Hva er associate company?

Et associate company – på norsk ofte kalt tilknyttet selskap – er et foretak der et annet selskap (morselskapet) har en betydelig, men ikke kontrollerende eierandel. Vanligvis ligger eierandelen mellom 20 % og 50 % av aksjene. Denne eierandelen gir morselskapet mulighet til å utøve betydelig innflytelse over driften, for eksempel gjennom styreverv eller strategiske beslutninger, uten å ha full kontroll.

Associate company er en mellomting mellom en ren porteføljeinvestering (under 20 %) og et datterselskap (over 50 %). Mens en porteføljeinvestering kun gir avkastning i form av utbytte og kursoppgang, og et datterselskap konsolideres fullt inn i regnskapet, behandles et associate company på en egen måte – egenkapitalmetoden.

I Norge finner vi mange eksempler på associate-selskaper, særlig blant større konsern som Telenor, Equinor og Yara. Disse selskapene eier ofte minoritetsposter i strategisk viktige virksomheter, for eksempel innen telekom, energi eller gjødselproduksjon.

Forstå associate company

For å forstå associate company må vi først se på skillet mellom eierandeler. Når et selskap eier mer enn 50 % av et annet, har det kontroll og må konsolidere hele datterselskapets regnskap. Ved eierandeler under 20 % regnes investeringen som en finansiell plassering, og eventuelle utbytter resultatføres. Men i intervallet 20–50 % antas det at eieren har betydelig innflytelse, og regnskapsreglene krever derfor en spesiell behandling.

Betydelig innflytelse betyr at morselskapet kan påvirke selskapets finansielle og operasjonelle beslutninger, men ikke bestemme alene. Dette kan dokumenteres gjennom styreplasser, deltakelse i strategiutvikling, eller ved å ha en betydelig eierpost som gjør at andre aksjonærer må ta hensyn til morselskapets syn.

Regnskapsmessig skiller associate company seg fra både datterselskap og porteføljeinvesteringer. I motsetning til full konsolidering, hvor alle eiendeler og gjeld tas inn i morselskapets balanse, blir associate-selskapet kun representert ved én linje i balansen: «Investeringer i tilknyttede selskaper». Tilsvarende vises morselskapets andel av associate-selskapets resultat som én linje i resultatregnskapet.

Hvordan fungerer associate company?

Associate company regnskapsføres etter egenkapitalmetoden (equity method). Det innebærer at investeringen først bokføres til anskaffelseskost. Deretter justeres balanseført verdi årlig: morselskapet legger til sin forholdsmessige andel av associate-selskapets resultat og trekker fra mottatt utbytte. Eventuelle nedskrivninger eller oppskrivninger ved verdifall eller verdiøkning kan også forekomme.

La oss ta et konkret tallregneeksempel. Anta at Telenor eier 33 % av et associate-selskap. Dette selskapet har et årsresultat på 1 milliard kroner. Telenor vil da resultatføre 330 millioner kroner som «Andel av resultat fra tilknyttede selskaper». Hvis associate-selskapet betaler ut 200 millioner kroner i utbytte, mottar Telenor 66 millioner kroner (33 %). Dette utbyttet reduserer den balanseførte verdien av investeringen, fordi en del av verdien tas ut som kontanter.

Egenkapitalmetoden sikrer at morselskapets regnskap reflekterer den underliggende økonomiske utviklingen i associate-selskapet, ikke bare utbytter. Dette gir et mer rettvisende bilde av avkastningen på investeringen. Samtidig unngår man den kompliserte konsolideringsprosessen som kreves for datterselskaper.

Historisk bakgrunn

Behandlingen av associate-selskaper har utviklet seg over tid. Før 1980-tallet var det vanlig å kun resultatføre utbytter fra slike investeringer, noe som kunne skjule den reelle verdiutviklingen. Etter hvert som internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) og amerikanske GAAP ble mer utbredt, ble egenkapitalmetoden innført for å gi et mer helhetlig bilde.

I Norge har regnskapsreglene fulgt internasjonal utvikling. Norsk regnskapsstandard (NRS) og IFRS krever at associate-selskaper behandles etter egenkapitalmetoden når betydelig innflytelse foreligger. Dette ble særlig viktig etter at mange norske selskaper ekspanderte internasjonalt på 1990- og 2000-tallet og inngikk strategiske partnerskap med minoritetseierandeler.

Et kjent norsk eksempel er Telenors eierandel i det russiske teleselskapet VimpelCom (senere Veon). Telenor eide lenge rundt 33 % og hadde betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Investeringen ble regnskapsført som associate company, og svingningene i VimpelComs resultater påvirket Telenors regnskap direkte.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk eksempel for å illustrere. Norsk Industri AS (morselskap) kjøper 40 % av aksjene i Grønn Teknologi AS for 80 millioner kroner. Grønn Teknologi har en egenkapital på 200 millioner kroner på kjøpstidspunktet. Investeringen bokføres til 80 millioner kroner.

Året etter oppnår Grønn Teknologi et resultat på 50 millioner kroner. Norsk Industri resultatfører 40 % av dette = 20 millioner kroner. Balanseført verdi øker dermed til 80 + 20 = 100 millioner kroner. Hvis Grønn Teknologi betaler 10 millioner kroner i utbytte, mottar Norsk Industri 4 millioner kroner, og balanseført verdi reduseres til 96 millioner kroner.

HendelseBeløp (MNOK)Balanseført verdi (MNOK)
Kjøp av 40 % andel8080
Andel av resultat (40 % av 50)+20100
Mottatt utbytte (40 % av 10)-496
Tabellen viser hvordan investeringen endrer seg over tid. Dette gir leseren et tydelig bilde av hvordan egenkapitalmetoden fungerer i praksis.

Fordeler og ulemper

En av de største fordelene med å ha et associate company er at morselskapet får strategisk innflytelse uten å måtte investere hele kapitalen som kreves for full kontroll. Dette gir tilgang til ny teknologi, markeder eller kompetanse med lavere risiko og mindre kapitalbinding.

Videre gir egenkapitalmetoden et mer rettvisende bilde av avkastningen enn om man kun bokførte utbytter. Morselskapet kan vise til resultatandelen som en del av sitt eget resultat, noe som kan forbedre nøkkeltall som resultat per aksje.

Ulempene inkluderer at morselskapet ikke har full kontroll, og dermed kan bli påvirket av beslutninger tatt av andre aksjonærer. I tillegg kan associate-selskaper være mindre likvide enn børsnoterte aksjer, og det kan være vanskelig å selge en minoritetspost raskt. Regnskapsmessig kan svingninger i associate-selskapets resultat skape volatilitet i morselskapets resultatregnskap, selv om kontantstrømmen ikke nødvendigvis påvirkes.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at et associate company automatisk er et datterselskap dersom eierandelen er over 20 %. Men det er graden av kontroll som avgjør, ikke bare prosenten. Hvis morselskapet har avtaler som gir det reell kontroll, kan det likevel være et datterselskap selv med lavere eierandel. Omvendt kan en eierandel på over 50 % i praksis være et associate-selskap dersom andre forhold hindrer kontroll (for eksempel ved konkurs eller regulatoriske begrensninger).

En annen misforståelse er at egenkapitalmetoden er det samme som konsolidering. Det er den ikke – ved konsolidering legges alle eiendeler og gjeld inn linje for linje, mens ved egenkapitalmetoden vises kun én linje i balansen. Dette gjør at associate-selskapets gjeld ikke påvirker morselskapets gjeldsgrad.

Noen investorer tror også at utbytte fra associate-selskapet er den eneste inntekten morselskapet får. Men som vi har sett, resultatføres andelen av resultatet uavhengig av utbytte. Dette betyr at morselskapet kan vise et resultat selv om associate-selskapet ikke betaler utbytte.

Oppsummering

Et associate company er et selskap der et morselskap har en eierandel på 20–50 % og betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Investeringen regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, som gir et mer nyansert bilde av verdiutviklingen enn rene utbytter.

For investorer er det viktig å forstå hvordan associate-selskaper påvirker morselskapets regnskap. Andelen av associate-selskapets resultat kan utgjøre en betydelig del av morselskapets inntjening, og balanseført verdi kan svinge med underliggende resultater.

Å skille mellom associate-selskaper, datterselskaper og porteføljeinvesteringer er avgjørende for å tolke finansielle rapporter korrekt. Med denne kunnskapen kan du som investor bedre vurdere risikoen og avkastningspotensialet i selskaper med minoritetsandeler.