Hva er algorithmic stablecoin?

En algorithmic stablecoin er en kryptovaluta som er designet for å holde en stabil verdi, typisk 1:1 mot en fiat-valuta som amerikanske dollar. I motsetning til tradisjonelle stablecoins som USDT (Tether) eller USDC, som har reserver av dollar eller tilsvarende verdipapirer i bank, har ikke algorithmic stablecoins noen slike reserver. I stedet bruker de smartkontrakter og algoritmer for å regulere tilbudet av mynten. Når prisen stiger over 1 dollar, lager algoritmen flere mynter for å presse prisen ned. Når prisen faller under 1 dollar, kjøper algoritmen tilbake mynter for å redusere tilbudet og øke prisen. Denne mekanismen kalles ofte «seigniorage» og er inspirert av hvordan sentralbanker styrer pengetilbudet i en nasjonaløkonomi.

Forstå algorithmic stablecoin

For å forstå algorithmic stablecoins må man først skjønne hvorfor de ble utviklet. Kryptomarkedet er svært volatilt – Bitcoin kan falle 20 % på en dag. Det gjør det vanskelig å bruke krypto til daglige betalinger eller som verdilager. Stablecoins ble derfor laget for å gi en «trygg havn» inne i kryptoøkosystemet. Men fiat-baserte stablecoins krever tillit til at utstederen faktisk har reservene. Flere ganger har Tether blitt anklaget for ikke å ha full dekning. Algorithmic stablecoins skulle løse dette ved å være desentraliserte og gjennomsiktige – styrt av kode i stedet for mennesker. Problemet er at koden ikke alltid fungerer som forventet, spesielt i panikksituasjoner. TerraUSDs kollaps viste at algoritmen ikke kunne håndtere et massivt salgspress, og hele systemet brøt sammen.

Hvordan fungerer algorithmic stablecoin?

De fleste algorithmic stablecoins bruker et to-token-system. Ta Terra som eksempel: Det fantes UST (stablecoin) og LUNA (volatilt token). For å lage én UST måtte man brenne LUNA til en verdi av 1 dollar. Omvendt kunne man veksle én UST tilbake til 1 dollar i LUNA. Denne arbitrasjemekanismen skulle sørge for at UST alltid var verdt 1 dollar. Hvis UST sank til 0,99 dollar, ville tradere kjøpe billig UST, veksle den til LUNA til 1 dollar, selge LUNA og tjene 0,01 dollar per mynt. Det økte etterspørselen etter UST og presset prisen opp. Hvis UST steg til 1,01 dollar, ville tradere gjøre det motsatte. Algoritmen fungerte så lenge alle trodde på systemet. Men da tilliten forsvant, ble LUNA trykket i enorme mengder for å møte utvekslingskravene, noe som førte til hyperinflasjon og verdiløshet.

Historisk bakgrunn

De første algorithmic stablecoin-eksperimentene kom rundt 2014 med prosjekter som NuBits og Basecoin, men de mislyktes. Terra (Luna) ble lansert i 2018 og vokste raskt i 2020–2021, delvis drevet av det populære spareproduktet Anchor Protocol som ga 20 % rente på UST-innskudd. I mai 2022 startet et stort salg av UST, og algoritmen klarte ikke å opprettholde peggen. UST falt til under 10 cent, og LUNA kollapset fra over 80 dollar til nesten null på få dager. Totalt ble over 40 milliarder dollar i markedsverdi utslettet. Hendelsen førte til strengere regulatorisk oppmerksomhet, spesielt i USA og EU. I Norge advarte Finanstilsynet mot risikoen ved stablecoins og kryptoinvesteringer generelt. Til tross for Terra-kollapsen lanseres det fortsatt nye algorithmic stablecoins – for eksempel Tower Finance i 2024 og Aoki Alameda-prosjektet på Arbitrum – men investorene er langt mer skeptiske.

Praktisk eksempel

La oss si at du som norsk investor kjøper 1000 algorithmic stablecoins kalt «NOKStable» (et tenkt eksempel) som skal være verdt 1 norsk krone hver. Systemet har et søstertoken kalt «NOKVol». For å lage én NOKStable må du brenne NOKVol til en verdi av 1 krone. Hvis NOKStable faller til 0,90 kroner, kan du kjøpe 1000 NOKStable for 900 kroner, veksle dem til 1000 kroner i NOKVol, selge NOKVol og tjene 100 kroner. Arbitrasjen vil presse prisen opp. Men hvis alle samtidig prøver å veksle NOKStable til NOKVol, vil NOKVols pris falle raskt fordi det trykkes uendelig mange nye mynter. Da blir systemet ustabilt. I verste fall kan NOKStable falle til null, og du sitter igjen med verdiløse tokens. Dette er akkurat det som skjedde med Terra.

Fordeler og ulemper

Fordeler: Algorithmic stablecoins er desentraliserte og krever ingen tillit til en sentral utsteder. De kan være mer transparente enn fiat-baserte stablecoins fordi all kode er åpen. De kan også tilby høyere avkastning i DeFi-plattformer fordi de ikke trenger å dekke reservekostnader. Ulemper: Risikoen er ekstremt høy. Algoritmen kan bryte sammen under stress, som Terra viste. Det finnes ingen sikkerhetsnett eller innskuddsgaranti. For norske investorer er det også skattemessige utfordringer: tap på stablecoins kan være fradragsberettiget, men gevinst skattlegges som aksjeinntekt. I tillegg er det ingen norsk regulering som beskytter forbrukeren. En sammenligningstabell kan oppsummere:

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Algorithmic stablecoins er like trygge som vanlige stablecoins.» Sannheten er at de har fundamentalt høyere risiko fordi de ikke har reelle reserver. Misforståelse 2: «Koden kan ikke feile.» Koden kan ha feil, og selv perfekt kode kan ikke forhindre et bank run. Misforståelse 3: «Hvis prisen faller, kan jeg alltid veksle tilbake til søstertokenet.» Det stemmer bare så lenge søstertokenet har verdi. Under Terra-kollapsen ble LUNA verdiløst. Misforståelse 4: «Algorithmic stablecoins er fremtidens penger.» Mange eksperter mener de er for risikable til å bli utbredt, og regulatorer jobber med å forby eller begrense dem.

Oppsummering

Algorithmic stablecoins er et spennende, men svært risikabelt eksperiment innen kryptovaluta. De forsøker å skape stabilitet uten reserver, men historien – spesielt Terra-kollapsen – viser at tillit er vanskelig å opprettholde når panikken setter inn. For norske investorer er det viktig å forstå at disse instrumentene ikke er regulert av norske myndigheter, og at man kan tape hele investeringen. Hvis du vurderer å investere i en algorithmic stablecoin, bør du sette deg grundig inn i mekanismene og være forberedt på ekstrem volatilitet. En god tommelfingerregel er å aldri investere mer enn du har råd til å tape.