Avsetning i regnskapet – hva det er og hvordan det påvirker aksjer

Hva er Avsetning?

Avsetning er en regnskapspost som representerer en forpliktelse et selskap forventer å måtte innfri i fremtiden, men hvor det er usikkerhet knyttet til størrelsen på beløpet eller tidspunktet for betalingen. Den føres som gjeld i balansen og belaster resultatet i den perioden forpliktelsen oppstår, ikke når den faktisk betales. Formålet er å gi et mest mulig rettvisende bilde av selskapets økonomiske situasjon.

Avsetninger skiller seg fra annen gjeld, som leverandørgjeld eller banklån, ved at de er basert på estimater og fremtidige hendelser. For eksempel kan et selskap som selger maskiner med to års garanti, måtte avsette for forventede reparasjoner og utskiftninger. Hvor mye som skal avsettes, beregnes ut fra historiske data, bransjeerfaring og ledelsens vurderinger.

I Norge reguleres avsetninger av både norsk regnskapsstandard (NRS) og internasjonale standarder som IFRS. For børsnoterte selskaper er IFRS ofte gjeldende, mens mindre foretak kan følge NRS. Uansett standard er prinsippet det samme: en avsetning skal bokføres når det er sannsynlig at en forpliktelse eksisterer, og beløpet kan estimeres pålitelig.

Forstå Avsetning

For å forstå avsetning må man først skille mellom periodisering og kontantstrøm. Når et selskap bokfører en avsetning, reduseres resultatet (overskuddet) i regnskapet, men ingen penger flytter seg. Dette kan virke forvirrende for nybegynnere, men er avgjørende for å vise at selskapet har en fremtidig betalingsforpliktelse.

Tenk på avsetning som en regnskapsmessig «pott» som selskapet setter av til forventede utgifter. Hvis potten er for liten, kan selskapet få uventede store kostnader senere. Hvis den er for stor, blir resultatet unødvendig lavt i inneværende periode. Investorer bør derfor se på størrelsen på avsetninger i forhold til selskapets inntekter og historikk.

Et vanlig eksempel er avsetning for retur av varer. Et norsk netthandelselskap som selger klær, kan forvente at 10 % av varene returneres. De må da avsette en tilsvarende andel av salgsinntekten som en forpliktelse. Hvis de ikke gjør det, vil regnskapet overvurdere inntektene og gi et urealistisk bilde av lønnsomheten.

Hvordan fungerer Avsetning?

Prosessen med å bokføre en avsetning starter med identifisering av en forpliktelse. Dette kan være en garanti, en returrett, et erstatningskrav, eller en plikt til å rydde opp etter seg (for eksempel ved oljeutvinning). Deretter må selskapet estimere beløpet. Estimeringen kan baseres på statistikk, tidligere erfaringer eller eksterne vurderinger.

Når beløpet er estimert, bokføres avsetningen som en kostnad i resultatregnskapet og en gjeld i balansen. Senere, når forpliktelsen innfris (for eksempel når en kunde returnerer en vare eller en garanti utløses), reduseres avsetningen tilsvarende, og kontantstrømmen påvirkes. Hvis avsetningen viser seg å være for høy eller for lav, må den justeres i etterfølgende perioder.

Et konkret eksempel: Et norsk byggefirma setter av 500 000 kroner til å dekke reklamasjoner på et nytt boligprosjekt. Hvis de faktiske reklamasjonskostnadene blir 400 000 kroner, tilbakeføres de resterende 100 000 kronene til resultatet året etter. Hvis kostnadene blir 600 000 kroner, må de øke avsetningen med 100 000 kroner, noe som reduserer resultatet ytterligere.

Historisk bakgrunn

Begrepet avsetning har utviklet seg i takt med regnskapsfaget. Tidligere var det vanlig å opprette «skjulte reserver» ved å sette av mer enn nødvendig, noe som ga ledelsen mulighet til å jevne ut resultater. Dette ble kritisert for å gi et ufullstendig bilde av selskapets økonomi.

På 1990-tallet og 2000-tallet ble regnskapsstandardene strammet inn, både internasjonalt og i Norge. IFRS stilte strengere krav til at avsetninger kun kunne bokføres når det forelå en faktisk forpliktelse, ikke bare en mulig fremtidig risiko. Norsk regnskapsstandard (NRS) fulgte etter, og i dag er praksisen mer transparent.

I Norge har avsetninger også vært et tema i forbindelse med pensjonsforpliktelser. Mange norske selskaper har store pensjonsavsetninger som påvirker både balansen og resultatet. Endringer i rentenivå og forutsetninger om levealder kan gi store svingninger i disse avsetningene, noe investorer må være oppmerksomme på.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk teknologiselskap, «Norsk Elektronikk AS», som selger smarte hjemmeenheter med to års garanti. I 2024 solgte de enheter for 10 millioner kroner. Basert på historikk forventer de garantikostnader på 3 % av salget, altså 300 000 kroner. De bokfører da en avsetning på 300 000 kroner.

Tabellen under viser hvordan avsetningen utvikler seg over tid:

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer rettvisende bilde av selskapets økonomi ved å synliggjøre fremtidige forpliktelser.
• Hjelper investorer å vurdere risiko knyttet til garantier, returer og andre usikre hendelser.
• Reduserer risikoen for store negative overraskelser i fremtidige regnskapsperioder.

Ulemper:

• Estimater er subjektive og kan variere mye mellom selskaper, noe som gjør sammenligning vanskelig.
• Ledelsen kan misbruke avsetninger til å manipulere resultater, for eksempel ved å overavsette i gode år og tilbakeføre i dårlige år.
• Store avsetninger binder opp egenkapital og kan gi inntrykk av at selskapet har dårligere lønnsomhet enn det reelt sett har.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at avsetning er en «buffer» eller en «reserve» som selskapet kan bruke fritt. I realiteten er avsetning en gjeldspost som skal dekke en spesifikk forpliktelse. Den kan ikke brukes til andre formål.

En annen misforståelse er at avsetning alltid er en kontantstrøm. Som nevnt tidligere, påvirker avsetning resultatet, men ikke kontantstrømmen før forpliktelsen faktisk betales. Derfor kan et selskap ha høye avsetninger og likevel god likviditet.

Noen tror også at avsetninger er unødvendige og at selskapet heller bør ta kostnadene når de oppstår. Dette ville imidlertid føre til store svingninger i resultatet og gjøre det vanskelig for investorer å vurdere den underliggende lønnsomheten. Periodisering er et grunnleggende regnskapsprinsipp, og avsetninger er en viktig del av dette.

Oppsummering

Avsetning er et sentralt begrep i finansregnskapet som hjelper selskaper å synliggjøre fremtidige forpliktelser. For investorer er det viktig å forstå at avsetninger er estimater, og at de kan endre seg over tid. Ved å analysere avsetningenes størrelse og utvikling kan man få innsikt i selskapets risikoprofil og ledelsens vurderingsevne.

Husk at avsetninger reduserer resultatet, men ikke nødvendigvis kontantstrømmen. Se etter konsistens i avsetningspraksis og vær oppmerksom på bransjespesifikke forhold. Med denne kunnskapen kan du som investor ta mer informerte beslutninger når du vurderer aksjer i selskaper med betydelige avsetninger.