Avkastning – forstå begrepet og beregn din investeringsgevinst

Hva er avkastning?

Avkastning er et sentralt begrep i finansverdenen. Det måler hvor mye du har tjent eller tapt på en investering over en gitt periode. Du kan oppgi avkastning i kroner (absolutt avkastning) eller i prosent (relativ avkastning). For eksempel, hvis du investerer 10 000 kroner i en aksje og den stiger til 12 000 kroner etter ett år, har du en avkastning på 2 000 kroner, eller 20 prosent.

Avkastning brukes til å vurdere om en investering har vært lønnsom, og til å sammenligne ulike investeringsmuligheter. Uten avkastning ville det ikke vært noen grunn til å ta risiko ved å investere.

I tillegg til kursstigning kan avkastning også komme fra løpende inntekter som utbytte på aksjer, rente på obligasjoner eller leieinntekter fra eiendom. Den totale avkastningen inkluderer både verdistigning og løpende utbetalinger.

Forstå avkastning

For å forstå avkastning må du skille mellom nominell og real avkastning. Nominell avkastning er det du ser i kroner og øre, uten å justere for inflasjon. Realavkastning tar hensyn til at pengene dine har mindre kjøpekraft over tid på grunn av prisstigning. Hvis du har en nominell avkastning på 5 prosent og inflasjonen er 2 prosent, er realavkastningen din omtrent 3 prosent.

Det er også viktig å forstå at avkastning kan være både positiv og negativ. Negativ avkastning betyr at du har tapt penger på investeringen.

Avkastning må alltid sees i sammenheng med risiko. Generelt gjelder at høyere forventet avkastning krever høyere risiko. Derfor bør du ikke bare se på avkastningstall, men også vurdere hvor mye usikkerhet du har tatt.

Hvordan fungerer avkastning?

Avkastning beregnes ved å sammenligne sluttverdien av investeringen med startverdien. Den enkleste formelen er:

Avkastning (prosent) = ((Sluttverdi - Startverdi) / Startverdi) × 100

Hvis du har mottatt utbytte eller renter underveis, må disse legges til sluttverdien:

Avkastning (prosent) = ((Sluttverdi + Utbytte - Startverdi) / Startverdi) × 100

For eksempel: Du kjøper en aksje for 500 kroner. Etter ett år er aksjen verdt 550 kroner, og du har fått 20 kroner i utbytte. Da er avkastningen ((550 + 20 - 500) / 500) × 100 = 14 prosent.

Når du sammenligner avkastning over ulike tidsperioder, er det vanlig å annualisere den. Det vil si å regne om til gjennomsnittlig årlig avkastning. Dette gjøres med CAGR-formelen (Compound Annual Growth Rate).

Historisk bakgrunn

Begrepet avkastning har vært brukt så lenge mennesker har investert, men det ble først formalisert med fremveksten av aksjemarkeder på 1600- og 1700-tallet. I Norge har Oslo Børs eksistert siden 1819, og investorer har siden da målt avkastning på aksjer og obligasjoner.

Historisk har aksjer i Norge gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på rundt 8–10 prosent over lange perioder, mens obligasjoner har gitt lavere avkastning (3–5 prosent). Inflasjonen har i samme periode ligget på rundt 2–4 prosent, noe som gir en realavkastning på aksjer på omtrent 5–7 prosent.

Tabellen under viser omtrentlig gjennomsnittlig årlig nominell avkastning for ulike aktivaklasser i Norge over de siste 30 årene (1994–2024):

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel. Kari kjøper 100 aksjer i Equinor til kurs 150 kroner per aksje, totalt 15 000 kroner. Hun holder aksjene i 3 år. I løpet av perioden mottar hun utbytte på 10 kroner per aksje per år, totalt 3 000 kroner. Ved slutten av år 3 selger hun aksjene til kurs 180 kroner, totalt 18 000 kroner.

Hennes totale avkastning i kroner: (18 000 + 3 000) - 15 000 = 6 000 kroner.

I prosent: ((18 000 + 3 000 - 15 000) / 15 000) × 100 = 40 prosent totalt over 3 år.

For å finne årlig avkastning bruker vi CAGR: ((21 000 / 15 000)^(1/3) - 1) × 100 ≈ 11,9 prosent per år.

Sammenlignet med et bankinnskudd med 2 prosent rente, som ville gitt 15 000 × 1,02^3 ≈ 15 918 kroner, ser vi at aksjeinvesteringen ga langt høyere avkastning, men også med større risiko.

Fordeler og ulemper

Fordeler med avkastning som mål:

• Det er enkelt å forstå og beregne.
• Det gjør det mulig å sammenligne ulike investeringer direkte.
• Det kan brukes for alle typer aktiva (aksjer, obligasjoner, eiendom, etc.).

Ulemper:

• Avkastning tar ikke hensyn til risiko. En investering med høy avkastning kan ha vært ekstremt risikabel.
• Den tar ikke hensyn til tidshorisont på en god måte uten annualisering.
• Nominell avkastning kan være misvisende hvis inflasjonen er høy.
• Skatt og kostnader påvirker den faktiske avkastningen du sitter igjen med.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy avkastning alltid betyr en god investering. Det er ikke nødvendigvis sant. En aksje som stiger 100 prosent på ett år kan ha vært ekstremt risikabel, og neste år kan den falle like mye.

En annen misforståelse er at historisk avkastning garanterer fremtidig avkastning. Markeder endrer seg, og tidligere resultater er ingen sikker indikator.

Mange forveksler også avkastning med overskudd. Overskudd er inntekter minus kostnader i en bedrift, mens avkastning er investorens gevinst.

Til slutt tror noen at nominell avkastning er det samme som realavkastning. Husk å justere for inflasjon for å se den virkelige kjøpekraftsutviklingen.

Oppsummering

Avkastning er et grunnleggende verktøy for alle investorer. Det måler hvor mye du har tjent eller tapt på investeringene dine. For å få et fullstendig bilde bør du beregne både nominell og real avkastning, og alltid vurdere risikoen du har tatt.

Bruk avkastning sammen med andre nøkkeltall for å ta bedre investeringsbeslutninger. Husk at det ikke finnes noen garanti for fremtidig avkastning, men ved å forstå begrepet kan du sette realistiske forventninger og sammenligne ulike alternativer.

Start med å beregne avkastning på dine egne investeringer – det gir deg verdifull innsikt i hvordan pengene dine jobber for deg.