Hva er bank misligholdssannsynlighet? - Forklaring for investorer

Hva er bank misligholdssannsynlighet?

Bank misligholdssannsynlighet, ofte forkortet PD (probability of default), er et mål på sannsynligheten for at en bank ikke vil være i stand til å oppfylle sine finansielle forpliktelser innen en bestemt tidsramme, typisk ett år. Dette kan omfatte manglende betaling av renter eller avdrag på obligasjoner, tilbakebetaling av innskudd eller andre lån. For investorer og kreditorer er dette en avgjørende parameter for å vurdere risikoen knyttet til å investere i bankens gjeld eller egenkapital.

Sannsynligheten uttrykkes ofte som en prosentandel, men mange investorer kjenner den best gjennom kredittratinger fra byråer som Moody's, Standard & Poor's og Fitch. En rating som AAA eller Aaa indikerer ekstremt lav misligholdssannsynlighet, mens en rating som C eller D signaliserer høy risiko eller allerede inntruffet mislighold.

Det er viktig å skille mellom bank misligholdssannsynlighet og sannsynligheten for at en vanlig bedrift misligholder. Banker er underlagt særskilt regulering, har tilgang til sentralbankens likviditetsfasiliteter, og nyter ofte en implisitt eller eksplisitt statsgaranti. Dette gjør at misligholdssannsynligheten for banker generelt er lavere enn for ikke-finansielle selskaper med tilsvarende rating.

Forstå bank misligholdssannsynlighet

For å forstå bank misligholdssannsynlighet må man se på de underliggende driverne. Bankens kapitaldekning er den viktigste bufferen mot tap. Jo mer egenkapital banken har i forhold til risikovektede eiendeler, desto bedre rustet er den til å absorbere uventede tap uten å misligholde. I Norge stiller Finanstilsynet krav om at banker skal ha en ren kjernekapitaldekning på minst 4,5 prosent, men de fleste norske banker opererer med betydelig høyere nivåer, ofte over 15 prosent.

Lønnsomhet spiller også en rolle. En bank som jevnlig tjener penger, kan bygge opp kapital og tåle perioder med økte tap. Motsatt kan en ulønnsom bank tære på kapitalbasen og øke misligholdssannsynligheten. Makroøkonomiske forhold som arbeidsledighet, boligpriser og rentedannelse påvirker bankens utlånsportefølje og dermed sannsynligheten for store tap.

Markedsindikatorer som CDS-spreader (credit default swaps) gir et løpende bilde av hvordan markedet vurderer bankens misligholdssannsynlighet. En stigende CDS-spread indikerer at investorene krever høyere kompensasjon for risiko, noe som ofte reflekterer en økt oppfatning av misligholdsrisiko. For eksempel lå CDS-spreaden for DNB på rundt 30 basispunkter i 2023, noe som tilsvarer en årlig misligholdssannsynlighet på omtrent 0,3 prosent.

Hvordan fungerer bank misligholdssannsynlighet?

Bank misligholdssannsynlighet fungerer som en input i flere finansielle modeller og beslutningsprosesser. For det første brukes den til å prise bankobligasjoner. Jo høyere misligholdssannsynlighet, desto høyere rente må banken betale for å kompensere investorene for risikoen. Dette kalles kredittspreaden og er differansen mellom bankens obligasjonsrente og en risikofri rente, for eksempel norsk statsobligasjonsrente.

For det andre inngår misligholdssannsynlighet i regulatoriske kapitalkrav under Basel-regelverket. Bankene må beregne forventet tap (EL = PD × LGD × EAD) og holde tilstrekkelig kapital for å dekke uventede tap. LGD står for loss given default (tap gitt mislighold) og EAD for exposure at default (eksponering ved mislighold). Myndighetene bruker også stresstester der de simulerer økonomiske nedgangstider for å se om bankenes misligholdssannsynlighet holder seg innenfor akseptable nivåer.

Måling av misligholdssannsynlighet kan gjøres på flere måter. Ratingbyråene bruker en kombinasjon av kvantitative data (regnskapstall, markedsdata) og kvalitative vurderinger (ledelse, forretningsmodell). Interne modeller i bankene, ofte basert på logistisk regresjon eller maskinlæring, estimerer PD for utlånskunder. For selve banken som låntaker, er det markedets vurdering gjennom CDS-priser og aksjekurser som gir det mest oppdaterte bildet.

Historisk bakgrunn

Interessen for bank misligholdssannsynlighet økte dramatisk etter finanskrisen i 2008. Før krisen ble mange banker ansett som svært sikre, men sammenbruddet av Lehman Brothers viste at selv store, systemviktige banker kunne misligholde. I Norge kom bankene relativt skånsomt gjennom krisen, men den norske bankkrisen på 1990-tallet (1988–1993) er et nærmere eksempel på hvordan misligholdssannsynlighet kan materialisere seg.

På 1980-tallet førte deregulering og sterk kredittvekst til at norske banker tok store risikoer. Da rentene steg og boligprisene falt, oppsto massive tap. Flere av de største bankene, inkludert Den norske Bank (nå DNB) og Christiania Bank og Kreditkasse, måtte reddes av staten gjennom kapitalinnskudd og garantier. Misligholdssannsynligheten for disse bankene var i realiteten svært høy, men ble avverget gjennom statlig intervensjon.

Erfaringene fra 1990-tallet førte til strengere regulering i Norge, inkludert tidlig innføring av Basel II og senere Basel III. I dag har norske banker en av de høyeste kapitaldekningsgradene i Europa, noe som bidrar til lav misligholdssannsynlighet. Samtidig har Finanstilsynet og Norges Bank etablert et rammeverk for å overvåke systemrisiko, inkludert regelmessige stresstester som publiseres i Finansiell stabilitet-rapporten.

Praktisk eksempel

La oss se på DNB, Norges største bank. Per 2023 hadde DNB en kredittrating på Aa3 fra Moody's og AA- fra S&P. Ifølge Moody's historiske data har en Aa3-rating en gjennomsnittlig ettårs misligholdssannsynlighet på omtrent 0,05 prosent. Det betyr at det er 5 av 10 000 sjanse for at DNB misligholder innen ett år. Til sammenligning har en spekulativ rating som B1 en misligholdssannsynlighet på rundt 3 prosent.

For en mindre norsk sparebank, for eksempel Sparebanken Sør, kan ratingen være lavere, for eksempel A2 fra Moody's. Det gir en misligholdssannsynlighet på omtrent 0,1 prosent. Selv om forskjellen i prosentpoeng virker liten, utgjør den en betydelig forskjell i risikopremie. Tabellen under viser sammenhengen mellom ratingkategorier og historiske misligholdsrater (basert på Moody's data 1983–2022).

Fordeler og ulemper

Fordelen med å forstå bank misligholdssannsynlighet er at det gir et standardisert og sammenlignbart mål på risiko på tvers av banker og land. Investorer kan bruke det til å prissette obligasjoner, konstruere porteføljer og sette risikogrenser. For regulatorer er det et verktøy for å sikre finansiell stabilitet og for å bestemme krav til kapitalbuffere.

Ulempene inkluderer at misligholdssannsynlighet er et statisk mål som kan være tregt til å fange opp raske endringer i bankens situasjon. Ratingbyråene ble kritisert etter 2008 for å ha gitt for høye ratinger rett før krisen. I tillegg påvirkes sannsynligheten av subjektive vurderinger og modellantakelser som kan variere mellom byråer.

En annen ulempe er at misligholdssannsynlighet ikke fanger opp systemrisiko eller smitteeffekter. En bank kan ha lav individuell PD, men hvis hele banksystemet er under press, kan korrelerte mislighold oppstå. Derfor bør investorer også vurdere makroforhold og regulatoriske rammeverk, ikke bare isolerte PD-tall.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at store banker har null misligholdssannsynlighet fordi de er «too big to fail». Selv om systemviktige banker ofte får statsstøtte i kriser, er det ingen garanti. Lehman Brothers var systemviktig, men ble likevel ikke reddet. I Norge har staten reddet banker tidligere, men politiske og budsjettmessige begrensninger kan påvirke villigheten til å gjøre det igjen.

En annen misforståelse er at høy kapitaldekning alene gjør en bank usårbar. Kapitaldekning er viktig, men banken må også ha tilstrekkelig likviditet. Under finanskrisen hadde flere banker god kapitaldekning, men likevel problemer med å skaffe kortsiktig finansiering. Likviditetsrisiko kan utløse mislighold selv om banken er solvent på papiret.

Mange tror også at misligholdssannsynlighet er konstant over tid. I virkeligheten endrer den seg med konjunkturene. I en oppgangstid faller PD, mens i en resesjon stiger den. For eksempel økte gjennomsnittlig PD for europeiske banker fra 0,2 prosent i 2007 til over 2 prosent i 2009. Investorer bør derfor overvåke PD kontinuerlig og ikke bare stole på én enkelt rating.

Oppsummering

Bank misligholdssannsynlighet er et sentralt begrep for alle som investerer i bankobligasjoner, aksjer eller på andre måter er eksponert mot banksektoren. Det gir et mål på kredittrisiko som kan brukes til prising, risikostyring og regulatorisk overholdelse. For norske banker er misligholdssannsynligheten generelt lav takket være høy kapitaldekning, streng regulering og en konservativ banktradisjon.

Historien viser imidlertid at misligholdssannsynlighet ikke må undervurderes. Både den norske bankkrisen på 1990-tallet og den globale finanskrisen i 2008 minner oss om at risiko kan materialisere seg raskt. Investorer bør derfor kombinere kunnskap om PD med analyser av makroøkonomiske forhold, likviditet og regulatoriske endringer.

Ved å forstå hva bank misligholdssannsynlighet er, hvordan den måles, og hvilke faktorer som påvirker den, kan du som investor ta mer informerte beslutninger og bedre beskytte porteføljen din mot uventede tap.