Auto loans ABS default rate – forklaring for investorer

Hva er auto loans ABS default rate?

Auto loans ABS default rate er et mål på hvor stor andel av billånene i en verdipapirisert pool som har gått over i mislighold. Vanligvis defineres mislighold som at lånet er 90 dager eller mer på etterskudd med betalinger, eller at låntakeren er konkurs. Denne raten uttrykkes som en prosentandel av enten antall lån eller utestående saldo i poolen.

For investorer i asset-backed securities (ABS) med billån som underliggende aktiva, er default rate den viktigste indikatoren på kredittrisiko. Hvis mange lån misligholdes, reduseres kontantstrømmen til verdipapiret, og investorene kan tape deler av investeringen. Derfor er default rate en sentral parameter i ratingprosesser og prising av ABS.

Det finnes to vanlige måter å presentere default rate på: annualisert og kumulativ. Den annualiserte raten viser forventet mislighold per år, mens den kumulative raten viser totalt mislighold over hele lånepoolens levetid. Moody's og Fitch bruker ofte kumulativ forventet default rate når de fastsetter kredittvurderinger.

Forstå auto loans ABS default rate

For å forstå auto loans ABS default rate må man først vite hvordan en ABS fungerer. En bank eller et finansieringsselskap samler tusenvis av billån i en pool og selger dem til et spesialforetak (SPV). SPV-et utsteder deretter verdipapirer med ulike risikonivåer (tranches) som er sikret av kontantstrømmen fra lånene. Hvis låntakerne betaler som avtalt, får investorene renter og avdrag. Hvis noen låntakere misligholder, blir det mindre penger til å betale investorene.

Default rate bestemmes av flere faktorer: låntakernes kredittscore, bilens verdi i forhold til lånet (loan-to-value), økonomiske forhold som arbeidsledighet og rentenivå, samt hvor godt servicer (selskapet som håndterer innkreving) jobber. Subprime-lån (lån til personer med lav kredittverdighet) har typisk høyere default rate enn prime-lån.

En viktig nyanse er at default rate ikke nødvendigvis betyr at hele lånet er tapt. Når et billån misligholdes, kan bilen selges på tvangsauksjon, og inntektene går tilbake til poolen. Netto tap etter salg av bil kalles loss severity. Derfor ser investorer både på default rate og loss severity for å beregne forventet tap.

Hvordan fungerer auto loans ABS default rate?

Beregningen av default rate er i utgangspunktet enkel: antall misligholdte lån delt på totalt antall lån i poolen, eller misligholdt saldo delt på total utestående saldo. For eksempel: I en pool på 5 000 billån med en samlet saldo på 500 millioner kroner, har 125 lån med en saldo på 12,5 millioner kroner gått over 90 dager på etterskudd. Default rate målt i antall er 125/5000 = 2,5 %, og målt i saldo er 12,5/500 = 2,5 %.

Kredittvurderingsbyråer som Moody's bruker mer avanserte modeller. De tar hensyn til historiske data fra lignende pooler, makroøkonomiske prognoser og servicerens erfaring. For eksempel estimerte Moody's i en transaksjon kalt «Auto Loan ABS Program 2102 Series» en annualisert forventet default rate på 2,5 %, tilsvarende en kumulativ rate på cirka 4,9 % over lånets levetid. Dette ble kombinert med en kredittforsterkning (credit enhancement) på 14,4 % for å oppnå Aaa-rating.

Default rate påvirker direkte kontantstrømmen til de ulike tranches. Senior-tranchen får betalt først, og er beskyttet av subordinert kapital. Først når tapene overstiger kredittforsterkningen, begynner senior-investorene å tape penger. Derfor er default rate avgjørende for å vurdere hvor mye kredittforsterkning som trengs.

Historisk bakgrunn

Markedet for auto loan ABS vokste kraftig på 1990- og 2000-tallet, spesielt i USA, der billån utgjør en stor del av forbruksgjelden. Under finanskrisen i 2008 økte default rates dramatisk, særlig for subprime billån. Mange ABS-transaksjoner opplevde store tap, og investorene ble mer oppmerksomme på viktigheten av nøyaktige default rate-estimater.

Etter krisen ble reguleringene strammet inn, og kredittvurderingsbyråene forbedret sine modeller. Likevel har subprime auto loan delinquencies (60+ dager) nådd rekordnivåer i 2024, ifølge Fitch Ratings, med over 6 % av lånene i mislighold. Dette skyldes blant annet høy inflasjon, stigende renter og at flere låntakere har svak kreditt.

I Norge er markedet for billån-ABS mindre enn i USA, men det finnes transaksjoner. Norske banker som DNB og Sparebank 1 har utstedt obligasjoner med sikkerhet i billån. Default rates i Norge har historisk vært lave, ofte under 1 %, takket være høy sysselsetting og god kredittkultur. Men i en resesjon kan også norske rater stige.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt norsk eksempel. Finansieringsselskapet «Norsk Billån AS» samler 10 000 billån med en gjennomsnittlig saldo på 300 000 kroner, totalt 3 milliarder kroner. De oppretter en ABS-struktur med tre tranches: Klasse A (senior, 80 % av poolen), Klasse B (mezzanin, 15 %) og Klasse C (equity, 5 %). Moody's estimerer en kumulativ forventet default rate på 3 % over tre år.

Hvis faktisk default rate blir 3 %, vil tapene utgjøre 90 millioner kroner (3 % av 3 mrd.). Etter salg av biler (for eksempel 60 % av lånebeløpet inndrevet), blir netto tap 36 millioner kroner. Klasse C (150 mill.) bærer først tapene, deretter Klasse B (450 mill.). Klasse A (2,4 mrd.) er beskyttet så lenge tapene er under 600 mill. I dette tilfellet er Klasse A trygg.

Men hvis default rate stiger til 8 % (240 mill. i tap, netto 96 mill.), ville Klasse C og deler av Klasse B bli utslettet. Klasse A ville fortsatt være intakt fordi kredittforsterkningen (de subordinerte tranches) utgjør 600 mill., og tapet er bare 96 mill. Først ved en default rate på over 20 % ville Klasse A bli rammet.

Dette eksemplet viser hvorfor default rate er så viktig: Den avgjør om de ulike investorgruppene får tilbake pengene sine. En liten økning i default rate kan ha stor betydning for lavere rangerte tranches.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å forstå auto loans ABS default rate:

• Investorer kan bedre vurdere risiko og prising av ABS.
• Det gir et mål på kredittkvaliteten i poolen og servicerens evne.
• Historiske default rates gir grunnlag for å sammenligne ulike transaksjoner.

Ulemper:

• Default rate er en historisk eller forventet størrelse; faktisk utfall kan avvike mye.
• Ulike byråer bruker ulike definisjoner av mislighold, noe som gjør sammenligning vanskelig.
• Makroøkonomiske sjokk (som pandemi) kan gjøre historiske data mindre relevante.
• For nybegynnere kan begrepet virke teknisk og vanskelig å sette i sammenheng med egen portefølje.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at default rate er det samme som tapsraten. Det stemmer ikke: Default rate måler antall misligholdte lån, mens tapsraten tar hensyn til gjenvinningsgrad (salg av bil). Netto tap = default rate × (1 – gjenvinningsgrad).

En annen misforståelse er at en lav default rate betyr at investeringen er trygg. Selv med lav default rate kan tap oppstå hvis gjenvinningsgraden er svært lav (for eksempel ved fall i bilpriser). Omvendt kan en høy default rate kompenseres av høy gjenvinningsgrad.

Noen tror også at default rate er konstant over lånets løpetid. I virkeligheten er den ofte lav i starten (når lånene er nye) og stiger etter hvert som flere låntakere får betalingsproblemer. Den kumulative raten er derfor mer relevant enn en årlig rate.

Til slutt: Mange investorer antar at ratingbyråenes forventede default rate er en garanti. Det er den ikke – den er et estimat basert på modeller og historikk, og kan slå feil.

Oppsummering

Auto loans ABS default rate er en nøkkelindikator for kredittrisiko i verdipapiriserte billån. Den måler andelen lån i en pool som er i mislighold, og påvirker direkte kontantstrømmen til investorene. For å vurdere risikoen må man skille mellom annualisert og kumulativ rate, og ta hensyn til gjenvinningsgrad og kredittforsterkning.

Historisk har default rates vært høyere i USA enn i Norge, men trenden er økende globalt på grunn av økonomiske utfordringer. Ved å forstå dette begrepet kan investorer gjøre mer informerte valg og unngå vanlige fallgruver.

Husk at default rate alene ikke forteller hele historien. Kombiner den med loss severity, tranche-struktur og makroøkonomiske forhold for å få et fullstendig risikobilde.