Hva er Accounts payable days?

Accounts payable days, ofte omtalt som leverandørgjeld dager på norsk, er et nøkkeltall som forteller hvor mange dager et selskap i gjennomsnitt bruker på å betale regningene sine til leverandører. Tenk på det som en tidslinje: fra varen eller tjenesten er mottatt til pengene faktisk forlater selskapets konto. Jo flere dager, desto lenger beholder selskapet kontantene – noe som kan være gunstig for likviditeten, men også et faresignal dersom forsinkelsen skyldes betalingsproblemer.

For aksjeinvestorer er dette tallet viktig fordi det sier noe om hvordan selskapet styrer arbeidskapitalen. Et selskap som betaler leverandører svært sent, kan ha en tøff forhandlingsposisjon, men det kan også tyde på at de sliter med å få inn penger fra egne kunder. Derfor må accounts payable days alltid ses i sammenheng med andre nøkkeltall som kundefordringsdager (debtor days) og lagerdager (inventory days).

I praksis brukes accounts payable days hyppig i regnskapsanalyse, både av finansanalytikere og private investorer. Det er et enkelt, men kraftfullt verktøy for å vurdere et selskaps kortsiktige finansielle helse. Særlig i bransjer med lange betalingsbetingelser, som bygg og anlegg eller dagligvare, kan dette tallet utgjøre en stor forskjell i kontantstrømmen.

Forstå Accounts payable days

For å forstå accounts payable days må du først vite hva leverandørgjeld er. Leverandørgjeld er penger selskapet skylder til leverandører for varer eller tjenester som allerede er mottatt, men ikke betalt. Denne gjelden er en kortsiktig forpliktelse og står på balansens gjeldsside. Når selskapet betaler, reduseres både leverandørgjelden og kontantbeholdningen.

Accounts payable days regnes ut ved å dele gjennomsnittlig leverandørgjeld på varekostnad (cost of goods sold, COGS) og multiplisere med 365 dager. Resultatet er et gjennomsnittlig antall dager. For eksempel: Hvis et selskap har 10 millioner kroner i gjennomsnittlig leverandørgjeld og en årlig varekostnad på 100 millioner kroner, blir regnestykket (10 / 100) * 365 = 36,5 dager. Det betyr at selskapet i snitt betaler leverandørene sine etter 36,5 dager.

Det er viktig å merke seg at tallet er et gjennomsnitt. I virkeligheten kan betalingsbetingelsene variere; noen leverandører får betalt etter 14 dager, andre etter 60. Nøkkeltallet gir likevel et nyttig helhetsbilde. For investorer er trenden over tid ofte mer interessant enn én enkelt verdi. Stiger tallet markant fra år til år, kan det være et tegn på at selskapet utsetter betalinger for å spare kontanter – noe som kan være strategisk, men også bekymringsfullt.

Hvordan fungerer Accounts payable days?

Beregningen av accounts payable days er grei, men forutsetter at du har tilgang til selskapets balanse og resultatregnskap. Formelen ser slik ut:

Accounts payable days = (Gjennomsnittlig leverandørgjeld / Varekostnad) × 365

Gjennomsnittlig leverandørgjeld finner du ved å summere leverandørgjeld ved starten og slutten av perioden, og deretter dele på to. Varekostnaden finner du i resultatregnskapet. For selskaper som ikke oppgir varekostnad separat (for eksempel enkelte tjenesteselskaper), kan man bruke driftskostnader som en tilnærming, men da blir tallet mindre presist.

Et konkret eksempel: La oss si at et norsk industriselskap, «Norsk Industri AS», har en leverandørgjeld på 15 millioner kroner ved årets start og 25 millioner ved årets slutt. Gjennomsnittet blir (15 + 25) / 2 = 20 millioner. Varekostnaden for året er 180 millioner kroner. Da blir accounts payable days = (20 / 180) × 365 ≈ 40,6 dager. Det betyr at selskapet i snitt betaler leverandørene etter omtrent 41 dager.

Hvordan tolker vi dette? Hvis bransjesnittet er 30 dager, betaler Norsk Industri AS senere enn konkurrentene. Det kan skyldes at de har forhandlet frem bedre betalingsbetingelser, eller at de utsetter betalinger fordi kontantstrømmen er stram. For å avgjøre hva som er tilfellet, må du se på andre forhold som kontantstrøm fra drift, rentedekningsgrad og utviklingen i kundefordringer.

Historisk bakgrunn

Bruken av nøkkeltall som accounts payable days har røtter tilbake til tidlig på 1900-tallet, da amerikanske banker begynte å analysere regnskaper systematisk for å vurdere kredittverdighet. Etter hvert som aksjemarkedet vokste, tok også investorer i bruk slike forholdstall for å sammenligne selskaper. I Norge ble regnskapsanalyse for alvor utbredt på 1970- og 80-tallet, i takt med at Oslo Børs fikk flere noterte selskaper og investorene ble mer profesjonelle.

Accounts payable days som eget begrep ble standardisert gjennom lærebøker i finansiell analyse og senere via internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). Før IFRS var det større variasjon i hvordan selskaper presenterte leverandørgjeld, noe som gjorde sammenligninger vanskelig. I dag er definisjonen mer ensartet, men det er fortsatt forskjeller i hvordan varekostnad rapporteres – spesielt mellom handels- og produksjonsbedrifter.

I nyere tid har fokuset på kontantstrøm og arbeidskapitalstyring økt, blant annet som følge av finanskrisen i 2008. Selskaper som klarte å holde accounts payable dager høye uten å skade leverandørforhold, ble sett på som effektive. Samtidig har teknologiske løsninger som automatiserte faktureringssystemer gjort det lettere å følge opp betalinger, noe som påvirker hvordan tallet utvikler seg.

Praktisk eksempel

La oss ta utgangspunkt i et fiktivt norsk dagligvareselskap, «Norsk Mat AS». Dagligvarebransjen er kjent for lave marginer og stor vekt på arbeidskapitalstyring. Norsk Mat AS har følgende tall for 2023:

  • Leverandørgjeld 1. januar 2023: 40 000 000 NOK
  • Leverandørgjeld 31. desember 2023: 60 000 000 NOK
  • Varekostnad 2023: 500 000 000 NOK

    • Gjennomsnittlig leverandørgjeld = (40 000 000 + 60 000 000) / 2 = 50 000 000 NOK Accounts payable days = (50 000 000 / 500 000 000) × 365 = 36,5 dager

    Dette betyr at Norsk Mat AS i gjennomsnitt betaler leverandørene sine etter 36,5 dager. Sammenligner vi med bransjesnittet på 40 dager, betaler selskapet noe raskere enn konkurrentene. Det kan være et bevisst valg for å oppnå bedre innkjøpsbetingelser eller for å sikre gode relasjoner med viktige leverandører.

    For å sette tallet i perspektiv, kan vi se på et annet fiktivt selskap i samme bransje, «Konkurrenten AS», som har accounts payable days på 50 dager. Forskjellen på 13,5 dager utgjør mye i kroner: Med en varekostnad på 500 millioner betyr én dags utsettelse omtrent 1,37 millioner kroner i frigjort kontanter. Over et år kan Konkurrenten AS ha 18,5 millioner kroner mer tilgjengelig enn Norsk Mat AS, men de risikerer også å bli oppfattet som en treg betaler.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler:

  • Gir et raskt bilde av selskapets betalingspraksis og likviditetsstyring.
  • Enkelt å beregne med data fra årsregnskapet.
  • Nyttig i kontantkonverteringssyklusen for å vurdere total arbeidskapital.
  • Kan avsløre endringer i forhandlingsstyrke eller økonomisk press.

    • Ulemper:

  • Tallet kan variere mye mellom bransjer, så direkte sammenligning på tvers av sektorer er misvisende.
  • Påvirkes av engangshendelser som store innkjøp eller endring av regnskapsprinsipper.
  • Gir ikke informasjon om betingelsene; et selskap kan ha 60 dagers betalingsfrist, men likevel betale etter 30 dager.
  • Kan manipuleres ved å utsette betalinger mot slutten av året for å få tallet til å se høyere ut.
  • Tar ikke hensyn til sesongvariasjoner; et selskap med høy aktivitet i desember kan få et skjevt bilde.
For investorer er det viktig å bruke accounts payable days sammen med andre nøkkeltall og ikke trekke bastante konklusjoner basert på én enkelt verdi. En grundig analyse inkluderer gjerne utviklingen over flere år og en sammenligning med nærmeste konkurrenter.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høye accounts payable days er alltid dårlig. Sannheten er at høye dager kan være et tegn på god forhandlingsstyrke – selskapet har klart å forhandle frem lange betalingsbetingelser. Men det kan også indikere likviditetsproblemer. Derfor må du alltid sjekke kontantstrømmen og om selskapet betaler i tide eller overskrider frister.

Misforståelse 2: Lave dager er alltid bra. Rask betaling kan styrke leverandørforhold og gi rabatter, men det binder også opp kontanter som kunne vært brukt til investeringer. I en periode med høy inflasjon kan det være smartere å betale sent for å beholde pengenes kjøpekraft.

Misforståelse 3: Accounts payable days er det samme som kredittid. Kredittid er den avtalte betalingsfristen, mens accounts payable days er det faktiske gjennomsnittet. Selskapet kan ha 30 dagers kredittid, men likevel betale etter 45 dager i snitt – noe som kan føre til purringer og tapte relasjoner.

Misforståelse 4: Tallet er mest relevant for store selskaper. Også små og mellomstore bedrifter har nytte av å følge med på accounts payable days. For en gründer som vurderer å investere i en aksje, kan dette tallet avsløre om selskapet har kontroll på likviditeten.

Oppsummering

Accounts payable days er et sentralt nøkkeltall for å forstå hvordan et selskap styrer betalingene til sine leverandører. Tallet beregnes enkelt ut fra leverandørgjeld og varekostnad, og uttrykkes i dager. For investorer gir det verdifull innsikt i selskapets likviditetsstyring, forhandlingsstyrke og potensielle risikoer.

Husk at tallet aldri bør tolkes isolert. Sammenlign med bransjesnitt, historiske data og andre arbeidskapitaltall som kundefordringer og lagerdager. En stigende trend kan være positiv dersom den skyldes bedre betingelser, men negativ dersom den skyldes betalingsproblemer.

Ved å inkludere accounts payable days i din analyseverktøykasse, får du et mer nyansert bilde av selskapets finansielle helse. Det er et lite, men viktig puslespillbrikke i den helhetlige vurderingen av en aksjeinvestering.