Bank book-to-bill: Hva det er og hvordan det brukes i norske banker

Hva er Bank book-to-bill?

Bank book-to-bill er et nøkkeltall som sammenligner verdien av nye låneavtaler (book) med verdien av lån som faktisk er utbetalt (bill) i løpet av en bestemt periode, typisk en måned eller et kvartal. Mens begrepet opprinnelig kommer fra industrien – der det måler forholdet mellom innkomne ordrer og fakturerte leveranser – har det blitt tilpasset banksektoren for å gi et bilde av låneaktiviteten.

I praksis representerer «book» de låneavtalene banken har inngått med kunder, men som ennå ikke er utbetalt. «Bill» er de lånene som faktisk er overført til kundens konto i samme periode. Forholdet mellom disse to størrelsene kan fortelle oss om banken opplever vekst i utlånsporteføljen eller om aktiviteten er i ferd med å avta.

For investorer og analytikere er bank book-to-bill et nyttig verktøy for å vurdere fremtidige renteinntekter. Jo flere nye avtaler som inngås, desto større er potensialet for økte inntekter når lånene utbetales og begynner å generere renter. Samtidig kan en høy ratio også indikere at banken tar på seg mye risiko, spesielt hvis kredittvurderingen er svekket.

Forstå Bank book-to-bill

For å forstå bank book-to-bill må vi først se på de to komponentene. «Book» omfatter alle lån som er godkjent og signert av kunden, men der pengene ennå ikke er overført. Dette kan være alt fra boliglån og forbrukslån til store bedriftslån. «Bill» er selve utbetalingen – når banken faktisk overfører beløpet til låntakeren.

Ratioen beregnes enkelt: Book / Bill. Dersom en bank i løpet av et kvartal inngår låneavtaler for 500 millioner kroner, men kun utbetaler 400 millioner, blir ratioen 1,25. Det betyr at banken har en pipeline av lån som er større enn det som blir utbetalt. Dette kan skyldes at mange avtaler inngås sent i perioden og utbetales først i neste periode, eller at banken bevisst holder igjen utbetalinger av likviditetshensyn.

En ratio på 1,0 betyr at banken utbetaler like mye som den inngår nye avtaler. Dette kan være et tegn på stabilitet, men også på at banken ikke vokser. En ratio under 1,0, for eksempel 0,8, indikerer at utbetalingene overstiger nye avtaler. Det kan være et varseltegn på at etterspørselen faller, eller at banken prioriterer å utbetale eksisterende avtaler fremfor å inngå nye.

Hvordan fungerer Bank book-to-bill?

Bank book-to-bill fungerer som en tidlig indikator på utlånsaktiviteten. Banker rapporterer ofte dette tallet internt for å styre likviditet og kapasitet, men det kan også være nyttig for eksterne investorer som ønsker å forutsi fremtidig inntjening.

Beregningen er enkel: Samlet verdi av nye låneavtaler i perioden deles på samlet verdi av utbetalte lån i samme periode. Det er viktig å bruke samme tidsavgrensning for begge størrelsene. Noen banker justerer også for sesongvariasjoner, for eksempel at boliglånsaktiviteten ofte er høyere om våren og høsten.

La oss ta et konkret norsk eksempel: En mellomstor sparebank i Rogaland har i januar 2024 inngått låneavtaler for 120 millioner kroner, mens de har utbetalt 100 millioner. Book-to-bill blir da 1,2. I februar inngår de avtaler for 90 millioner og utbetaler 110 millioner – ratioen blir 0,82. Sett over to måneder ser vi at banken først hadde en oppbygging av pipeline, deretter en utbetalingstopp. For en investor som følger banken over tid, kan slike svingninger gi verdifull innsikt i bankens driftssyklus.

Historisk bakgrunn

Begrepet book-to-bill har sin opprinnelse i produksjonsindustrien, spesielt innen halvleder- og teknologisektoren, der det ble brukt til å måle forholdet mellom innkomne ordrer og fakturerte leveranser. På 1990-tallet begynte enkelte banker å adoptere konseptet for å få et bedre grep om sin egen låneaktivitet.

I Norge har bank book-to-bill aldri blitt et offisielt rapporteringskrav fra Finanstilsynet eller Norges Bank, men flere større banker bruker lignende måltall internt. For eksempel har DNB og Sparebank 1-alliansen egne «pipeline»-rapporter som viser forholdet mellom godkjente og utbetalte lån.

Internasjonalt er tallet mer utbredt i USA, der investorer og analytikere ofte ser på bankenes book-to-bill som en del av kvartalsrapportene. I Europa, og spesielt i Norden, har man i større grad fokusert på utlånsvekst målt i prosent fra år til år. Likevel kan bank book-to-bill gi et mer detaljert bilde på kort sikt, særlig i perioder med raske endringer i rentenivået.

Praktisk eksempel

La oss se på en fiktiv norsk bank, «Fjordbanken», som har hovedkontor i Bergen. I første kvartal 2024 inngikk Fjordbanken låneavtaler for totalt 850 millioner kroner, fordelt på 600 millioner i boliglån, 150 millioner i næringslån og 100 millioner i forbrukslån. I samme periode utbetalte banken 720 millioner kroner.

Book-to-bill-ratioen blir da 850 / 720 = 1,18. Dette indikerer at banken har en solid pipeline med 130 millioner kroner i lån som er godkjent, men ikke utbetalt ennå. Analytikere vil tolke dette som et tegn på at banken forventer vekst i utlånsmassen de kommende månedene, noe som kan føre til økte renteinntekter.

Samtidig må vi ta høyde for at noen av disse avtalene kan falle bort dersom kundene ikke oppfyller betingelsene eller ombestemmer seg. Derfor er det vanlig å se på ratioen over flere perioder for å få et mer robust bilde. Tabellen under viser Fjordbankens book-to-bill over fire kvartaler:

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Tidlig signal: Bank book-to-bill gir et tidlig varsel om endringer i utlånsaktiviteten, før dette synes i resultatregnskapet.
• Enkel å beregne: Formelen er rett frem, og dataene finnes i bankens interne systemer.
• Sammenlignbarhet: Dersom flere banker rapporterer på samme måte, kan investorer sammenligne vekstpotensialet på tvers.
• Nyttig for likviditetsstyring: Banken selv kan bruke ratioen til å planlegge innlån og kapitaldekning.

Ulemper:

• Sesongvariasjoner: Uten justering kan ratioen svinge mye, for eksempel i forbindelse med boligkjøp om våren eller store bedriftslån ved årsskiftet.
• Ingen informasjon om kredittkvalitet: En høy ratio kan like gjerne skyldes mange risikable lån som sunn vekst.
• Kan være manipulerbar: Banker kan påvirke tidspunktet for inngåelse av avtaler eller utbetalinger for å pynte på tallet.
• Liten utbredelse i Norge: Siden få banker offentliggjør tallet, er det vanskelig for eksterne investorer å få tak i sammenlignbare data.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at bank book-to-bill er det samme som industriell book-to-bill. I industrien måler man ordrer og leveranser av fysiske produkter, mens i banksektoren handler det om låneavtaler og utbetalinger. Sistnevnte er mer påvirket av regulering, kredittvurdering og kundeadferd.

En annen misforståelse er at en ratio over 1,0 alltid er positivt. Hvis banken inngår mange lån med høy risiko, kan en høy book-to-bill faktisk være et faresignal. For eksempel kan en bank som senker kredittkravene for å øke volumet, oppleve en midlertidig høy ratio, men senere få store tap.

Mange tror også at bank book-to-bill direkte måler lønnsomhet. Det gjør den ikke. Den måler kun volumet av nye avtaler i forhold til utbetalinger. Lønnsomheten avhenger av marginene på lånene, kostnadene ved å finansiere dem, og eventuelle tap. Derfor bør tallet alltid sees i sammenheng med netto rentemargin og tapsavsetninger.

Oppsummering

Bank book-to-bill er et nyttig, men relativt ukjent nøkkeltall i norsk bankanalyse. Det gir et øyeblikksbilde av forholdet mellom nye låneavtaler og faktiske utbetalinger, og kan fungere som en tidlig indikator på utlånsvekst og fremtidige renteinntekter.

For investorer som følger norske banker, kan tallet være en verdifull tilleggsinformasjon – spesielt hvis banken selv velger å oppgi det. Men man bør alltid supplere med andre måltall som utlånsvekst i prosent, misligholdsgrad og netto rentemargin.

Husk at bank book-to-bill ikke er et fasitsvar på bankens helsetilstand, men snarere et verktøy som gir innsikt i dynamikken mellom salg og utbetaling. Brukt riktig kan det hjelpe deg å forstå bankens vekstsykluser og identifisere trender før de slår ut i regnskapet.