Hva er bank finansiell gearing? En komplett guide for investorer

Hva er bank finansiell gearing?

Bank finansiell gearing, også kalt bankens giring eller leverage, beskriver forholdet mellom bankens gjeld og egenkapital. I en bank kommer gjelden hovedsakelig fra innskudd fra kunder, lån i pengemarkedet og utstedte obligasjoner. Egenkapitalen er penger som eierne har skutt inn, samt opptjent overskudd som ikke er delt ut. Når gearingen er høy, betyr det at banken har mye gjeld i forhold til egenkapitalen. Det gjør at en liten endring i verdien av bankens eiendeler kan gi store utslag på egenkapitalen – både positivt og negativt.

For en investor er bankens gearing en nøkkelindikator på risiko. Jo høyere gearing, desto mer sårbar er banken for tap på utlån eller fall i verdipapirer. Samtidig kan høy gearing gi høyere avkastning på egenkapitalen i gode tider, fordi banken tjener penger på lånte midler. Derfor må investorer vurdere gearing i sammenheng med bankens forretningsmodell, risikostyring og regulatoriske krav.

I Norge er bankene underlagt strenge kapitalkrav fra Finanstilsynet og EUs Basel-regelverk. Disse kravene setter en nedre grense for hvor mye egenkapital banken må ha i forhold til risikoeksponeringen. Det betyr at bank finansiell gearing ikke kan bli for høy uten at myndighetene griper inn. Likevel varierer gearingen betydelig mellom ulike banker, avhengig av størrelse, forretningsområde og risikovilje.

Forstå bank finansiell gearing

For å forstå bank finansiell gearing må man først skjønne at banker er annerledes enn vanlige selskaper. En industribedrift har typisk mye egenkapital og moderat gjeld, mens en bank har en balanse der gjelden utgjør 90–95 prosent av totalkapitalen. Det høres skremmende ut, men det er normalt fordi bankens gjeld i stor grad består av innskudd som er sikret av innskuddsgarantien og som banken kan låne ut videre.

Gearingen måles ofte med nøkkeltallet net gearing ratio, som er (total gjeld – kontanter og kontantekvivalenter) delt på egenkapitalen. Kontanter trekkes fra fordi de kan brukes til å betale ned gjeld umiddelbart. Et alternativt mål er gjeld/egenkapital-forholdet, men for banker er det vanlig å se på kjernekapitaldekning og uvektet gearing (leverage ratio) som regulatorene krever.

En viktig innsikt er at bank finansiell gearing påvirker både risiko og avkastning. Hvis en bank har 10 milliarder kroner i egenkapital og 90 milliarder i gjeld, er gearingen 9 ganger. Det betyr at for hver krone egenkapital har banken 9 kroner i gjeld. Dersom banken tjener 2 prosent avkastning på eiendelene (100 milliarder), blir overskuddet 2 milliarder. Da blir avkastningen på egenkapitalen 20 prosent (2/10). Uten gearing, med 100 prosent egenkapital, ville avkastningen bare vært 2 prosent. Gearingen forsterker altså avkastningen, men også tapene – et fall på 2 prosent i eiendelsverdien utsletter hele egenkapitalen.

Hvordan fungerer bank finansiell gearing?

Bank finansiell gearing fungerer som en multiplikator på bankens resultat. Når banken låner penger (gjeld) og investerer dem i utlån eller verdipapirer, håper den å få en høyere avkastning på disse investeringene enn rentekostnaden på gjelden. Differansen er fortjenesten som tilfaller eierne. Jo mer gjeld banken tar opp, jo større blir denne potensielle fortjenesten per egenkapitalenhet – men også risikoen for at rentekostnadene overstiger avkastningen.

La oss se på et forenklet regnestykke: En bank har 1 milliard i egenkapital og tar opp 9 milliarder i gjeld til 3 prosent rente. Totalt har den 10 milliarder å låne ut. Den låner ut til 5 prosent rente. Inntektene blir 10 mrd 5 % = 500 millioner. Rentekostnadene blir 9 mrd 3 % = 270 millioner. Overskudd før skatt: 230 millioner. Avkastning på egenkapital: 23 prosent. Uten gearing (kun 1 milliard egenkapital, ingen gjeld) ville inntektene vært 50 millioner og avkastningen 5 prosent. Gearingen økte altså avkastningen med 18 prosentpoeng.

Men hvis utlånene gir lavere rente enn forventet, for eksempel 2 prosent, blir inntektene 200 millioner, rentekostnadene 270 millioner, og banken taper 70 millioner. Egenkapitalen reduseres. Derfor er gearing et tveegget sverd. I tillegg kommer kredittrisiko – at låntakere ikke betaler tilbake – og likviditetsrisiko – at banken ikke får refinansiert gjelden når den forfaller. Myndighetene pålegger derfor banker å ha en minimum egenkapitalandel, ofte kalt uvektet gearing ratio (leverage ratio), som i Norge er minst 3 prosent av eksponeringsbeløpet for systemviktige banker.

Historisk bakgrunn

Begrepet finansiell gearing har vært kjent lenge, men det ble særlig aktuelt etter finanskrisen i 2008. Før krisen hadde mange internasjonale banker svært høy gearing, noen over 30 ganger egenkapitalen. Da boligmarkedet i USA kollapset, førte den høye gearingen til at flere store banker gikk konkurs eller måtte reddes av staten. Lehman Brothers hadde for eksempel en gearing på over 30 ganger før kollapsen.

Etter krisen innførte Baselkomiteen strengere kapitalkrav gjennom Basel III-regelverket. Banker måtte øke egenkapitalen og redusere gearingen. I Norge har Finanstilsynet vært tidlig ute med å innføre motsyklisk kapitalbuffer og krav om at systemviktige banker (som DNB) må ha ekstra høy kjernekapital. Dette har gjort norske banker relativt solide, men gearingen er fortsatt høy sammenlignet med andre bransjer.

Historisk har norske sparebanker hatt lavere gearing enn forretningsbanker, fordi de har mindre tilgang på markedsfinansiering og er mer forsiktige. De siste tiårene har imidlertid konkurransen økt, og flere banker har tatt opp mer gjeld for å vokse. Tabellen under viser hvordan gearingen (gjeld/egenkapital) har utviklet seg for et utvalg norske banker.

Trenden viser at gearingen har gått ned, men den er fortsatt over 10 for de fleste banker. Det betyr at bankene har blitt mer robuste, men fortsatt er sterkt avhengige av gjeldsfinansiering.

Praktisk eksempel

La oss ta et praktisk eksempel med en tenkt norsk bank, Fjordbanken. Banken har en balanse på 50 milliarder kroner. Egenkapitalen er 4 milliarder, og gjelden er 46 milliarder. Net gearing ratio blir (46 mrd – antatt kontanter på 2 mrd) / 4 mrd = 44/4 = 11. Det betyr at for hver krone egenkapital har banken 11 kroner i netto gjeld.

Fjordbanken låner ut pengene til boliglån med gjennomsnittlig rente på 4,5 prosent. Gjelden koster i gjennomsnitt 3 prosent i rente. Overskuddet før tap blir: Inntekter 50 mrd 4,5 % = 2,25 mrd. Rentekostnader 46 mrd 3 % = 1,38 mrd. Resultat før tap: 0,87 mrd. Avkastning på egenkapitalen: 0,87/4 = 21,75 prosent.

Men hvis boligprisene faller og 2 prosent av utlånene blir misligholdt, må banken ta tap på 1 mrd (50 mrd * 2 %). Da blir resultatet 0,87 mrd – 1 mrd = -0,13 mrd, altså et tap. Egenkapitalen synker til 3,87 mrd. Gearingen øker da ytterligere, fordi gjelden er den samme mens egenkapitalen er mindre. Dette kan skape en ond sirkel. Eksemplet viser hvorfor investorer må følge med på både gearing og tap på utlån.

I praksis vil en bank med så høy gearing som 11 bli fulgt nøye av Finanstilsynet. Dersom banken i tillegg har mye utlån til næringseiendom eller andre risikable sektorer, kan myndighetene kreve at den øker egenkapitalen eller reduserer utlånene. For investorer er det derfor viktig å ikke bare se på gearingstallet isolert, men også på kvaliteten på eiendelene og bankens evne til å tjene penger.

Fordeler og ulemper

Fordeler med høy bank finansiell gearing:

• Høyere avkastning på egenkapitalen i gode tider. Som vist i eksemplet kan en bank med 10 ganger gearing tjene 20 prosent på egenkapitalen selv med en beskjeden margin.
• Mulighet for rask vekst. Banker kan låne opp penger og ekspandere utlånene uten å måtte hente inn ny egenkapital fra aksjonærene.
• Skattemessig fordel. Renteutgifter er fradragsberettiget, noe som reduserer skattekostnaden og øker overskuddet etter skatt.

Ulemper med høy bank finansiell gearing:

• Høy risiko. Et lite fall i eiendelsverdien eller en økning i tap kan utslette egenkapitalen raskt. Dette så vi under finanskrisen.
• Strengere regulering. Myndighetene setter grenser for hvor høy gearingen kan være, og banker som nærmer seg grensene må redusere utlån eller hente kapital, noe som kan svekke konkurranseevnen.
• Høyere finansieringskostnad. Jo mer gjeld banken har, desto høyere rente må den ofte betale for å låne penger, fordi kreditorene krever kompensasjon for økt risiko.
• Begrenset handlefrihet i krisetider. En bank med lav egenkapital har lite rom for å ta tap eller investere i nye muligheter når økonomien snur.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy gearing alltid er dårlig. For banker er en viss grad av gearing nødvendig og sunn. Banker er skapt for å formidle penger fra sparere til låntakere, og det innebærer naturlig høy gjeld. Problemet oppstår først når gearingen blir så høy at banken ikke tåler normale tap.

En annen misforståelse er at gearing i bank kan sammenlignes direkte med gearing i andre bransjer. En industriell bedrift med gearing på 5 anses som svært risikabel, mens en bank med gearing på 15 kan være helt normal. Forskjellen ligger i at bankens gjeld er spredt på mange små innskytere og er delvis garantert av staten, mens en industribedrifts gjeld ofte er konsentrert hos få långivere.

Mange tror også at bank finansiell gearing er det samme som uvektet gearing ratio (leverage ratio) som regulatorene bruker. Det stemmer ikke helt. Uvektet gearing er et regulatorisk mål som setter egenkapital i forhold til total eksponering (inkludert derivater og garantier), mens finansiell gearing i vid forstand ofte måles som gjeld/egenkapital. Investorer bør kjenne begge målene.

Til slutt: Noen investorer tror at en bank med lav gearing er trygg uansett. Men lav gearing kan også skyldes at banken har mange dårlige lån som har tæret på egenkapitalen, eller at den ikke klarer å skaffe lønnsomme utlån. Derfor må gearing alltid vurderes sammen med lønnsomhet, tapsnivå og fremtidsutsikter.

Oppsummering

Bank finansiell gearing er et sentralt begrep for alle som investerer i bankaksjer eller vurderer bankens soliditet. Det måler hvor mye gjeld banken har i forhold til egenkapitalen, og det påvirker både risiko og avkastning. Høy gearing kan gi høy avkastning i gode tider, men gjør banken sårbar for tap. Norske banker er regulert med kapitalkrav som begrenser gearingen, men nivået varierer.

For investorer er det viktig å sammenligne gearing på tvers av banker, men også å se på kvaliteten på eiendelene, inntjeningsevnen og risikostyringen. En bank med moderat gearing og god lønnsomhet kan være et bedre valg enn en bank med svært lav gearing og lav avkastning. Husk også at myndighetenes krav kan endre seg, og at en bank som nærmer seg grensene kan bli tvunget til å kutte utlån eller hente ny kapital.

Ved å forstå bank finansiell gearing får du et viktig verktøy for å vurdere risiko og potensial i bankinvesteringer. Bruk kunnskapen sammen med andre nøkkeltall som egenkapitalavkastning, tapsprosent og kostnadseffektivitet for å ta bedre beslutninger.