Bank syklikalitet – Hva er det og hvordan påvirker det investeringer?

Hva er Bank syklikalitet?

Bank syklikalitet er et begrep som beskriver hvor sterkt bankenes inntjening og risiko påvirkes av den økonomiske syklusen – altså vekslingen mellom høykonjunktur og lavkonjunktur. Banker er ikke nøytrale aktører i økonomien; tvert imot er de svært sensitive for endringer i vekst, arbeidsledighet, renter og eiendomspriser. Når økonomien går bra, øker etterspørselen etter lån, færre kunder misligholder betalingene, og bankene tjener gode penger. Når økonomien går dårlig, skjer det motsatte: utlånene krymper, tapene øker, og inntjeningen faller.

For investorer er dette viktig fordi bankaksjer ofte oppfører seg som sykliske aksjer. De stiger mye i oppgangstider, men faller også kraftig i nedgangstider. Dette skiller dem fra mer defensive aksjer, som for eksempel dagligvarebutikker eller helseselskaper, som er mindre påvirket av konjunkturene.

I Norge er banksektoren dominert av store aktører som DNB, Sparebank 1-gruppen og Nordea. Alle disse er eksponert for norsk og nordisk økonomi, og deres resultater følger tydelig den økonomiske syklusen. Det er derfor avgjørende for en investor å forstå hvor i syklusen vi befinner oss før man investerer i bankaksjer.

Forstå Bank syklikalitet

For å forstå bank syklikalitet må vi se på bankens forretningsmodell. Banker tjener penger først og fremst på rentenetto – differansen mellom renten de betaler på innskudd og renten de tar på utlån. I tillegg kommer gebyrinntekter og provisjoner. Når økonomien vokser, øker etterspørselen etter boliglån, billån og bedriftslån. Flere vil investere og forbruke, og bankene kan øke utlånsvolumet. Samtidig holder tapene seg lave fordi folk har jobb og bedrifter har inntekter.

På kostnadssiden har bankene faste kostnader som lønn, IT-systemer og kontorer. Når inntektene øker raskere enn kostnadene, forbedres resultatet betydelig. Dette kalles operativ gearing, og det forsterker syklikaliteten. I en oppgangsfase kan bankenes overskudd vokse langt raskere enn økonomien for øvrig.

Men syklikaliteten har også en mørk side. Når konjunkturen snur, faller etterspørselen etter lån, og eksisterende låntakere får problemer med å betjene gjelden. Bankene må sette av penger til tap på utlån, noe som reduserer resultatet dramatisk. I verste fall kan store tap true bankens soliditet, slik vi så under finanskrisen i 2008 og den norske bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet.

Hvordan fungerer Bank syklikalitet?

Bank syklikalitet kan beskrives gjennom fire faser i en typisk konjunktursyklus:

1. Oppgangsfase: Økonomien vokser, arbeidsledigheten faller, boligprisene stiger. Bankene øker utlånene, og rentenettoen vokser. Tapene er lave, og resultatene forbedres. Bankaksjer stiger ofte mer enn markedet for øvrig.

2. Topp: Økonomien når et høydepunkt. Sentralbanken hever renten for å dempe inflasjonen. Høyere renter gir økt rentenetto på kort sikt, men samtidig bremser det låneetterspørselen. Risikoen for fremtidige tap bygger seg opp, selv om de ikke er synlige ennå.

3. Nedgangsfase: Økonomien bremser opp, arbeidsledigheten stiger, boligprisene faller. Flere låntakere får betalingsproblemer. Bankene må øke avsetningene for tap, og resultatene faller kraftig. I alvorlige tilfeller må bankene hente inn ny kapital eller kutte utbytte.

4. Bunn: Økonomien når bunnen. Tapene er på sitt høyeste, men sentralbanken setter ned renten for å stimulere. Bankene begynner sakte å bygge opp igjen utlånene. Investorer som kjøper bankaksjer på bunnen kan gjøre gode kjøp, men det krever tålmodighet.

En viktig mekanisme er at bankene selv forsterker syklusen. I gode tider låner de ut for mye, noe som bidrar til overoppheting. I dårlige tider strammer de inn kreditten, noe som forverrer nedturen. Dette kalles finansiell akselerator-effekt.

Historisk bakgrunn

Bank syklikalitet har preget norsk økonomi i flere tiår. Den mest dramatiske perioden var den norske bankkrisen på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Etter en lang oppgangsperiode med sterk kredittvekst og stigende eiendomspriser, sprakk boblen. Mange banker, særlig sparebanker og forretningsbanker, fikk store tap. Staten måtte gripe inn og nasjonalisere flere banker, blant annet Den norske Bank (nå DNB). Krisen førte til at bankene måtte skjerpe risikostyringen og øke kapitaldekningen.

Under finanskrisen i 2008–2009 kom bank syklikaliteten tydelig frem igjen. Norske banker kom relativt godt ut sammenlignet med banker i USA og Europa, men de opplevde likevel økte tap og fall i inntjeningen. DNB Group måtte for eksempel sette av 8,3 milliarder kroner i tap i 2008, opp fra 1,2 milliarder året før. Aksjekursen falt fra over 100 kroner til under 30 kroner på ett år.

Senere, under koronapandemien i 2020, viste bankene igjen syklikalitet. Selv om myndighetene grep inn med stimulanser, førte nedstengningen til økt usikkerhet og høyere avsetninger. DNB økte tapene til 6,1 milliarder kroner i 2020, mens aksjekursen falt med omtrent 30 prosent før den tok seg opp igjen. Disse historiske hendelsene understreker hvor viktig det er å forstå syklusen når man investerer i banker.

Praktisk eksempel

La oss se på DNB, Norges største bank, og hvordan syklikaliteten har påvirket resultatene. Tabellen under viser utlånstap i prosent av utlån (netto nedskrivninger) for DNB Group i utvalgte år:

Du ser at tapene øker dramatisk i nedgangsår som 2008–2009 og 2020, mens de er lave i gode år. Dette påvirker direkte resultat før skatt. I 2007 hadde DNB et resultat på 18,1 milliarder kroner. I 2009 falt det til 6,5 milliarder. For en investor som kjøpte DNB-aksjen i 2007 til kurs 110, måtte man tåle et fall til under 30 kroner i 2009 før aksjen tok seg opp igjen.

En graf over DNB sin aksjekurs sammenlignet med Oslo Børs hovedindeks fra 2005 til 2024 ville vist at DNB stiger mer enn markedet i oppgang, men faller mer i nedgang – et klassisk tegn på syklikalitet.

Fordeler og ulemper

Fordeler for investorer:

• Høy potensiell avkastning i oppgangsfaser. Bankaksjer kan gi betydelig meravkastning når økonomien vokser.
• Ofte gode utbytter i gode tider. Norske banker har tradisjon for å betale ut en stor del av overskuddet som utbytte.
• Mulighet for å kjøpe billig i bunnen av syklusen og selge dyrt i toppen, dersom man klarer å time markedet.

Ulemper for investorer:

• Stor risiko for store tap i nedgangstider. Aksjekursen kan falle 50 prosent eller mer.
• Utbyttet kan kuttes eller fjernes i dårlige år, noe som reduserer totalavkastningen.
• Vanskelig å forutsi syklusens vendepunkter. Mange investorer kjøper på toppen og selger på bunnen.
• Banker er også påvirket av regulatoriske endringer og rentepolitikk, noe som kan forsterke syklikaliteten.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Banker er trygge og stabile investeringer. Mange tror at banker er sikre fordi de er regulert og har store balanser. Men bankaksjer er ofte svært sykliske og kan falle kraftig i nedgangstider. Spesielt i en finanskrise kan selv store banker få problemer.

Misforståelse 2: Alle banker er like sykliske. Syklikaliteten varierer. Forretningsbanker som er tungt eksponert mot bedriftsmarkedet og eiendom, er ofte mer sykliske enn sparebanker med mange boliglån. Storbanker med internasjonal virksomhet kan også ha andre risikofaktorer.

Misforståelse 3: Høy rentenetto betyr alltid god inntjening. Rentenettoen kan være høy i perioder med høye renter, men hvis rentene er høye på grunn av svak økonomi, kan tapene spise opp gevinsten. Det er samspillet mellom rentenetto og tap som avgjør resultatet.

Misforståelse 4: Bank syklikalitet er det samme som markedsrisiko. Syklikalitet er en form for systematisk risiko, men den er spesifikk for banksektoren og påvirkes av kredittsyklusen, ikke bare aksjemarkedets generelle bevegelser.

Oppsummering

Bank syklikalitet er et sentralt begrep for alle som vurderer å investere i bankaksjer. Det handler om at bankenes inntjening og risiko følger den økonomiske syklusen: gode tider gir høye overskudd, dårlige tider gir store tap. For investorer betyr dette at bankaksjer kan gi høy avkastning i oppgang, men også medføre betydelig risiko i nedgang.

Norske eksempler som DNB viser tydelig hvordan utlånstapene øker i kriser og faller i oppgang. Historiske hendelser som bankkrisen på 1990-tallet og finanskrisen i 2008 understreker hvor viktig det er å forstå syklusen.

For å lykkes som investor i bankaksjer bør man følge med på makroøkonomiske indikatorer som BNP-vekst, arbeidsledighet, boligpriser og rentenivå. Man bør også spre risikoen og være forberedt på svingninger. Bank syklikalitet er ikke noe å frykte, men noe å forstå og utnytte bevisst.