Avfallsanlegg curtailment risk – forklaring for investorer

Hva er avfallsanlegg curtailment risk?

Avfallsanlegg curtailment risk er den finansielle risikoen som oppstår når et avfall-til-energi-anlegg blir pålagt å redusere eller stoppe strømproduksjonen fordi strømnettet er overbelastet. Dette kalles curtailment. For et avfallsanlegg som brenner avfall for å produsere elektrisitet og varme, kan curtailment føre til tapte inntekter fra strømsalg, samtidig som anlegget ofte må fortsette å brenne avfall av miljø- og kapasitetshensyn. Dette kan skape en situasjon der anlegget må kjøpe strøm eller betale for å bli kvitt overskuddsstrøm, noe som svekker lønnsomheten.

For investorer i aksjer eller obligasjoner knyttet til avfallsanlegg er det viktig å forstå denne risikoen. Den påvirker kontantstrømmen og verdsettelsen av anlegget. Curtailment risk er særlig relevant i områder med høy andel fornybar energi, som Norge, hvor perioder med mye vind eller vannkraft kan presse strømprisene ned og skape flaskehalser i nettet.

Curtailment må ikke forveksles med vanlig prisrisiko. Mens prisrisiko handler om at strømprisen er lav, handler curtailment om at anlegget fysisk ikke får levert strøm til nettet. I verste fall kan anlegget bli bedt om å stenge helt ned, noe som kan medføre ekstrakostnader for oppstart og avvikling av forbrenningsprosessen.

Forstå avfallsanlegg curtailment risk

For å forstå avfallsanlegg curtailment risk må man først se på hvordan avfall-til-energi-anlegg fungerer. Disse anleggene brenner husholdnings- og næringsavfall for å produsere damp, som driver en turbin som genererer strøm. I tillegg leverer de ofte fjernvarme. Inntektene kommer fra to kilder: mottaksavgift for avfall (gate fee) og salg av strøm og varme. Strømsalget utgjør en betydelig del av inntektene, men er avhengig av at nettet kan ta imot strømmen.

Curtailment oppstår typisk når tilbudet av strøm overstiger etterspørselen i et område, eller når nettkapasiteten er for lav til å transportere strømmen ut av regionen. I Norge har vi flere prissoner (NO1–NO5), og det kan oppstå flaskehalser mellom dem. For eksempel kan et avfallsanlegg i NO1 (Oslo-området) oppleve curtailment hvis det samtidig er mye vindkraft i NO2 og overføringskapasiteten er sprengt.

Risikoen forsterkes av at avfallsanlegg har begrenset fleksibilitet. De kan ikke enkelt lagre avfallet eller stoppe forbrenningen uten å skape lukt- og miljøproblemer. Derfor må de ofte fortsette å produsere strøm selv når prisene er negative, eller de må betale for å bli kvitt strømmen. Dette gjør curtailment risk til en unik utfordring sammenlignet med andre kraftverkstyper.

Hvordan fungerer avfallsanlegg curtailment risk?

Mekanismen bak curtailment er styrt av systemoperatøren for strømnettet, i Norge Statnett. Når nettet er i ferd med å bli overbelastet, sender Statnett signaler til kraftprodusentene om å redusere produksjonen. Dette kan skje gjennom markedsbaserte mekanismer (som negative priser i day-ahead-markedet) eller gjennom direkte instruksjoner i regulerkraftmarkedet.

For avfallsanlegg kan curtailment utløses på flere måter:

• Negative strømpriser: Hvis prisen i spotmarkedet blir negativ, må anlegget betale for å levere strøm. For å unngå tap kan de velge å stoppe produksjonen, men det er ofte vanskelig.
• Nettkapasitetsbegrensninger: Statnett kan be om frivillig eller tvungen reduksjon for å unngå overbelastning av linjer.
• Tekniske feil: Kortvarige feil i nettet kan føre til at anleggets produksjon må reduseres.

Konsekvensene for anlegget er tapte inntekter og potensielt ekstra kostnader. Hvis anlegget må stoppe forbrenningen, kan det også føre til at avfall må lagres eller sendes til andre anlegg, noe som øker kostnadene. I tillegg kan hyppig opp- og nedkjøring slite på utstyret og forkorte levetiden.

Investorer bør derfor se på anleggets avtaler med nettselskapet, eventuelle kompensasjonsordninger og hvorvidt anlegget har batterilagring eller andre fleksible løsninger for å håndtere curtailment.

Historisk bakgrunn

Curtailment var lenge et marginalt fenomen i Norge, takket være stor regulerbar vannkraft og god nettkapasitet. Men med den sterke veksten i vindkraft og solkraft de siste ti årene har situasjonen endret seg. Spesielt i områder med mye ny fornybar kraft, som i Midt-Norge og Nord-Norge, har det oppstått perioder med overproduksjon og lave eller negative priser.

I 2020 og 2021 opplevde flere vindparker i Norge curtailment i perioder med mye vind og lav etterspørsel. Avfallsanlegg har i mindre grad vært rammet, men ettersom flere avfallsanlegg bygges eller oppgraderes for å produsere mer strøm, kan risikoen øke. For eksempel har anlegg som Klemetsrud i Oslo og Fornebu energigjenvinningsanlegg betydelig strømproduksjon.

Internasjonalt er curtailment mer utbredt, spesielt i Tyskland og Danmark, hvor høy andel vind- og solkraft ofte fører til negative priser. Norske investorer som vurderer avfallsanlegg i utlandet, bør være ekstra oppmerksomme på denne risikoen. I Norge har Statnett innført ordninger som «redusert produksjon» og «tvungen reduksjon» for å håndtere flaskehalser, men kompensasjonen er ofte begrenset.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt eksempel: Avfallsanlegget «Oslofjord Energi» har en kapasitet på 50 MW og selger strøm i spotmarkedet. En vindfull høstdag i 2024 er det mye vindkraft i Sør-Norge, og strømprisen i NO1 faller til –10 øre/kWh. Samtidig er overføringskapasiteten til Sverige full. Statnett ber om at alle termiske kraftverk i området reduserer produksjonen med 30 % for å unngå overbelastning.

Oslofjord Energi må da kutte produksjonen fra 50 MW til 35 MW i 6 timer. Uten curtailment ville de solgt 300 MWh til en gjennomsnittspris på 30 øre/kWh, noe som gir 90 000 kroner i inntekt. Med curtailment må de selge 210 MWh til –10 øre/kWh, noe som gir en kostnad på 21 000 kroner. I tillegg må de betale for avfallshåndtering og oppstartskostnader. Netto tap sammenlignet med normalsituasjonen er over 100 000 kroner denne dagen.

Hvis slike hendelser skjer flere ganger i året, kan det utgjøre flere millioner kroner i tapte inntekter. For en investor som vurderer å kjøpe aksjer i selskapet, er det viktig å sjekke om anlegget har en fastprisavtale (PPA) som sikrer en minimumspris, eller om de har batterilagring som kan lagre strømmen til prisene stiger.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Bevissthet om curtailment risk gir investorer mulighet til å velge selskaper som har gode risikostyringsstrategier, som PPA-avtaler eller batterilagring.
• Anlegg som kan håndtere curtailment fleksibelt kan dra nytte av lave priser ved å kjøpe strøm til lagring og selge den senere.
• I noen tilfeller kan curtailment føre til høyere priser i andre timer, ettersom tilbudet reduseres.

Ulemper:

• Curtailment reduserer forutsigbarheten i kontantstrømmen og kan gjøre verdsettelsen vanskeligere.
• Anlegg uten fleksibilitet kan oppleve betydelige tap i perioder med mye fornybar kraft.
• Risikoen øker i takt med utbyggingen av uregulerbar fornybar energi, noe som gjør at fremtidige inntekter kan bli mer usikre.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at curtailment bare rammer fornybare energikilder som vind og sol. I realiteten kan alle kraftverk bli bedt om å redusere produksjonen, men avfallsanlegg er spesielt sårbare fordi de har lav fleksibilitet.

En annen misforståelse er at curtailment alltid kompenseres av nettselskapet. I Norge er kompensasjonen begrenset og gjelder stort sett kun ved tvungen reduksjon pålagt av Statnett. Ved negative priser i spotmarkedet får man ingen kompensasjon – tvert imot må man betale for å levere strøm.

Noen investorer tror også at avfallsanlegg alltid har sikre inntekter gjennom mottaksavgifter. Selv om gate fee utgjør en stabil inntektskilde, kan strømsalget utgjøre 20–40 % av totale inntekter. Curtailment kan derfor ha stor innvirkning på bunnlinjen, spesielt i perioder med lave strømpriser.

Til slutt: Mange tror at curtailment er et midlertidig problem som vil forsvinne med bedre nettinfrastruktur. Men ettersom andelen fornybar energi øker, kan curtailment bli mer vanlig, ikke mindre. Investorer bør derfor ta hensyn til dette i sine langsiktige analyser.

Oppsummering

Avfallsanlegg curtailment risk er en viktig faktor for investorer som vurderer aksjer eller prosjekter innen avfall-til-energi. Risikoen oppstår når strømnettet ikke kan ta imot all produsert strøm, og anlegget må redusere produksjonen, noe som fører til tapte inntekter og potensielt økte kostnader.

For å redusere risikoen kan anlegg inngå fastprisavtaler, installere batterilagring, eller sikre god nettkapasitet. I Norge har curtailment tradisjonelt vært lavt, men utviklingen mot mer fornybar kraft gjør risikoen mer aktuell. Investorer bør derfor grundig vurdere anleggets kontrakter, teknologi og geografiske plassering før de investerer.

Ved å forstå curtailment risk kan investorer ta mer informerte beslutninger og unngå uventede tap. Samtidig kan de identifisere selskaper som er godt posisjonert for å håndtere denne risikoen og dermed skape konkurransefortrinn.