Bank totalkapitalavkastning – Hva er ROA og hvordan tolke nøkkeltallet?

Hva er bank totalkapitalavkastning?

Bank totalkapitalavkastning, ofte forkortet til ROA (fra engelsk Return on Assets), er et sentralt nøkkeltall i bankanalyse. Det forteller oss hvor mange kroner i overskudd banken klarer å generere for hver krone den har investert i eiendeler. Eiendelene til en bank består i hovedsak av utlån til kunder, verdipapirer, kontanter og andre finansielle instrumenter. Jo høyere ROA, desto mer effektivt forvalter banken sin totalkapital.

For en bank er totalkapitalen summen av alle eiendeler, som igjen er finansiert av både gjeld (innskudd, lån) og egenkapital. ROA fokuserer utelukkende på hvor godt banken forvalter disse eiendelene, uavhengig av hvordan de er finansiert. Dette gjør ROA til et nyttig mål på bankens underliggende driftseffektivitet.

I motsetning til resultatbaserte mål som nettoresultat i kroner, setter ROA resultatet i forhold til størrelsen på banken. En stor bank kan ha et høyt nettoresultat i absolutte tall, men likevel ha lav ROA hvis den har svært mye kapital bundet opp i eiendeler. Derfor gir ROA et bedre bilde av lønnsomheten per investert krone.

Forstå bank totalkapitalavkastning

For å forstå ROA må vi først se på hva totalkapitalen til en bank inneholder. En typisk norsk bank har totalkapital bestående av utlån til kunder (for eksempel boliglån og bedriftslån), verdipapirer som statsobligasjoner og aksjer, samt kontanter og andre eiendeler. Disse eiendelene finansieres dels av innskudd fra kunder, dels av lån i markedet og dels av egenkapital.

Nettoresultatet er overskuddet etter at alle kostnader, inkludert rentekostnader, driftskostnader, nedskrivninger på utlån og skatt, er trukket fra. For en bank er nettoresultatet sterkt påvirket av rentenettoen (forskjellen mellom renteinntekter og rentekostnader), samt av tapsavsetninger på utlån.

ROA gir et mål på hvor godt banken klarer å omdanne sine eiendeler til inntekter. En høy ROA indikerer at banken har gode marginer, lave kostnader og/eller en effektiv kapitalutnyttelse. En lav ROA kan skyldes høy andel lavt betalende eiendeler (som kontanter), høye driftskostnader eller store tap på utlån. Det er viktig å analysere ROA over flere perioder for å se trender, og sammenligne med andre banker i samme marked.

Hvordan fungerer bank totalkapitalavkastning?

Beregningen er enkel: ROA = (Nettoresultat / Gjennomsnittlig totalkapital) × 100 %. Gjennomsnittlig totalkapital brukes for å jevne ut svingninger i balansen gjennom året. For eksempel, hvis en bank har et nettoresultat på 5 milliarder kroner og en gjennomsnittlig totalkapital på 500 milliarder kroner, blir ROA = (5 / 500) × 100 % = 1,0 %.

I praksis publiserer de fleste banker både nettoresultat og totalkapital i sine kvartals- og årsrapporter. Du kan selv regne ut ROA ved å hente tallene fra resultatregnskapet og balansen. For norske banker finner du disse tallene i årsrapporter på bankens nettsider eller i databaser som Proff Forvalt og Bisnode.

ROA påvirkes av flere faktorer: rentenivået (høyere renter gir ofte høyere rentenetto), konkurransesituasjonen i bankmarkedet, bankens risikoprofil (utlån med høy risiko gir høyere forventet avkastning, men også større tapsrisiko), og kostnadseffektivitet (driftskostnader i forhold til inntekter). En bank med lav risikoprofil og mange sikre utlån vil typisk ha lavere ROA enn en bank som tar større risiko.

Historisk bakgrunn

Bruken av totalkapitalavkastning som et nøkkeltall for banker har røtter tilbake til tidlig på 1900-tallet, da bankanalytikere begynte å utvikle standardiserte mål for lønnsomhet. I Norge ble ROA for alvor tatt i bruk i forbindelse med bankkrisen på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, da myndigheter og investorer trengte bedre verktøy for å vurdere bankenes soliditet og lønnsomhet.

Etter finanskrisen i 2008 ble ROA enda viktigere, ettersom regulatorer som Finanstilsynet og Baselkomiteen la større vekt på risikovektede mål og kapitaldekning. ROA ble et supplement til egenkapitalavkastning (ROE) fordi det gir et bilde av driftsmessig effektivitet uavhengig av kapitalstruktur.

I dag er ROA et standard nøkkeltall i alle årsrapporter fra norske banker, og det brukes både av investorer, analytikere og regulatorer. Norske banker har historisk sett hatt en ROA på mellom 0,5 % og 1,5 %, men dette varierer med konjunkturene. Under høykonjunktur kan ROA presses oppover, mens i nedgangstider, som under koronapandemien, faller den ofte på grunn av økte tapsavsetninger.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel med en norsk sparebank. Sparebanken Sør (nå del av Sparebanken Sør) hadde i 2022 et nettoresultat på omtrent 2,1 milliarder kroner og en gjennomsnittlig totalkapital på omtrent 200 milliarder kroner. ROA ble da 2,1 / 200 = 1,05 %. Dette er et typisk nivå for en mellomstor norsk sparebank.

Sammenligner vi med DNB, Norges største bank, hadde DNB i 2023 et nettoresultat på 34,8 milliarder kroner og en gjennomsnittlig totalkapital på omtrent 3 000 milliarder kroner. ROA ble 34,8 / 3000 = 1,16 %. DNBs noe høyere ROA skyldes blant annet stordriftsfordeler og en effektiv drift.

For å illustrere forskjeller kan vi sette opp en enkel tabell:

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke ROA: For det første gir det et rent mål på driftsmessig effektivitet uten å bli påvirket av hvor mye gjeld banken har. Det gjør det lettere å sammenligne banker med ulik kapitalstruktur. For det andre er ROA enkelt å beregne og forstå, og tallene er lett tilgjengelige i offentlige rapporter. For det tredje kan ROA brukes til å identifisere trender over tid – en fallende ROA kan være et tidlig varsel om økende kostnader eller svekket inntjening.

Ulemper: ROA tar ikke hensyn til risikoen i eiendelene. En bank kan ha høy ROA fordi den tar stor risiko med utlån til høyrentekunder, men dette kan slå ut i store tap senere. Derfor bør ROA alltid vurderes sammen med tapsavsetninger og risikovektede mål. ROA kan også bli kunstig høy hvis banken har en svært lav egenkapitalandel (høy giring), men det er egentlig ROE som fanger opp dette. Videre kan ROA variere mye mellom land og markeder på grunn av ulike regulatoriske krav og rentenivåer, så sammenligninger på tvers av land bør gjøres med forsiktighet.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en høy ROA alltid er bra. Som nevnt kan en høy ROA skyldes høy risiko, og den kan være uholdbar på sikt. En bank med moderat, men stabil ROA over tid er ofte mer attraktiv enn en bank med svingende høy ROA.

En annen misforståelse er at ROA kan sammenlignes direkte på tvers av bransjer. Banker har en helt annen kapitalstruktur og forretningsmodell enn for eksempel industribedrifter. En industriell bedrift kan ha ROA på 5–10 %, mens en bank sjelden kommer over 2 %. Det skyldes at banker har svært høy totalkapital i forhold til resultatet, fordi store deler av eiendelene er utlån med lave marginer.

Mange tror også at ROA og egenkapitalavkastning (ROE) er det samme. ROE = nettoresultat / egenkapital, og den blir ofte mye høyere enn ROA fordi egenkapitalen er en liten del av totalkapitalen. ROA måler effektiviteten av alle eiendeler, mens ROE måler avkastningen på eiernes investerte kapital. For banker er det vanlig at ROE er 10–15 %, mens ROA er 0,5–1,5 %.

Oppsummering

Bank totalkapitalavkastning (ROA) er et grunnleggende nøkkeltall for å vurdere en banks lønnsomhet og effektivitet. Ved å sette nettoresultatet i forhold til totalkapitalen får vi et mål på hvor mye overskudd banken klarer å skape per krone av eiendeler. ROA er spesielt nyttig for å sammenligne banker med ulik størrelse og kapitalstruktur, men må alltid sees i sammenheng med risiko og andre nøkkeltall.

For investorer er det viktig å følge ROA over flere år og sammenligne med gjennomsnittet i banksektoren. En stabil eller økende ROA indikerer god drift, mens en fallende trend kan være et faresignal. Husk at ROA alene ikke forteller hele historien – du bør også se på tapsavsetninger, kostnadsprosent (C/I-ratio) og egenkapitalavkastning.

Ved å forstå bank totalkapitalavkastning kan du som investor få et bedre grunnlag for å vurdere aksjer i banksektoren og ta mer informerte beslutninger. Nøkkeltallet er enkelt å regne ut og gir verdifull innsikt i hvordan banken forvalter sine ressurser.