Hva er ASC 606? – En enkel guide for norske investorer

Hva er ASC 606?

ASC 606 står for Accounting Standards Codification Topic 606 og er regnskapsstandarden for inntektsføring fra kontrakter med kunder. Den ble utviklet av Financial Accounting Standards Board (FASB) og trådte i kraft for børsnoterte selskaper i regnskapsår som startet etter 15. desember 2017. Standarden gjelder for alle selskaper som rapporterer etter US GAAP, uansett størrelse eller bransje.

Før ASC 606 fantes det en rekke bransjespesifikke regler og tolkninger som ofte førte til inkonsistent rapportering. For eksempel kunne to like selskaper i samme bransje rapportere inntekter helt forskjellig. ASC 606 erstatter disse med en felles, prinsippbasert modell.

Standarden er tett harmonisert med IFRS 15, den tilsvarende internasjonale standarden. Dette betyr at selskaper som rapporterer etter IFRS i Norge (de fleste børsnoterte) følger IFRS 15, mens selskaper som rapporterer etter US GAAP (for eksempel norske selskaper notert på NYSE eller Nasdaq) må følge ASC 606. Forskjellene er små, men kan ha betydning i spesifikke tilfeller.

Forstå ASC 606

For å forstå hvorfor ASC 606 er viktig, må man se på utfordringene før standarden kom. Tidligere hadde ulike bransjer egne regler: for bygg- og anleggsvirksomhet var det «prosentvis ferdigstillelse», for programvare var det «SOP 97-2» og for telekom var det spesifikke retningslinjer. Dette gjorde det nesten umulig å sammenligne inntekter på tvers av selskaper eller bransjer.

ASC 606 løser dette ved å definere en felles femtrinnsmodell som alle må følge. Modellen tvinger selskaper til å tenke gjennom når de faktisk har levert varen eller tjenesten til kunden, og når de dermed har krav på betaling. Dette gir investorer et mer nyansert bilde av selskapets inntektsstrøm.

For norske investorer er det særlig viktig å være oppmerksom når man analyserer selskaper som er notert i USA. Mange norske teknologiselskaper som har valgt å børsnoteres i New York, må rapportere etter US GAAP og dermed ASC 606. Hvordan de anvender standarden, kan påvirke både omsetningstall og resultat.

Hvordan fungerer ASC 606?

Kjernen i ASC 606 er femtrinnsmodellen. Hvert trinn må følges for å bestemme når og hvor mye inntekt som skal innregnes.

Trinn 1: Identifiser kontrakten med kunden. En kontrakt er en avtale som skaper juridiske rettigheter og plikter. Den må være godkjent, ha kommersielt innhold, og det må være sannsynlig at selskapet vil motta vederlaget.

Trinn 2: Identifiser ytelsesforpliktelsene i kontrakten. En ytelsesforpliktelse er en lovnad om å overføre en vare eller tjeneste til kunden. Hvis en kontrakt inneholder flere distinkte varer eller tjenester (for eksempel en lisens pluss support), må de skilles ut som separate forpliktelser.

Trinn 3: Fastsett transaksjonsprisen. Dette er det beløpet selskapet forventer å ha krav på i bytte mot varene eller tjenestene. Transaksjonsprisen kan inkludere variable elementer som rabatter, bonuser eller straff, og må estimeres.

Trinn 4: Alloker transaksjonsprisen til de ulike ytelsesforpliktelsene. Prisen fordeles basert på relative, uavhengige salgspriser. Hvis en uavhengig salgspris ikke er observerbar, må selskapet estimere den.

Trinn 5: Innfør inntekt når (eller etter hvert som) ytelsesforpliktelsen oppfylles. Inntekten innregnes når kontrollen over varen eller tjenesten overføres til kunden, enten på et tidspunkt (for eksempel ved levering) eller over tid (for eksempel ved løpende tjenester).

Tabellen under oppsummerer de fem trinnene:

Historisk bakgrunn

Før ASC 606 var inntektsføringsreglene i US GAAP preget av et lappeteppe av bransjespesifikke veiledninger. SEC hadde egne regler (Staff Accounting Bulletins), og FASB hadde ulike «Statements of Position» for forskjellige bransjer. Dette førte til manglende sammenlignbarhet og ga rom for kreativ regnskapsføring.

På begynnelsen av 2000-tallet startet FASB og IASB et samarbeid for å utvikle en felles standard for inntektsføring. Målet var å skape én prinsippbasert modell som kunne brukes på tvers av bransjer og land. Etter mange år med diskusjoner og høringsrunder ble den endelige standarden publisert i mai 2014.

For børsnoterte selskaper i USA trådte ASC 606 i kraft for regnskapsår som startet etter 15. desember 2017. Selskaper kunne også velge å ta den i bruk tidligere. Overgangen var krevende for mange, spesielt innen programvare, telekom og bygg, der inntektsføringsmønstrene endret seg betydelig.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel. «Norsk Programvare AS» inngår en kontrakt med en kunde om å levere en programvarelisens for 8 millioner NOK, pluss ett års support og oppdateringer for 2 millioner NOK. Total kontraktssum er 10 millioner NOK.

Etter ASC 606 må selskapet først identifisere to ytelsesforpliktelser: lisensen (levert på et tidspunkt) og supporttjenesten (levert over tid). Deretter fastsettes transaksjonsprisen til 10 millioner NOK. Selskapet allokerer prisen basert på relative, uavhengige salgspriser. Hvis lisensen alene ville kostet 8 millioner og support 2 millioner, allokeres 8 millioner til lisensen og 2 millioner til support.

Inntekten for lisensen innregnes når kunden får tilgang – for eksempel ved levering. Inntekten for support innregnes over tid, for eksempel 166 667 NOK per måned i 12 måneder. Resultatet blir at selskapet rapporterer 8 millioner i umiddelbar inntekt og 2 millioner fordelt over året.

Uten ASC 606 kunne selskapet ha innregnet hele 10 millioner ved kontraktsinngåelse, noe som ville gitt et misvisende bilde av inntjeningen. Standarden sikrer at inntekten matches med leveransen av varen eller tjenesten.

Fordeler og ulemper

Fordeler: ASC 606 gir økt sammenlignbarhet mellom selskaper og bransjer. Investorer kan lettere vurdere inntektskvaliteten og forstå når inntekter faktisk opptjenes. Standarden krever også omfattende noteopplysninger, inkludert informasjon om kontraktsforpliktelser og gjenværende ytelsesforpliktelser, noe som gir innsikt i fremtidige inntekter.

Ulemper: Standarden er kompleks og krever betydelige estimater og skjønn, særlig ved allokering av transaksjonspris og vurdering av variable vederlag. Implementeringskostnadene var høye for mange selskaper. I tillegg kan endringer i inntektsføringstidspunkt føre til volatilitet i rapporterte inntekter, noe som kan forvirre investorer som ikke er kjent med standarden.

For norske investorer er det viktig å lese notene i årsrapporten for å forstå hvordan selskapet anvender ASC 606. Selskaper som rapporterer etter IFRS 15 har tilsvarende krav, men detaljene kan variere.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: ASC 606 gjelder bare for amerikanske selskaper. Dette er feil. Standarden gjelder for alle selskaper som rapporterer etter US GAAP, uavhengig av hvor de er registrert. Norske selskaper notert på amerikanske børser må derfor følge ASC 606.

Misforståelse 2: ASC 606 og IFRS 15 er identiske. Selv om de er svært like, finnes det forskjeller. For eksempel har ASC 606 strengere krav til når en lisens anses som «funksjonelt» eller «symbolsk», og overgangsreglene er ulike. Investorer bør være oppmerksomme på at tallene ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare.

Misforståelse 3: ASC 606 fører alltid til tidligere inntektsføring. Dette avhenger av kontraktsstrukturen. For noen selskaper (spesielt innen programvare) kan inntektsføringen bli utsatt, fordi de må fordele inntekten over en lengre periode i stedet for å innregne alt ved levering.

Oppsummering

ASC 606 er en grunnleggende regnskapsstandard som har endret måten selskaper rapporterer inntekter på. For norske investorer er den relevant når de analyserer selskaper som rapporterer etter US GAAP, for eksempel norske tech-selskaper notert i USA. Femtrinnsmodellen gir en systematisk tilnærming som øker sammenlignbarheten, men krever også at investorer setter seg inn i notene for å forstå de underliggende estimatene.

Selv om standarden kan virke teknisk, er det viktig å ha grunnleggende kjennskap til den for å kunne vurdere kvaliteten på et selskaps inntekter. Husk at inntektsføring er et av de mest sentrale tallene i regnskapet, og små endringer i tidspunkt eller allokering kan ha stor innvirkning på resultatet.

Ved å forstå ASC 606 blir du en mer opplyst investor som kan stille de riktige spørsmålene når du leser kvartalsrapporter og årsmeldinger.