Bank misligholdsgrad trend – hva er det og hvorfor følge med?

Hva er bank misligholdsgrad trend?

Bank misligholdsgrad trend beskriver hvordan andelen av lån som ikke blir betalt tilbake (misligholdte lån) utvikler seg over tid. Det er ikke et stillestående bilde, men en bevegelse som viser om kredittkvaliteten i bankens utlånsportefølje blir bedre eller dårligere. Misligholdsgraden måles ofte som prosent av totale utlån, og trenden kan være stigende, fallende eller stabil.

For investorer er trenden viktigere enn selve nivået. En bank med moderat misligholdsgrad som er fallende, kan være mer attraktiv enn en bank med lav misligholdsgrad som er stigende. Trenden gir et tidlig varsel om fremtidige tap og bankens evne til å håndtere kredittrisiko.

I Norge publiserer bankene misligholdsgraden kvartalsvis i sine rapporter. Finanstilsynet og Norges Bank følger også utviklingen nøye og publiserer egne analyser. For en nybegynnerinvestor er det nyttig å lære seg å lese disse tallene og se etter endringer fra kvartal til kvartal.

Forstå bank misligholdsgrad trend

For å forstå trenden må man først vite hva som regnes som mislighold. I Norge defineres et lån som misligholdt når betalingen er mer enn 90 dager over forfall, eller når banken vurderer at låntakeren sannsynligvis ikke vil betale. Denne definisjonen følger internasjonale standarder som IFRS 9, men det kan være små forskjeller mellom banker.

En stigende misligholdsgrad trend kan skyldes flere forhold: svakere økonomi, høyere renter som gjør det vanskeligere for låntakere å betjene gjelden, eller at banken har vært for aggressiv i utlånspolitikken. Motsatt kan en fallende trend indikere bedre tider, strengere kredittvurdering eller at banken aktivt selger eller skriver ned dårlige lån.

For investorer er det viktig å se på trenden i sammenheng med andre nøkkeltall som nedskrivninger, resultat før skatt og kapitaldekning. En bank som øker utlånene raskt, kan oppleve at misligholdsgraden midlertidig faller fordi nye lån ennå ikke har fått tid til å misligholdes. Derfor bør man alltid se på trenden over flere år.

Hvordan fungerer bank misligholdsgrad trend?

Misligholdsgraden beregnes ved å dele verdien av misligholdte lån på totale utlån, og deretter multiplisere med 100 for å få prosent. For eksempel: Hvis en bank har 10 milliarder kroner i utlån og 200 millioner kroner i misligholdte lån, er misligholdsgraden 2,0 %.

Trenden vises ved å sammenligne denne prosenten over flere perioder. Banker presenterer ofte en tabell eller graf som viser utviklingen de siste 5–10 årene. En enkel linjegraf kan tydelig vise om trenden er stigende eller fallende.

Det er viktig å merke seg at misligholdsgraden er en etterslepende indikator. Den fanger opp problemer som allerede har oppstått, men den kan også gi signaler om fremtiden dersom trenden endrer seg raskt. For eksempel kan en plutselig økning i mislighold av forbrukslån være et tegn på at husholdningenes økonomi er under press.

Historisk bakgrunn

Norske banker har historisk hatt lave misligholdsgrader sammenlignet med mange andre land. Dette skyldes en solid økonomi, høy sysselsetting og en konservativ utlånspraksis. Likevel har det vært perioder med økning.

Under finanskrisen i 2008–2009 steg misligholdsgraden for norske banker fra omtrent 0,5 % til 1,5 %. Oljeprisfallet i 2014–2016 førte til en ny økning, særlig for banker med stor eksponering mot oljerelaterte næringer. Under pandemien i 2020 steg misligholdsgraden midlertidig, men takket være statlige støtteordninger og lave renter holdt økningen seg moderat.

Tabellen under viser et fiktivt, men realistisk eksempel på utviklingen for en gjennomsnittlig norsk sparebank:

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to norske banker: Bank A og Bank B. Begge har omtrent samme størrelse, men ulik misligholdsgrad trend.

Bank A har hatt en stabil misligholdsgrad på 0,5 % de siste fem årene, med små svingninger. Bank B hadde en misligholdsgrad på 0,4 % i 2020, men den har steget til 0,9 % i 2024. En investor som bare ser på dagens nivå, kan tro at Bank B er like trygg som Bank A. Men trenden viser at Bank B er i ferd med å få problemer.

Tabellen under viser utviklingen:

Fordeler og ulemper

Fordeler med å følge misligholdsgrad trend:

• Tidlig varsel: En stigende trend kan oppdages før tapene blir store.
• Sammenlignbarhet: Samme definisjon gjør det mulig å sammenligne banker.
• Enkelhet: Prosenttallet er lett å forstå og kommunisere.

Ulemper:

• Etterslep: Trenden viser historiske data, ikke fremtidige hendelser.
• Definisjonsforskjeller: Noen banker kan ha strengere eller mildere definisjoner av mislighold, noe som påvirker sammenlignbarheten.
• Manipulering: Banker kan selge misligholdte lån for å få ned misligholdsgraden kunstig.
• Makroavhengighet: Trenden påvirkes sterkt av konjunkturer, noe som gjør den mindre egnet for å vurdere bankens egen styring alene.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at lav misligholdsgrad alltid er bra. En for lav misligholdsgrad kan faktisk være et tegn på at banken er for restriktiv i utlånspolitikken og dermed går glipp av lønnsomme utlån. En viss andel mislighold er normalt i en sunn portefølje.

En annen misforståelse er at misligholdsgrad trend er det samme som tapsgrad. Tapsgraden viser faktiske tap som er realisert, mens misligholdsgraden viser potensielle tap. En bank kan ha høy misligholdsgrad, men lave tap hvis den har gode sikkerheter.

Mange tror også at misligholdsgraden ikke påvirkes av makroøkonomi. I virkeligheten er den sterkt korrelert med arbeidsledighet, renter og boligpriser. En investor som ignorerer makrobildet, kan bli overrasket når trenden snur.

Oppsummering

Bank misligholdsgrad trend er en sentral indikator for å vurdere kredittrisiko i banker. Den viser utviklingen over tid og gir innsikt i om bankens utlånsportefølje blir bedre eller dårligere. For investorer er det avgjørende å følge trenden, ikke bare nivået, og å sammenligne på tvers av banker.

Historisk har norske banker hatt lave misligholdsgrader, men trenden har vært preget av konjunktursvingninger. Ved å kombinere misligholdsgrad trend med andre nøkkeltall som nedskrivninger og kapitaldekning, kan investorer få et mer helhetlig bilde av bankens risiko.

Husk at misligholdsgraden er en etterslepende indikator, og at den bør ses i sammenheng med makroøkonomiske forhold. Med denne kunnskapen er du bedre rustet til å vurdere banker som investeringsobjekter.