Hva er AMM (automated market maker)? En komplett guide for norske investorer

Hva er AMM?

AMM står for automated market maker, eller automatisert markedsskaper på norsk. Det er en type handelsmekanisme som brukes i desentraliserte børser (DEX-er) for å muliggjøre handel uten en tradisjonell ordrebok. I stedet for å matche kjøpere og selgere direkte, benytter AMM-en en matematisk formel som automatisk setter prisen på en eiendel basert på tilgjengelig likviditet i en felles pool.

AMM-er revolusjonerte desentralisert finans (DeFi) da de ble introdusert med plattformer som Uniswap i 2018. De gjør det mulig for vanlige investorer å bli likviditetsleverandører ved å sette inn sine egne midler i en pool, og dermed tjene en andel av handelsgebyrene. For norske investorer som er vant til tradisjonelle aksjemarkeder, kan AMM-konseptet virke fremmed, men det bygger på samme prinsipp om å skape likviditet – bare på en helt desentralisert måte.

I dag finnes det flere varianter av AMM-er, som Uniswap (konstant produkt), Curve (stabile par), og Balancer (multippel vekting). Hver har sin egen formel og optimaliseringsmål, men fellesnevneren er at prisen bestemmes av et matematisk forhold i stedet for av en sentral aktør eller en ordrebok.

Forstå AMM

For å forstå AMM må du først se hvordan den skiller seg fra en tradisjonell børs. På Oslo Børs fungerer handel via en ordrebok der kjøpere og selgere legger inn bud og tilbud. Prisen finner sted når en kjøper og en selger blir enige. I en AMM finnes det ingen ordrebok – i stedet er det en pool med to (eller flere) eiendeler. Prisen på eiendelene i poolen bestemmes av en algoritme.

Den mest kjente algoritmen er konstant produkt-formelen: x * y = k. Her er x og y mengden av hver eiendel i poolen, og k er en konstant. Når noen kjøper eiendel x, fjernes x fra poolen og y tilsettes. For å opprettholde konstanten k, må prisen på x stige (fordi det blir mindre x igjen). Dette skaper en automatisk priskurve som gjør at store handler påvirker prisen mer enn små handler.

For norske investorer kan AMM sammenlignes med en valutavekslingsautomat. Legger du inn 1000 kroner og 100 euro i en maskin, vil maskinen justere kursen etter hvert som noen veksler. På samme måte justerer AMM-en prisen basert på tilbud og etterspørsel i poolen, men uten at noen mennesker trenger å godkjenne handelen.

Hvordan fungerer AMM?

En AMM består av tre hovedkomponenter: likviditetspoolen, prisfunksjonen og handelsmekanismen. Likviditetspoolen er en smartkontrakt som holder to eller flere eiendeler. Enhver kan sette inn eiendeler i poolen og bli en likviditetsleverandør. Til gjengjeld får de en andel av handelsgebyrene som påløper hver gang noen handler mot poolen.

Prisfunksjonen er hjertet i AMM-en. For en standard Uniswap-pool med to eiendeler (for eksempel ETH og en stablecoin som USDC) brukes formelen x y = k. La oss si at poolen har 10 ETH og 20 000 USDC. Da er k = 10 20 000 = 200 000. Hvis noen kjøper 1 ETH, må de betale en mengde USDC slik at det nye produktet fortsatt er 200 000. Etter kjøpet er det 9 ETH igjen, så mengden USDC må være 200 000 / 9 ≈ 22 222 USDC. Det betyr at kjøperen betaler 2 222 USDC for 1 ETH – prisen per ETH er 2 222 USDC. Legg merke til at prisen steg fra 2 000 USDC til 2 222 USDC på grunn av handelen.

Handelsgebyrene legges vanligvis oppå denne prisen. På Uniswap er standardgebyret 0,3 % per handel, som går til likviditetsleverandørene. Dermed blir den faktiske prisen noe høyere for kjøperen, og likviditetsleverandørene tjener på volumet.

Tabellen under viser hvordan prisen endrer seg ved ulike handelsstørrelser i poolen over:

Historisk bakgrunn

Konseptet med automatiserte markedsskapere har røtter i akademisk forskning om desentraliserte markeder, men den praktiske gjennombruddet kom med lanseringen av Uniswap i november 2018. Uniswap ble skapt av Hayden Adams og var inspirert av en idé fra Vitalik Buterin, medgrunnlegger av Ethereum. Plattformen introduserte den enkle konstant produkt-formelen og gjorde det mulig for alle å opprette likviditetspooler.

Før Uniswap var desentraliserte børser som EtherDelta avhengige av ordrebøker, noe som ga dårlig likviditet og trege handler. AMM-modellen løste dette ved å samle likviditet i en felles pool. I løpet av 2020, under den såkalte DeFi-sommeren, eksploderte bruken av AMM-er. Uniswap alene hadde på det tidspunktet en daglig handelsvolum på over 1 milliard dollar.

Siden den gang har flere AMM-varianter dukket opp. Curve Finance (2020) spesialiserte seg på stablecoin-par med lav prisglidning, og Balancer (2020) introduserte pooler med flere enn to eiendeler og fleksibel vekting. I Norge har interessen for AMM-er vokst i takt med kryptomarkedet, men de fleste norske investorer handler fortsatt via sentraliserte børser som Binance eller eToro. Likevel blir AMM-er stadig mer relevante, særlig for de som ønsker å tjene passiv inntekt gjennom likviditetsutvinning.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk vinklet eksempel. Tenk deg at du har 10 000 NOK og ønsker å bli likviditetsleverandør i en AMM-pool som består av en tokenisert aksje i Equinor (EQNR) og en stablecoin som USDC (knyttet til amerikanske dollar). For enkelhets skyld antar vi at 1 EQNR koster 200 USDC, og at 1 USDC = 10 NOK (kursen er bare et eksempel). Du setter inn 50 EQNR (verdt 10 000 USDC) og 10 000 USDC. Poolen har totalt 500 EQNR og 100 000 USDC, så din andel er 10 %.

Etter en uke har det skjedd handler i poolen som genererte 300 USDC i gebyrer. Din andel på 10 % gir deg 30 USDC. Men i løpet av uken har prisen på EQNR utenfor poolen steget til 220 USDC (for eksempel på Oslo Børs). I poolen derimot, har forholdet mellom EQNR og USDC endret seg på grunn av handler. La oss si at poolen nå har 480 EQNR og 110 000 USDC (prisen per EQNR i poolen er 110 000 / 480 ≈ 229 USDC). Hvis du trekker ut midlene dine, får du 10 % av poolen: 48 EQNR og 11 000 USDC. Verdien av dette er (48 229) + 11 000 = 10 992 + 11 000 = 21 992 USDC, altså 21 992 USDC. Men hvis du bare hadde holdt de opprinnelige 50 EQNR og 10 000 USDC utenfor poolen, ville verdien vært (50 220) + 10 000 = 11 000 + 10 000 = 21 000 USDC. Du har altså tjent 992 USDC ekstra takket være gebyrene, men du har også opplevd en liten impermanent loss fordi pool-prisen avvek noe fra markedsprisen.

Dette eksemplet viser at AMM-investeringer kan lønne seg, men at man må følge med på prisbevegelser og forstå impermanent loss.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Desentralisert og tillitsløs: Du trenger ikke å stole på en sentral motpart. Handler skjer direkte mot smartkontrakten.
• Alltid tilgjengelig: AMM-er er åpne 24/7, uten pauser for helger eller helligdager.
• Mulighet for passiv inntekt: Likviditetsleverandører tjener gebyrer på alle handler i poolen.
• Ingen ordrebok: Slipper problemer med tynn likviditet og store spreader i tynt handlede par.

Ulemper:

• Impermanent loss: Når prisforholdet mellom eiendelene endrer seg, kan likviditetsleverandøren tape i forhold til å bare holde eiendelene.
• Prisglidning: Store handler kan føre til betydelig glidning, spesielt i små pooler.
• Smartkontraktsrisiko: Feil i koden kan føre til tap av midler. Flere AMM-er har blitt hacket.
• Skattemessig kompleksitet: I Norge kan gevinster fra likviditetsutvinning være skattepliktig som kapitalinntekt, og hver transaksjon kan utløse skattehendelser.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: AMM er det samme som en tradisjonell børs. Nei, en tradisjonell børs bruker en ordrebok der kjøpere og selgere matches. AMM bruker en matematisk formel og en felles likviditetspool. Det er ingen direkte matching av ordrer.

Misforståelse 2: Likviditetsutvinning er risikofri passiv inntekt. Mange tror at å sette inn penger i en AMM-pool er som å sette dem i en bankkonto. Men impermanent loss kan spise opp gevinstene, spesielt i volatile markeder. Gebyrinntektene må veie opp for dette.

Misforståelse 3: AMM-er er bare for kryptovaluta. Selv om de fleste AMM-er i dag handler kryptovaluta, kan teknologien brukes for alle digitale eiendeler, inkludert tokeniserte aksjer, råvarer og eiendom. Flere prosjekter jobber med å bringe tradisjonelle aksjer inn i DeFi via AMM-er.

Misforståelse 4: Du trenger mye kapital for å delta. Du kan sette inn små beløp i en pool, men vær oppmerksom på at gebyrkostnadene (spesielt på Ethereum) kan være høye. På billigere nettverk som Polygon eller Arbitrum er terskelen lavere.

Oppsummering

AMM (automated market maker) er en innovativ handelsmekanisme som har forandret måten vi handler digitale eiendeler på. Ved å erstatte ordrebøker med matematiske formler og likviditetspooler, har AMM-er gjort det mulig for vanlige investorer å delta i desentralisert handel og tjene passiv inntekt.

For norske investorer som vurderer å bruke AMM-er, er det viktig å forstå både mulighetene og risikoene. Impermanent loss, prisglidning og skattemessige forhold må vurderes nøye. Samtidig gir AMM-er en unik mulighet til å handle og tjene penger på en måte som ikke er mulig på tradisjonelle børser.

Teknologien er fortsatt i utvikling, og vi ser stadig nye varianter som forbedrer effektiviteten og reduserer risiko. For den norske investoren som ønsker å utforske DeFi, er AMM-er et godt sted å starte – men alltid med forsiktighet og grundig research.