Hva er availability risk? – Enkelt forklart for investorer

Hva er availability risk?

Availability risk, på norsk ofte kalt tilgjengelighetsrisiko, er en finansell risiko som handler om hvorvidt du faktisk får tilgang til en eiendel eller kapital når du trenger det. For deg som aksjeinvestor betyr dette risikoen for at du ikke får solgt aksjene dine raskt nok til en pris du aksepterer, eller at du ikke får kjøpt aksjer når du ser en mulighet. For et selskap handler det om evnen til å skaffe penger gjennom lån eller ny emisjon når det trengs for å betale regninger eller gjennomføre investeringer.

Risikoen blir spesielt tydelig i perioder med finansiell uro. Da kan selv store selskaper oppleve at kredittmarkedet tørker inn, eller at aksjehandelen stopper opp. I verste fall kan et selskap gå konkurs fordi det ikke får tak i penger, selv om det egentlig er levedyktig på lang sikt. For investorer kan det bety at du må selge til en mye lavere pris enn du hadde håpet, eller at du blir sittende med aksjer du egentlig ville bli kvitt.

Forstå availability risk

For å forstå availability risk må du først skille mellom to hovedtyper: markedsmessig availability risk og finansieringsmessig availability risk. Den markedsmessige typen er det du møter som aksjehandler – risikoen for at det ikke finnes nok kjøpere eller selgere i markedet akkurat når du vil handle. Dette er vanlig i små selskaper med få aksjer som omsettes daglig. For eksempel kan en aksje på Merkur Market ha en daglig omsetning på bare noen få tusen kroner. Ønsker du å selge aksjer for 500 000 kroner, kan det ta flere dager, og prisen kan falle betydelig underveis.

Den finansieringsmessige typen gjelder selskaper som trenger ny kapital. Hvis et selskap har mye gjeld og forfall nærmer seg, men bankene ikke vil låne mer og aksjemarkedet er stengt for emisjoner, står selskapet i en krise. Dette så vi tydelig i Norge under koronapandemien i 2020, da mange flyselskaper, hoteller og reiselivsbedrifter plutselig mistet inntektene og ikke fikk lån. Staten måtte tre inn med garantiordninger for å redde dem.

En tredje dimensjon er valutarisiko knyttet til tilgjengelighet. Hvis du investerer i utenlandske aksjer, kan det oppstå situasjoner der du ikke får vekslet valuta eller overført penger på grunn av kapitalkontroller. Dette er sjeldent i vestlige markeder, men kan skje i fremvoksende økonomier.

Hvordan fungerer availability risk?

Availability risk fungerer gjennom samspillet mellom tilbud og etterspørsel i markedet, samt selskapets tilgang til ekstern finansiering. I et normalt marked er det som regel nok likviditet til at de fleste handler kan gjennomføres uten store prissvingninger. Men når usikkerheten øker – for eksempel etter en dårlig kvartalsrapport eller et makroøkonomisk sjokk – trekker mange seg ut av markedet samtidig. Da blir spreaden (forskjellen mellom kjøps- og salgspris) større, og det kan bli vanskelig å finne en motpart.

For et selskap påvirkes availability risk av kredittvurderingen. Jo lavere kredittrating, jo dyrere og vanskeligere blir det å låne penger. Hvis selskapet i tillegg har høy belåning og lite kontanter, blir risikoen større. Investorer bør derfor se på selskapets gjeldsgrad og kortsiktige likviditetsreserver. Et norsk eksempel er selskapet XXL, som i 2023 slet med å få ny finansiering etter flere år med underskudd. Aksjen falt kraftig fordi investorene fryktet at selskapet ikke ville klare å betale forfallende lån.

På aksjemarkedet kan du måle availability risk indirekte gjennom omsetningshastighet og bid-ask spread. En aksje som omsettes for 10 millioner kroner daglig og har en spread på 0,1 % har lav availability risk. En aksje som omsettes for 100 000 kroner daglig med en spread på 2 % har høy availability risk. For investorer som handler ofte, er dette avgjørende informasjon.

Historisk bakgrunn

Begrepet availability risk har blitt mer fremtredende etter finanskrisen i 2008. Før den tid trodde mange at store, børsnoterte selskaper alltid ville ha tilgang til kapital. Krisen viste at selv store banker som Lehman Brothers kunne kollapse fordi de ikke lenger fikk låne penger over natten. Dette smittet over på hele markedet – aksjehandelen stoppet nesten opp i flere dager, og selv solide selskaper fikk problemer med å få lån.

I Norge har vi hatt flere episoder med høy availability risk. Under bankkrisen på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet mistet mange norske banker tilgang til utenlandsk kapital, noe som førte til statsredninger. Et annet eksempel er oljeprisfallet i 2014–2016, da flere oljeservice-selskaper fikk problemer med å få lån og måtte gjennomføre nødemisjoner. Aksjene til selskaper som Seadrill og Prosafe falt med 80–90 % fordi investorene fryktet at de ikke ville overleve.

Pandemiåret 2020 var en ny påminnelse. Norwegian Air Shuttle hadde store kontantreserver, men inntektene forsvant over natten. Selskapet fikk ikke lån i det private markedet og måtte rekonstruere med statsstøtte. Aksjonærene tapte nesten alt. Denne historien viser at availability risk ikke bare er et teoretisk begrep, men en reell trussel for investorer.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret norsk eksempel. Du har investert 100 000 kroner i aksjene til et lite teknologiselskap notert på Euronext Growth Oslo. Selskapet har en markedsverdi på 200 millioner kroner, og det omsettes i snitt for 300 000 kroner per dag. En dag kommer en negativ nyhet: en viktig kunde har sagt opp kontrakten. Du bestemmer deg for å selge alle aksjene dine så fort som mulig.

Du legger inn en salgsordre til gjeldende kurs på 20 kroner, men det er bare kjøpere for 50 000 kroner til den prisen. Resten av ordren din må fylles til lavere priser. Til slutt får du solgt alt, men gjennomsnittsprisen blir 17,50 kroner. Du taper 12,5 % bare på grunn av manglende likviditet. I tillegg kan det ta flere dager før hele ordren er utført. Dette er availability risk i praksis.

For selskaper ser vi et annet scenario. Et norsk eiendomsselskap har forfalt obligasjonslån på 500 millioner kroner om tre måneder. Selskapet har 100 millioner i kontanter og forventer å få inn 200 millioner fra salg av et prosjekt. Det mangler altså 200 millioner. Bankene er skeptiske til å låne ut mer på grunn av høy gjeld, og aksjekursen har falt så mye at en emisjon vil utvanne eksisterende aksjonærer kraftig. Selskapet må da enten selge eiendommer i et dårlig marked eller be om utsettelse fra långivere. Begge deler er kostbart og risikabelt.

Fordeler og ulemper

Det er viktig å forstå at availability risk ikke bare er negativt. For investorer som er villige til å påta seg denne risikoen, kan det gi mulighet til å kjøpe aksjer til rabatterte priser når andre må selge i panikk. Illikvide aksjer har ofte høyere forventet avkastning som kompensasjon for risikoen. Dette kalles likviditetspremie. En investor med lang horisont og tålmodighet kan dra nytte av dette.

Ulempene er imidlertid åpenbare. Du kan bli tvunget til å selge på feil tidspunkt og tape mye. Du kan også gå glipp av muligheter fordi du ikke får kjøpt når du vil. For selskaper er ulempene enda større: manglende tilgang til kapital kan føre til konkurs, selv om selskapet i bunn og grunn er sunt. Det kan også tvinge selskapet til å akseptere dyre lån eller utvannende emisjoner.

En tabell kan oppsummere forskjellen mellom lav og høy availability risk:

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at availability risk er det samme som likviditetsrisiko. De er nært beslektet, men likviditetsrisiko handler om evnen til å konvertere en eiendel til kontanter uten pristap, mens availability risk også inkluderer tilgang til ny kapital for selskaper. En aksje kan være likvid (lett å selge), men selskapet bak kan likevel ha høy availability risk hvis det ikke får lån.

En annen misforståelse er at availability risk bare gjelder små selskaper. Store selskaper kan også oppleve dette i krisetider. Under finanskrisen i 2008 hadde selv oljegiganten Statoil (nå Equinor) problemer med å få kortfristet finansiering i en periode. Forskjellen er at store selskaper som regel har flere alternativer og større sannsynlighet for statsstøtte.

Mange investorer tror også at de kan unngå availability risk ved å bruke stop-loss-ordrer. Men en stop-loss garanterer ikke at du får solgt til den prisen du setter. Hvis aksjen faller raskt og det ikke er kjøpere, kan ordren din bli utført til en mye lavere kurs. Dette kalles slippage. Stop-loss er et verktøy, men ikke en beskyttelse mot availability risk.

Oppsummering

Availability risk er en risiko du som aksjeinvestor bør ta på alvor. Det handler om både din evne til å handle aksjer raskt og til en god pris, og selskapets evne til å få tak i penger når det trengs. Risikoen er høyest i små, tynt omsatte aksjer og i perioder med finansiell uro. Historien viser at selv store selskaper kan bli rammet, som Norwegian under pandemien.

For å redusere availability risk bør du diversifisere, holde en kontantbuffer, unngå å konsentrere deg for mye i illikvide aksjer, og følge med på selskapenes gjeldsgrad og kontantstrøm. Husk at høy risiko kan gi høy avkastning, men også store tap hvis du blir tvunget til å selge på feil tidspunkt. Vurder din egen tidshorisont og likviditetsbehov før du investerer i aksjer med høy availability risk.