Hva er ASC 842?

ASC 842 står for Accounting Standards Codification Topic 842, og er den amerikanske regnskapsstandarden for leieavtaler (leases). Standarden ble utviklet av Financial Accounting Standards Board (FASB) og trådte i kraft for regnskapsår som begynner etter 15. desember 2018. For børsnoterte selskaper var ikrafttredelsen allerede fra 2019. Hovedformålet med ASC 842 er å øke gjennomsiktigheten i regnskapet ved å kreve at de fleste leieavtaler balanseføres. Før denne standarden kunne operasjonelle leieavtaler holdes utenfor balansen (off-balance sheet financing), noe som ga et ufullstendig bilde av selskapets finansielle forpliktelser. For en norsk investor som analyserer amerikanske aksjer, er det avgjørende å forstå ASC 842 for å kunne sammenligne nøkkeltall på tvers av selskaper og over tid.

Forstå ASC 842

ASC 842 definerer en leieavtale som en kontrakt som overfører retten til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel i en periode mot vederlag. Standarden skiller mellom to typer leieavtaler: operasjonelle leieavtaler og finansielle leieavtaler (tidligere kalt kapitalleieavtaler). Forskjellen ligger i hvordan kostnadene resultatføres. For en operasjonell leieavtale føres en lineær leiekostnad over leieperioden. For en finansiell leieavtale føres avskrivninger på rett-til-bruk-eiendelen og rentekostnad på leieforpliktelsen, noe som gir en høyere kostnad tidlig i perioden. Uansett type må både eiendelen og forpliktelsen innregnes i balansen. Dette er en markant endring fra tidligere, da operasjonelle leieavtaler kun ble opplyst i noter. For investorer betyr dette at balansen nå gir et mer fullstendig bilde av selskapets forpliktelser, men det krever også at man forstår fotnotene for å skille mellom de to typene leieavtaler.

Hvordan fungerer ASC 842?

Når et selskap inngår en leieavtale som omfattes av ASC 842, må det på startdatoen måle leieforpliktelsen til nåverdien av fremtidige leiebetalinger. Diskonteringsrenten er vanligvis den implisitte renten i leieavtalen, eller selskapets marginale lånerente dersom den implisitte renten ikke er lett tilgjengelig. Samtidig balanseføres en rett-til-bruk-eiendel (right-of-use asset) til samme beløp, justert for eventuelle direkte kostnader og forskuddsbetalinger. Deretter avskrives eiendelen over leieperioden, mens forpliktelsen reduseres i takt med betalingene. For operasjonelle leieavtaler føres leiekostnaden lineært (summen av avskrivning og rente blir tilnærmet lineær). For finansielle leieavtaler føres en høyere kostnad tidlig i perioden. Standarden krever også omfattende noteopplysninger, inkludert en forfallsanalyse av leieforpliktelser. Tabellen nedenfor viser et forenklet eksempel på hvordan en operasjonell leieavtale påvirket balansen før og etter ASC 842.

Historisk bakgrunn

Før ASC 842 var ASC 840 (tidligere SFAS 13) gjeldende. Under ASC 840 ble leieavtaler klassifisert som enten operasjonelle eller finansielle, men operasjonelle leieavtaler ble ikke balanseført. Dette førte til at selskaper kunne skjule store forpliktelser utenfor balansen, for eksempel leieavtaler for butikklokaler, fly eller maskiner. Etter finanskrisen i 2008 ble det stilt spørsmål ved om regnskapsreglene ga et rettvisende bilde. FASB og det internasjonale standardstyret IASB samarbeidet om å utvikle en ny standard. Resultatet ble ASC 842 (US GAAP) og IFRS 16 (internasjonalt). IFRS 16 trådte i kraft i 2019 og har i praksis samme effekt, men med noen forskjeller i detaljer. For norske investorer er det viktig å merke seg at norske selskaper som rapporterer etter IFRS, følger IFRS 16, mens amerikanske selskaper følger ASC 842. Selv om begge standardene balansefører leieavtaler, kan det være avvik i hvordan enkelte avtaler klassifiseres og måles.

Praktisk eksempel

La oss ta et eksempel med et norsk selskap som leier et lager i Oslo. Leieavtalen løper over 5 år med en årlig leie på 1 000 000 NOK, betalt etterskuddsvis. Diskonteningsrenten (selskapets marginale lånerente) er 5 %. Nåverdien av leiebetalingene beregnes: 1 000 000 × (1 - 1,05⁻⁵) / 0,05 ≈ 4 329 476 NOK. Under ASC 842 balanseføres en rett-til-bruk-eiendel og en leieforpliktelse på 4 329 476 NOK ved starten. Hvert år avskrives eiendelen lineært med 4 329 476 / 5 = 865 895 NOK. Leieforpliktelsen reduseres med differansen mellom betalingen og rentekostnaden. Første år: rentekostnad = 4 329 476 × 5 % = 216 474 NOK, nedbetaling = 1 000 000 - 216 474 = 783 526 NOK, ny forpliktelse = 3 545 950 NOK. Resultatet før skatt viser en total kostnad på 865 895 + 216 474 = 1 082 369 NOK første år, noe som er høyere enn den lineære leiekostnaden på 1 000 000 NOK under gammel standard. Etter hvert synker rentekostnaden, og totalkostnaden nærmer seg 1 000 000 NOK. Tabellen nedenfor viser utviklingen over 5 år.

Fordeler og ulemper

Fordeler med ASC 842 for investorer: Balansen gir et mer fullstendig bilde av selskapets gjeldsforpliktelser, noe som gjør det lettere å beregne gjeldsgrad og sammenligne selskaper. Standardiseringen reduserer muligheten for å skjule gjeld utenfor balansen. Informasjonen i notene er mer detaljert, inkludert forfallsanalyser. Ulemper: Sammenligning på tvers av land kan være vanskelig fordi IFRS 16 og ASC 842 har ulike regler for enkelte typer leieavtaler (for eksempel korte leieavtaler og leieavtaler av lav verdi). Overgangen kan ha ført til engangseffekter i regnskapet som investorer må justere for. Videre kan balanseføringen føre til at nøkkeltall som egenkapitalandel og avkastning på eiendeler (ROA) blir kunstig lav, selv om den underliggende økonomien er uendret. Investorer bør derfor også se på justerte nøkkeltall som ekskluderer leieforpliktelser for å få et bedre sammenligningsgrunnlag.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at ASC 842 behandler alle leieavtaler som finansielle leieavtaler. Det stemmer ikke. Operasjonelle leieavtaler balanseføres fortsatt som operasjonelle, men forskjellen ligger i resultatføringen. En annen misforståelse er at ASC 842 bare gjelder for store selskaper. Alle selskaper som rapporterer etter US GAAP, må følge standarden, men det finnes forenklinger for korte leieavtaler (under 12 måneder) og leieavtaler av lav verdi. En tredje misforståelse er at ASC 842 og IFRS 16 er identiske. Selv om de er like, er det forskjeller i klassifisering av salg og tilbakeleie, måling av restverdigarantier og overgangsregler. For norske investorer som analyserer både norske (IFRS) og amerikanske (US GAAP) selskaper, er det viktig å være oppmerksom på disse forskjellene.

Oppsummering

ASC 842 er en viktig regnskapsstandard som har gjort leieavtaler mer synlige i selskapers balanser. For investorer betyr dette at man får et bedre grunnlag for å vurdere selskapers reelle gjeldsbelastning og finansielle risiko. Samtidig krever standarden at man setter seg inn i fotnoter og tilleggsopplysninger for å forstå hvilke typer leieavtaler selskapet har, og hvordan de påvirker nøkkeltallene. Ved å sammenligne balanseførte leieforpliktelser med selskapets egenkapital og driftsresultat, kan investorer få innsikt i hvor avhengig selskapet er av leieavtaler. For norske investorer med amerikanske aksjer i porteføljen er ASC 842 et begrep man bør kjenne til for å kunne gjøre grundige analyser.