Hva er bank tapsgrad peer gap?

Bank tapsgrad peer gap er et nøkkeltall som brukes til å sammenligne en banks kredittkvalitet med gjennomsnittet i en gruppe sammenlignbare banker. Tapsgraden er andelen av utlån som banken må avskrive som tap, vanligvis uttrykt i prosent. Peer group er et utvalg banker med lignende størrelse, forretningsmodell og geografisk marked. Gapet beregnes enkelt ved å trekke peers' gjennomsnittlige tapsgrad fra bankens egen tapsgrad. Et positivt gap betyr at banken har høyere tap enn gjennomsnittet, noe som kan indikere svakere kredittvurdering eller en mer risikabel utlånsportefølje. Et negativt gap betyr lavere tap, noe som ofte tolkes som et tegn på solid kredittkvalitet.

For norske investorer er dette målet nyttig fordi bankaksjer utgjør en stor andel av Oslo Børs. Ved å sammenligne DNB med andre storbanker, eller sparebanker seg imellom, kan man raskt få et inntrykk av hvem som håndterer kredittrisiko best. Gapet må imidlertid alltid ses i lys av bankens forretningsstrategi – en bank som bevisst tar høyere risiko for å oppnå høyere avkastning, vil naturlig ha et positivt gap.

Et eksempel: DNB rapporterte i 2023 en tapsgrad på 0,12 prosent. Gjennomsnittet for de fire største norske bankene var 0,18 prosent. Da får DNB et gap på -0,06 prosentpoeng, noe som tyder på at DNB har bedre kredittkvalitet enn sine nærmeste konkurrenter.

Forstå bank tapsgrad peer gap

For å forstå bank tapsgrad peer gap må vi først forstå hva tapsgraden måler. Tapsgraden beregnes som tap på utlån dividert med gjennomsnittlig brutto utlån i perioden. Tallet viser hvor stor andel av utlånene som ikke blir tilbakebetalt. En lav tapsgrad er positivt fordi det betyr at banken taper mindre penger på utlån, men det kan også være et tegn på at banken er for konservativ og går glipp av lønnsomme utlån.

Peer gapet setter bankens tapsgrad i perspektiv. Hvis alle banker i en peer group har omtrent samme tapsgrad, er gapet nær null. Store avvik kan gi signaler om at noe er annerledes. For eksempel kan en bank med konsekvent negativt gap ha strengere kredittvurdering, bedre risikostyring eller en portefølje med sikrere kunder. Omvendt kan et positivt gap skyldes eksponering mot risikoutsatte sektorer som oljeservice eller eiendomsutvikling.

Det er viktig å merke seg at tapsgraden er et historisk mål. Den viser hva som allerede har skjedd, ikke nødvendigvis fremtidig utvikling. Derfor bør gapet analyseres over flere kvartaler for å se om forskjellene er stabile eller om de endrer seg. En bank som plutselig får et økende positivt gap, kan være i ferd med å få problemer med utlånskvaliteten.

Hvordan fungerer bank tapsgrad peer gap?

Beregningen er enkel, men forutsetter at man har tilgang til tapsgradstall for både banken og peer group. Tapsgraden finner du i bankens kvartals- eller årsrapport, ofte i note om utlån og tap. For peer group må du samle inn tilsvarende tall for de andre bankene og beregne et veid eller uveid gjennomsnitt. Vanligvis brukes et enkelt gjennomsnitt, men noen analytikere vekter etter utlånsvolum.

Formelen er: Gap = Tapsgrad_bank – Gjennomsnittlig_tapsgrad_peers. Tapsgraden uttrykkes som desimal eller prosent. For eksempel: 0,0012 (0,12 %) – 0,0018 (0,18 %) = -0,0006 (-0,06 prosentpoeng).

I praksis kan du gjøre dette i et regneark. Først samler du inn tapsgrad for de siste fire kvartalene for banken og hver peer. Deretter beregner du gjennomsnittet for peer group. Til slutt trekker du fra. Mange finansportaler som Bloomberg eller FactSet har ferdige beregninger. For norske forhold kan du også bruke data fra Finanstilsynets rapport om banker og kredittforetak, som publiserer aggregerte tapsrater.

Husk at peer group må være relevant. Å sammenligne en liten sparebank med DNB gir liten mening. Velg heller banker med lignende størrelse, utlånsprofil og geografi. For eksempel kan Sparebank 1 SR-Bank sammenlignes med Sparebanken Vest og Sparebank 1 Nord-Norge.

Historisk bakgrunn

Før finanskrisen i 2008 var tapsgrader i norske banker generelt lave, og investorer la mindre vekt på detaljerte sammenligninger. Etter krisen ble kredittkvalitet et sentralt tema. Norske banker kom relativt godt ut, men internasjonalt førte store tap til at analytikere begynte å utvikle mer systematiske sammenligningsverktøy. Bank tapsgrad peer gap ble en del av verktøykassen for å vurdere bankers relative styrke.

I Norge har Finanstilsynet og Norges Bank overvåket tapsutviklingen nøye. Spesielt etter oljeprisfallet i 2014–2016 økte tapsgradene i banker med eksponering mot oljeservice og offshore. Da ble peer gap-analyse ekstra relevant for å skille mellom banker som var hardt rammet og de som klarte seg bedre.

I dag er bank tapsgrad peer gap et standard mål i aksjeanalyser, spesielt for finanssektoren. Det brukes både av kjøpssideanalytikere og av investorer som ønsker å identifisere undervurderte banker. Samtidig har digitale verktøy gjort det lettere å beregne gapet for et stort antall banker.

Praktisk eksempel

La oss se på to norske sparebanker: Sparebanken Sør og Sparebanken Vest. Ifølge deres rapporter for 2023 har Sparebanken Sør en tapsgrad på 0,10 prosent, mens Sparebanken Vest har 0,25 prosent. Gjennomsnittlig tapsgrad for alle sparebanker i Norge (ifølge Finanstilsynets statistikk) er 0,18 prosent.

Gapet for Sparebanken Sør blir: 0,10 % – 0,18 % = -0,08 prosentpoeng. For Sparebanken Vest blir det: 0,25 % – 0,18 % = +0,07 prosentpoeng.

Dette forteller oss at Sparebanken Sør har betydelig lavere tap enn gjennomsnittet for sparebanker, noe som kan gjøre den mer attraktiv for risikovillige investorer. Sparebanken Vest ligger over gjennomsnittet, noe som kan skyldes en mer aggressiv utlånspraksis eller uheldig eksponering. Men vi må også sjekke om Sparebanken Vest har høyere renteinntekter som kompenserer for høyere tap.

Ved å følge gapet over flere år kan vi se om forskjellen er stabil. Hvis Sparebanken Sør konsekvent har et negativt gap, tyder det på varig konkurransefortrinn innen kredittvurdering. Hvis gapet svinger, kan det være mer tilfeldig.

Fordeler og ulemper

Fordelen med bank tapsgrad peer gap er at det er enkelt å forstå og raskt å beregne. Det gir et øyeblikksbilde av en banks relative kredittkvalitet og kan brukes til å screene mange banker på kort tid. Gapet kan også avdekke trender hvis man beregner det over flere perioder. For eksempel kan et økende positivt gap være en tidlig varsler om at bankens utlånskvalitet forverres.

Ulempen er at tapsgraden er et historisk mål. Det sier ingenting om fremtidige tap, som kan påvirkes av makroøkonomiske sjokk. Videre kan peer group være vanskelig å sette sammen riktig. Hvis man sammenligner banker med ulik forretningsmodell, kan gapet være misvisende. For eksempel har en bank som spesialiserer seg på boliglån lavere tapsgrad enn en bank som låner ut til småbedrifter, selv om begge er gode på kredittstyring.

En annen ulempe er at gapet ikke fanger opp forskjeller i risikoprising. En bank med høyere tapsgrad kan ha høyere renteinntekter som mer enn oppveier tapene. Derfor bør gapet alltid ses sammen med nøkkeltall som netto rentemargin og egenkapitalavkastning.

Vanlige misforståelser

Mange investorer tror at en bank med lav tapsgrad alltid er en bedre investering. Det er ikke nødvendigvis sant. En bank kan ha lav tapsgrad fordi den unngår risiko, men da får den også lavere avkastning på egenkapitalen. Investorer må veie risiko mot avkastning. En bank med moderat positivt gap kan være mer lønnsom hvis den tar betalt for risikoen.

En annen misforståelse er at peer gapet er stabilt over tid. I realiteten kan det endre seg raskt ved konjunkturskifte. Under en økonomisk nedgang kan tapsgradene øke for alle banker, men forskjellene kan bli større. En bank som tidligere hadde negativt gap, kan plutselig få positivt gap hvis den er spesielt utsatt for en bestemt sektor.

Noen tror også at et negativt gap automatisk betyr at banken er undervurdert på børs. Men markedet priser ofte inn forventet tapsutvikling. Hvis gapet er allment kjent, kan aksjekursen allerede reflektere dette. Derfor må gapet brukes sammen med andre analyser, for eksempel P/B-tall og forventet vekst.

Oppsummering

Bank tapsgrad peer gap er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å sammenligne kredittkvalitet mellom banker. Ved å trekke peers' gjennomsnittlige tapsgrad fra bankens egen tapsgrad får man et mål på relativ styrke eller svakhet. Et negativt gap er vanligvis positivt, men må tolkes i lys av bankens forretningsmodell og risikoprofil.

For norske investorer er dette spesielt relevant fordi banksektoren er tungt vektet på Oslo Børs. Ved å analysere gapet over tid og kombinere det med andre nøkkeltall, kan man få et bedre grunnlag for investeringsbeslutninger. Husk at tapsgraden er historisk, og at fremtidig utvikling avhenger av mange faktorer.

Til slutt: Bank tapsgrad peer gap bør aldri brukes alene. Det er ett av flere verktøy i en fundamentalanalyse. Men forstår du hvordan det fungerer, kan det gi verdifull innsikt i en banks relative kredittkvalitet.