Hva er bærekraftsobligasjon yield to worst? - Forklaring og eksempel

Hva er bærekraftsobligasjon yield to worst?

Bærekraftsobligasjon yield to worst (YTW) er et avkastningsmål som kombinerer to sentrale begreper: bærekraftsobligasjoner og yield to worst. En bærekraftsobligasjon er en gjeldspapir der innsamlede midler utelukkende brukes til å finansiere eller refinansiere grønne eller sosiale prosjekter, for eksempel fornybar energi, energieffektivisering eller utdanning. Yield to worst er den laveste avkastningen en investor kan forvente å få dersom utstederen utnytter sine rettigheter til å innløse obligasjonen tidligere enn forfall.

YTW er et konservativt mål som tar hensyn til call-opsjoner (utstederens rett til å innløse før forfall), put-opsjoner (investorens rett til å selge tilbake til utsteder) og eventuelle avdragsordninger (sinking fund). For bærekraftsobligasjoner er YTW like relevant som for vanlige obligasjoner, fordi mange grønne obligasjoner har innebygde opsjoner for å gi utsteder fleksibilitet.

I praksis betyr YTW at investoren ikke skal regne med en høyere avkastning enn den laveste som er mulig under de gitte vilkårene. Dette er spesielt viktig når rentene endrer seg, fordi utstedere ofte utøver call-opsjoner når rentene faller, slik at de kan refinansiere til lavere kostnad. Da mister investoren fremtidige høye kupongbetalinger og må reinvestere til lavere rente.

Forstå bærekraftsobligasjon yield to worst

For å forstå YTW må du først kjenne til de ulike avkastningsmålene som inngår i beregningen. Yield to maturity (YTM) er avkastningen hvis du holder obligasjonen til forfall. Yield to call (YTC) er avkastningen hvis utsteder innløser obligasjonen på den første call-datoen. Yield to put (YTP) er avkastningen hvis du som investor utøver put-opsjonen. YTW er rett og slett den laveste av disse.

For bærekraftsobligasjoner kan det også finnes spesielle vilkår knyttet til prosjektets fremdrift. For eksempel kan en grønn obligasjon ha en klausul som sier at dersom prosjektet ikke oppfyller bærekraftskriteriene, kan obligasjonen innløses tidlig. Dette påvirker YTW, fordi det gir en ekstra mulighet for tidlig innløsning.

YTW er et nyttig verktøy for risikovurdering fordi det gir et realistisk bilde av hva du minimum kan forvente i avkastning. Mange investorer fokuserer kun på YTM, men når call-opsjoner finnes, kan YTM være misvisende optimistisk. Ved å bruke YTW unngår du overraskelser dersom utsteder utøver opsjonene sine.

Hvordan fungerer bærekraftsobligasjon yield to worst?

Beregningen av YTW for en bærekraftsobligasjon følger samme metode som for enhver annen obligasjon med opsjoner. Først identifiserer du alle mulige innløsningsdatoer: forfall, alle call-datoer, alle put-datoer og eventuelle avdragsdatoer. Deretter beregner du yield for hvert scenario ved å løse nåverdiligningen for den aktuelle kontantstrømmen. Til slutt velger du den laveste yielden.

Formelen for yield (for eksempel YTM) er: Pris = Σ (Kupong / (1+y)^t) + (Pålydende / (1+y)^n), der y er yield, t er periode, og n er antall perioder til forfall. For call-opsjoner erstatter du pålydende med call-prisen (ofte pålydende pluss en premie) og n med antall perioder til call-datoen.

La oss ta et konkret eksempel med norske tall: En bærekraftsobligasjon utstedt av et norsk vannkraftsselskap har pålydende 1 000 000 NOK, kupong 4 % (utbetalt årlig), løpetid 10 år, og en call-opsjon etter 5 år til 102 % av pålydende. Dagens pris er 1 050 000 NOK (over pari). Da blir:

• YTM: ca. 3,5 % (høyere enn kupong fordi prisen er over pari)
• YTC: ca. 3,1 % (kortere løpetid og call-premie påvirker)

En tabell kan oppsummere de ulike yieldene:

Historisk bakgrunn

Bærekraftsobligasjoner har vokst raskt siden Verdensbanken utstedte den første grønne obligasjonen i 2007. I Norge har markedet eksplodert de siste ti årene, med Oslo Børs som en ledende plattform for grønne og bærekraftige obligasjoner. Ifølge tall fra Oslo Børs ble det i 2023 utstedt grønne obligasjoner for over 100 milliarder NOK i Norge.

Yield to worst som begrep ble mer utbredt etter finanskrisen i 2008, da mange utstedere begynte å inkludere call-opsjoner for å redusere refinansieringsrisiko. Investorer trengte et mål som tok høyde for at obligasjoner kunne bli innløst før forfall, spesielt i et lavrentemiljø.

Kombinasjonen av bærekraftsobligasjoner og YTW er relativt ny, men viktig. Ettersom flere norske kommuner og selskaper utsteder grønne obligasjoner med opsjoner, må investorer forstå YTW for å kunne sammenligne avkastning på tvers av ulike utstedere og vilkår.

Praktisk eksempel

La oss se på en fiktiv, men realistisk norsk bærekraftsobligasjon: «Grønn Energi AS» utsteder en obligasjon på 500 millioner NOK med 5 % årlig kupong, løpetid 8 år, og en call-opsjon etter 4 år til 101 % av pålydende. Dagens markedspris er 102 % av pålydende (510 millioner NOK).

Vi beregner først YTM: Pris = 102 % = 1 020 per 1 000 pålydende. Kupong = 50 per år. Sluttverdi = 1 000. Løsning gir YTM ≈ 4,6 %.

Deretter YTC: Call-pris = 1 010 per 1 000 pålydende. Kun 4 kuponger. Løsning gir YTC ≈ 4,2 %.

YTW er 4,2 %, fordi det er lavest.

Tabell over kontantstrømmer:

Dette eksemplet viser hvorfor YTW er viktig: Hvis du kun så på YTM (4,6 %), ville du trodd avkastningen var høyere, men risikoen for tidlig innløsning reduserer den faktiske forventningen.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke YTW for bærekraftsobligasjoner: Det gir et konservativt og realistisk bilde av minimumsavkastningen, noe som hjelper deg å unngå overoptimistiske forventninger. Det tvinger deg til å vurdere alle mulige scenarioer, inkludert tidlig innløsning. For bærekraftsobligasjoner kan YTW også avdekke om det er ekstra risiko knyttet til prosjektspesifikke klausuler.

Ulemper: YTW forutsetter at utsteder utøver opsjonene rasjonelt (når det er økonomisk gunstig for dem). I praksis kan utstedere avstå av strategiske eller omdømmemessige årsaker, for eksempel for å opprettholde en grønn profil. YTW tar heller ikke hensyn til kredittrisiko eller endringer i utsteders betalingsevne. For nybegynnere kan beregningen virke komplisert, men de fleste meglerhus og finansielle plattformer oppgir YTW automatisk.

En annen ulempe er at YTW kan være mindre relevant for obligasjoner uten opsjoner. Men for bærekraftsobligasjoner med call-opsjoner – som er vanlige i Norge – er YTW et must.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at YTW er det samme som yield to maturity. Det stemmer ikke: YTW er den laveste av alle mulige yields, mens YTM kun gjelder ved å holde til forfall. Hvis en obligasjon har en call-opsjon, vil YTW ofte være lavere enn YTM.

En annen misforståelse er at bærekraftsobligasjoner alltid har lavere YTW enn vanlige obligasjoner. Dette er feil. YTW avhenger av kupong, løpetid, opsjonsvilkår og markedspris, ikke av om obligasjonen er grønn eller ikke. Grønne sertifiseringer kan påvirke etterspørselen og dermed prisen, men det er ingen automatisk sammenheng med YTW.

Noen tror at YTW er en garantert avkastning. Det er den ikke. YTW er en beregning basert på forutsetninger om at utsteder utøver opsjoner på bestemte datoer. Hvis utsteder ikke utøver, eller hvis du selger obligasjonen før opsjonen utøves, kan faktisk avkastning avvike. YTW er et verktøy for å sammenligne obligasjoner, ikke en kontraktfestet avkastning.

Oppsummering

Bærekraftsobligasjon yield to worst er et viktig mål for investorer som ønsker å forstå den laveste mulige avkastningen på en grønn eller sosial obligasjon med opsjoner. Ved å beregne YTW får du et konservativt estimat som tar hensyn til call-, put- og avdragsmuligheter.

For norske investorer er dette spesielt relevant ettersom markedet for bærekraftsobligasjoner vokser, og mange utstedere inkluderer call-opsjoner for å kunne refinansiere til lavere rente. Husk alltid å sjekke YTW i prospektet eller hos din megler før du investerer.

YTW er ikke en garanti, men det er det beste verktøyet vi har for å unngå å bli overrasket over lavere avkastning enn forventet. Kombiner YTW med andre analyser som kredittvurdering og durasjon for å få et helhetlig bilde av investeringen.