Aktiv andel i fond – hva er det og hvordan måles det?

Hva er aktiv andel?

Aktiv andel er et sentralt begrep for investorer som ønsker å forstå hvordan et aksjefond forvaltes. Kort fortalt måler aktiv andel hvor stor del av fondets portefølje som avviker fra en valgt referanseindeks. Dersom et fond har en aktiv andel på 70 prosent, betyr det at 70 prosent av porteføljen er plassert i aksjer med andre vekter enn i indeksen, mens de resterende 30 prosentene følger indeksen. Begrepet ble først introdusert i en akademisk artikkel av Martijn Cremers og Antti Petajisto i 2009, og har siden blitt et standard mål for å vurdere graden av aktiv forvaltning.

For investorer er aktiv andel nyttig fordi den gir et konkret tall på hvor mye fondsforvalteren tar aktive valg. Et fond med lav aktiv andel, for eksempel under 20 prosent, vil i praksis oppføre seg svært likt indeksen. Slike fond kalles gjerne indeksnære eller passive. På den andre siden vil et fond med høy aktiv andel, over 80 prosent, ha en portefølje som skiller seg markant fra indeksen. Dette gir forvalteren større mulighet til å skape meravkastning, men også større risiko for å gjøre det dårligere enn indeksen.

Det er viktig å merke seg at aktiv andel ikke sier noe om kvaliteten på forvaltningen. Et fond kan ha høy aktiv andel, men likevel gi dårlig avkastning dersom forvalterens valg er feil. Omvendt kan et fond med lav aktiv andel være et godt valg for investorer som ønsker lav kostnad og forutsigbar avkastning. Aktiv andel må derfor alltid sees i sammenheng med andre faktorer som forvaltningshonorar, historisk avkastning og risiko.

Forstå aktiv andel

For å forstå aktiv andel må vi først skille mellom aktiv og passiv forvaltning. Passiv forvaltning innebærer å følge en indeks så tett som mulig, for eksempel ved å kjøpe alle aksjene i Oslo Børs Hovedindeks i samme vekt som indeksen. Aktiv forvaltning derimot, innebærer at forvalteren tar bevisste valg om hvilke aksjer som skal over- eller undervektes i forhold til indeksen. Aktiv andel er nettopp et mål på graden av slike avvik.

Aktiv andel beregnes ved å summere de absolutte differansene mellom fondets vekter og indeksens vekter for hver enkelt aksje, og deretter dele på to. Formelen ser slik ut: Aktiv andel = (1/2) * Σ |w_i - w_i^indeks|. Resultatet er et tall mellom 0 og 100 prosent. En aktiv andel på 0 prosent betyr at fondet er identisk med indeksen, mens 100 prosent betyr at fondet ikke har noen aksjer til felles med indeksen, eller at vektene er helt forskjellige.

I praksis vil de fleste aktive fond ha en aktiv andel mellom 50 og 90 prosent. Noen fond, for eksempel sektorfond eller fond som investerer i små selskaper, kan ha aktiv andel nær 100 prosent fordi de ikke sammenlignes med en bred indeks. Det er også mulig for et indeksfond å ha en liten aktiv andel dersom det av praktiske årsaker ikke klarer å replikere indeksen perfekt, for eksempel på grunn av likviditetshensyn.

Hvordan fungerer aktiv andel?

Aktiv andel fungerer som et verktøy for å klassifisere fond og forstå forvaltningsstil. Når du som investor vurderer et aktivt forvaltet fond, kan aktiv andel gi deg en pekepinn på hvor mye fondet skiller seg fra indeksen. Dette er relevant fordi høyere aktiv andel ofte rettferdiggjør høyere forvaltningshonorar – du betaler for at forvalteren tar aktive valg. Men det er ingen garanti for at disse valgene gir bedre avkastning.

Aktiv andel måles typisk mot en relevant referanseindeks. For et norsk aksjefond kan referanseindeksen være Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) eller en skreddersydd indeks. Dersom fondet investerer i nordiske aksjer, må indeksen tilsvare det. Det er viktig at indeksen er representativ for fondets investeringsunivers, ellers blir aktiv andel misvisende. For eksempel vil et fond som kun investerer i teknologiaksjer ha høy aktiv andel mot en bred indeks, men det sier mer om sektoravgrensning enn om aktiv forvaltning.

I tillegg til aktiv andel brukes ofte tracking error som et supplement. Mens aktiv andel måler porteføljesammensetning, måler tracking error hvor mye fondets avkastning svinger i forhold til indeksen. Et fond kan ha høy aktiv andel, men lav tracking error dersom avvikene jevner seg ut. Omvendt kan et fond med moderat aktiv andel ha høy tracking error dersom avvikene er konsentrert i få aksjer med stor kursbevegelse.

Historisk bakgrunn

Begrepet aktiv andel ble introdusert i 2009 av professor Martijn Cremers ved Yale School of Management og Antti Petajisto ved New York University. I artikkelen «How Active Is Your Fund Manager? A New Measure That Predicts Performance» viste de at fond med høy aktiv andel i gjennomsnitt hadde bedre avkastning enn fond med lav aktiv andel, men at dette i stor grad skyldtes forvalterens dyktighet og ikke aktiv andel i seg selv. Studien ble en milepæl i forståelsen av aktiv forvaltning.

Før 2009 hadde investorer få konkrete mål på hvor aktive forvalterne egentlig var. Man kunne se på porteføljeomsetning eller antall aksjer, men disse målene var upresise. Aktiv andel ga et enkelt og intuitivt tall som raskt ble tatt i bruk av både akademikere og praktikere. I Norge har begrepet blitt stadig mer vanlig, og flere fondsforvaltere oppgir i dag aktiv andel i sine månedsrapporter.

I årene etter finanskrisen har interessen for passive indeksfond økt kraftig, delvis på grunn av lave kostnader og skepsis til aktive forvalteres evne til å slå markedet. Aktiv andel har derfor blitt et viktig verktøy for investorer som ønsker å vurdere om de får valuta for pengene i aktive fond. Samtidig har kritikere påpekt at aktiv andel alene ikke er tilstrekkelig for å forutsi fremtidig avkastning, og at den må kombineres med andre analyser.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret eksempel med et tenkt norsk aksjefond, «Norsk Aktivt Fond», som har referanseindeksen OSEBX. Fondet eier 30 aksjer, mens indeksen har 40 aksjer. Vi forenkler og ser på kun tre aksjer for å illustrere beregningen.

Anta at fondets vekter og indeksens vekter for aksjene A, B og C er som følger:

Et mer realistisk eksempel: Et norsk aktivt forvaltet fond som DNB Norge (et av de største norske aksjefondene) har historisk hatt en aktiv andel på rundt 60-70 prosent. Det betyr at omtrent to tredjedeler av porteføljen avviker fra indeksen. Dette gir forvalteren rom for å overvekte selskaper som Equinor eller DNB, og undervekte andre. Investorer som velger et slikt fond betaler et høyere forvaltningshonorar (typisk 1-2 prosent årlig) sammenlignet med et indeksfond som koster 0,2 prosent.

Fordeler og ulemper

Aktiv andel har flere styrker og svakheter som investorer bør kjenne til. Her er en oppsummering i tabellform:

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er at høy aktiv andel automatisk betyr bedre avkastning. Det stemmer ikke. Høy aktiv andel gir større spredning i mulige utfall, både positive og negative. Forvalteren kan ta feil, og da blir tapene større i forhold til indeksen. Forskning viser at fond med høy aktiv andel i gjennomsnitt ikke har bedre risikojustert avkastning enn indeksfond, etter kostnader.

En annen misforståelse er at aktiv andel er det samme som risiko. Aktiv andel måler kun avvik i porteføljesammensetning, ikke volatilitet eller markedsrisiko. Et fond med høy aktiv andel kan ha lav risiko hvis det investerer i stabile selskaper, mens et indeksfond kan ha høy risiko hvis markedet er ustabilt. Risiko måles bedre med standardavvik eller beta.

Noen tror også at et fond med 100 prosent aktiv andel er «bedre» enn et med 50 prosent. I realiteten kan et fond med 100 prosent aktiv andel være et sektorfond eller et smalere fond som ikke engang kan sammenlignes med en bred indeks. For en investor som ønsker bred eksponering mot det norske markedet, kan et slikt fond være uegnet.

Oppsummering

Aktiv andel er et nyttig mål for å forstå graden av aktiv forvaltning i et aksjefond. Det gir et konkret tall på hvor mye fondet avviker fra referanseindeksen, og kan hjelpe investorer med å vurdere om høyere forvaltningskostnader er fornuftige. Samtidig har aktiv andel begrensninger: den sier ingenting om forvalterens dyktighet, og den må alltid sees i sammenheng med andre faktorer som tracking error, kostnader og investeringsstrategi.

For norske investorer er aktiv andel spesielt relevant i et marked med mange aktive fond og økende konkurranse fra billige indeksfond. Ved å sette seg inn i begrepet kan du ta mer informerte valg om hvilke fond som passer din risikoprofil og forventninger til avkastning. Husk at et høyt tall ikke er en garanti for suksess – det er forvalterens evne til å utnytte avvikene som teller.