. Det er viktig å være klar over ulempene, som høyere prising og behovet for aktiv overvåking. Likevel kan best-in-class-tilnærmingen være et godt verktøy for både nybegynnere og erfarne investorer som ønsker en balansert og fremtidsrettet portefølje.

Husk at ingen strategi er perfekt, og at du alltid bør gjøre din egen forskning før du investerer. Best-in-class er en tilnærming, ikke en garanti for suksess. Kombiner den med god risikostyring og langsiktig tenkning, så har du et solid fundament for dine investeringsbeslutninger.