Hva er ARR benchmark? - Forklaring og eksempler

Hva er ARR benchmark?

ARR benchmark er et verktøy for å sammenligne et selskaps årlige tilbakevendende inntekter (ARR) med etablerte standarder i bransjen. ARR står for annual recurring revenue og er et nøkkeltall for selskaper som selger abonnementer eller andre gjentakende tjenester. En benchmark kan være et gjennomsnitt, en median eller et intervall for ARR-vekst, ARR per kunde eller ARR-margin, hentet fra en gruppe sammenlignbare selskaper.

For investorer fungerer ARR benchmark som et referansepunkt for å vurdere om et selskap presterer over eller under forventning. For eksempel, hvis den typiske ARR-veksten i programvarebransjen er 30 prosent år over år, og et selskap viser 50 prosent vekst, indikerer det sterk momentum. Omvendt kan en vekst på 10 prosent signalisere modning eller utfordringer.

ARR benchmark er spesielt utbredt i teknologisektoren, spesielt innen SaaS (software as a service). I Norge har vi sett en økning i børsnoterte abonnementsselskaper som Kahoot! og Visma, og investorer bruker ARR benchmark for å sette disse selskapene i perspektiv. Benchmarket kan også omfatte internasjonale peers, for eksempel amerikanske Salesforce eller nederlandske Adyen.

Forstå ARR benchmark

For å forstå ARR benchmark må man først vite hva ARR måler. ARR beregnes ved å ta den månedlige tilbakevendende inntekten (MRR) og multiplisere med 12. Det er viktig å skille ARR fra total omsetning, fordi ARR kun inkluderer inntekter som sannsynligvis gjentas år etter år. Engangsinntekter, som konsulenttimer eller maskinvaresalg, holdes utenfor.

En ARR benchmark kan uttrykkes på flere måter. Vanligst er årlig ARR-vekst i prosent, men også ARR per ansatt, ARR per kunde eller ARR-margin (ARR dividert på totale driftskostnader). For eksempel kan en benchmark for norske SaaS-selskaper være at median ARR-vekst ligger på 25–35 prosent, ifølge bransjerapporter fra Norsk venturekapitalforening.

Investorer bruker ARR benchmark for å identifisere vekstaksjer. Et selskap som konsekvent overgår benchmarket, kan være en kandidat for høyere verdsettelse. Samtidig må man ta hensyn til selskapets fase: en oppstart kan ha 200 prosent ARR-vekst fra en lav base, mens et modent selskap som Visma har lavere vekst men høy lønnsomhet. Derfor bør benchmarket justeres for selskapsstørrelse og sektor.

Hvordan fungerer ARR benchmark?

ARR benchmark fungerer ved å samle inn data fra en gruppe sammenlignbare selskaper og beregne statistiske mål som gjennomsnitt, median, øvre og nedre kvartil. For eksempel kan en analyse av 50 norske SaaS-selskaper vise at median ARR-vekst er 30 prosent, og at de 25 prosent beste har vekst over 50 prosent. Investorer kan deretter plassere et enkelt selskap i denne fordelingen.

For å bruke ARR benchmark praktisk, må du først finne selskapets ARR. Dette rapporteres ofte i kvartalsrapporter for børsnoterte selskaper. For private selskaper kan du finne estimater i bransjeanalyser. Deretter sammenligner du veksten med benchmarket. Hvis selskapet ditt har ARR på 100 millioner kroner og vokser 40 prosent, mens benchmarket er 30 prosent, ligger det over gjennomsnittet.

Det finnes også mer avanserte varianter, som ARR benchmark justert for kundebevaring (churn). Et selskap med lav churn kan ha lavere vekst men likevel være mer verdifullt. Tabellen nedenfor viser et eksempel på hvordan ARR benchmark kan se ut for ulike segmenter:

Historisk bakgrunn

ARR som begrep ble populært på 2010-tallet i takt med fremveksten av SaaS-forretningsmodeller. Før dette brukte man tradisjonelle mål som omsetning og EBITDA for å vurdere selskaper. Men abonnementsmodeller skapte behov for et mål som fanget opp den forutsigbare, gjentakende inntektsstrømmen. ARR ble raskt tatt i bruk av venturekapitalister og børsanalytikere.

ARR benchmark oppsto som et svar på behovet for å sammenligne selskaper på tvers av størrelse og sektor. I 2015 begynte analyser som Pacific Crest SaaS Survey å publisere årlige benchmark-tall for ARR-vekst og churn. Dette ble raskt standardreferanser for investorer. I Norge har miljøet rundt StartupLab og norsk venturekapital bidratt til å etablere lokale benchmark-data.

I dag publiserer flere konsulenthus og bransjeorganisasjoner jevnlig ARR benchmark-rapporter. For eksempel har Norsk Venturekapitalforening (NVCA) en årlig rapport som viser ARR-vekst for norske tech-selskaper. Dette gir norske investorer et godt sammenligningsgrunnlag uten å måtte stole utelukkende på internasjonale data.

Praktisk eksempel

La oss se på et praktisk eksempel med to fiktive norske selskaper: NorSaaS AS og NordicCloud AS. NorSaaS rapporterer ARR på 50 millioner kroner ved utgangen av 2024, opp fra 35 millioner året før – en vekst på 42,9 prosent. NordicCloud har ARR på 200 millioner, opp fra 170 millioner – en vekst på 17,6 prosent. Hvis bransjebenchmark for selskaper av deres størrelse er henholdsvis 35 prosent og 20 prosent, presterer NorSaaS over benchmarket, mens NordicCloud ligger litt under.

For å illustrere bruken av ARR benchmark i verdsettelse: Anta at gjennomsnittlig ARR-multippel for norske SaaS-selskaper er 8x. Da kan NorSaaS verdsettes til 50 mill. x 8 = 400 mill. kroner, men hvis selskapet vokser over benchmark, kan multiplikelen økes til 10x, noe som gir 500 mill. kroner. NordicCloud, med lavere vekst, kan få en multippel på 6x, altså 1,2 milliarder kroner.

Et virkelig eksempel er CrowdStrike, som ifølge Yahoo Finance hadde en ARR-økning på 250 prosent for sitt AI-produkt. Dette er langt over bransjebenchmark, og investorene reagerte med å prise aksjen høyt. Tilsvarende viste SentinelOne en ARR-vekst på 22,8 prosent, noe som var under enkelte konkurrenter, men likevel akseptabelt gitt selskapets marginer. Slike sammenligninger viser hvordan ARR benchmark brukes i praksis.

Fordeler og ulemper

Fordelen med ARR benchmark er at det gir et standardisert mål på vekst som kan sammenlignes på tvers av selskaper og tid. Det fokuserer på den mest forutsigbare delen av inntektene, noe som er spesielt nyttig i usikre markeder. For investorer gir det en rask indikasjon på om et selskap er i vekst eller stagnasjon. I tillegg er det enkelt å forstå og kommunisere.

Ulempen er at ARR benchmark kan være misvisende hvis man ikke justerer for forskjeller i forretningsmodell, kundebase eller geografi. For eksempel kan et selskap med høy ARR-vekst ha dårlig kundebevaring, noe som gjør veksten uholdbar. Benchmarket tar heller ikke hensyn til lønnsomhet; et selskap kan vokse raskt men tape penger på hver kunde. I tillegg er ARR benchmark ofte basert på et begrenset utvalg selskaper, spesielt i Norge, der antallet børsnoterte SaaS-selskaper er lite.

En annen utfordring er at ARR kan manipuleres gjennom aggressive salgsbetingelser eller lange kontrakter. Derfor bør investorer alltid kombinere ARR benchmark med andre nøkkeltall som churn rate, kundetilfredshet og kontantstrøm. Tabellen nedenfor oppsummerer fordeler og ulemper:

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at ARR benchmark er det samme som inntektsvekst. ARR benchmark fokuserer kun på gjentakende inntekter, mens inntektsvekst kan inkludere engangsposter. Et selskap kan ha høy inntektsvekst på grunn av et stort engangssalg, men lav ARR-vekst. Investorer som kun ser på topplinjen kan bli lurt.

En annen misforståelse er at høy ARR-vekst alltid er bra. Hvis veksten drives av rabatter eller dårlige kunder som snart slutter, kan ARR-veksten være misvisende. Derfor må man alltid sjekke churn rate. En tommelfingerregel er at ARR-vekst bør være minst dobbelt så høy som churn rate for å skape reell verdi.

Noen tror også at ARR benchmark bare er relevant for teknologiselskaper. Selv om det er mest utbredt der, kan abonnementsmodeller finnes i andre bransjer, som strømmetjenester (f.eks. Viaplay) eller treningssentre. I slike tilfeller kan man lage bransjespesifikke benchmark. Det viktigste er å forstå hva ARR måler og justere for bransjeforskjeller.

Oppsummering

ARR benchmark er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å vurdere vekstpotensialet i abonnementsselskaper. Det gir en standardisert referanse for å sammenligne et selskaps årlige tilbakevendende inntekter med bransjen. For norske investorer er det spesielt relevant ettersom flere norske tech-selskaper går på børs med abonnementsmodeller.

For å bruke ARR benchmark effektivt, må du forstå hvordan ARR beregnes, finne relevante benchmark-data (gjerne fra norske rapporter), og alltid kombinere med andre nøkkeltall som churn og margin. Husk at benchmarket er et utgangspunkt, ikke en fasit. Et selskap som vokser saktere enn benchmarket kan likevel være en god investering hvis det har høy lønnsomhet og lav risiko.

Ved å integrere ARR benchmark i din analyse, får du et bedre grunnlag for å identifisere vekstaksjer og unngå fallgruver. Det er et av flere verktøy i verktøykassen for aksjeinvestorer – men et av de viktigste for dem som investerer i fremtidens digitale økonomi.